Må vi ofre naturen for å redde klimaet?

vandvik

6. februar 2019, dag 0 på bærekraftskonferansen i Universitetsaulaen. Spørsmålet som henger i luften er «Må vi ofre natur, biologisk mangfold og ta risiko for å få kontroll på klimagassutslippene». Jeg er snart 38 år, ikke gammel, men samtidig voksen nok til å ha vært med på en del seminarer og fagdager. Få har føltes viktigere enn denne – hvorfor er det da halvfullt?

Tore Furevik fra Bjerkenessenteret åpner og plasserer skapet akkurat der det må stå – midt i rommet. Menneskene har snart en geologisk epoke oppkalt etter seg – våre utslipp av CO2 korrelerer med global temperaturøkning. Juryen er tilbake for lengst og det er på tide å handle. Selv om bildet som males er noe grimt så løfter man også frem positive takter fra politisk hold nylig som forhåpentligvis bærer bud om at vi kan få en debatt om klima i Norge som inkluderer vår klimaprofittering.

 

Vi lærte om tysk og til og med kinesisk energistrategi og atkomkraft ble også gravlagt som en løsning i morgendagens energisystem av Miranda Schreurs fra Teknisk Universitet München. Miranda hadde også noen interessante input i forhold til debatten rundt landbasert vindkraft i Norge. Hun argumenterte for at Norge fremdeles har mye å gå når det gjelder energieffektivisering og at vårt beste bidrag til å løse klimakrisen burde være å benytte vårt fremste fortrinn. Som ironisk nok er bygget opp som et overskudd av problematferden vi nå strever med å løse, Oljefondet. Bruke ressursene våre til å utvikle batteriteknologi og digitaliseringsløsninger som fremmer fleksibilitet og reduserer makslast. Dette ville være løsninger som kunne spille en essensiell rolle i morgendagens energisystem. Uavhengig av om du er i Bergen eller Belfast.

 

«Small is beautiful» 

 

Minner Mathis Kaiser oss om når han beskriver den eventyrlige utviklingen i fornybarproduksjonen i Tyskland. Han fremhever det lokale eierskapet til utbyggingene som helt fundamental i forhold til sosial aksept. Vi var også innom Insectageddon med Jeroen van der Sluijs som kunne forklare bakgrunnen til at jeg to dager senere fikk et informasjonsvarsel fra Miljødirektoratet om at det inviteres til det første pollinatorforumet i Oslo 12. mars 2019. Forumet ble lansert i den nasjonale pollinatorstrategien. Jeroen forklarte også risikomigrasjon på en fortreffelig måte, altså vår evne til kompartmentalisering er så effektiv at vi løser ett problem og skaper et annet. Igjen og igjen.

 

Vigdis Vandvik forklarte oss i utvetydige vendinger at man ikke kan godta at naturen ofres for å berge klimastumpene. Å jobbe med naturen er den eneste måten å løse utfordringen på. Vi må bruke arealene våre bedre gjennom å optimalisere areal for flere bruksområder vil vi øke robustheten og dermed ogspå «klimasikre» oss bedre. Vandvik peker også på Naturpanelets rapport hvor man viser til at restaurering av jordsmonn er et usedvanlig klokt tiltak som både vil fremme naturmangfold og karbonbinding. Et annet viktig aspekt som ble løftet frem var at natur virker forskjellig og at løsninger må være forankret i kunnskap om lokale og regionale forhold.

 

Heldigvis er man ikke avhengig av mitt sammendrag her, hele seansen ble filmet og kan sees igjen her:

https://youtu.be/_2zY7j98h_A?t=219 

 

Spoiler alert - Svaret er nei. Selvsagt skal vi ikke ofre det som er igjen av natur for å berge klima!