2018 oppsummert - Vind og vann fra kyst til land

IMG_4328_Tellenes T2

2018 ble et spennende år for FNF Trøndelag. Etter vel gjennomført regionreform og en nyansettelse i løpet av første kvartal, ble det fullt fokus på nye FNF Trøndelags hovedformål resten av året.

Areal- og friluftslivskonfliktene i Trøndelag er i stor grad preget av økt oppdrettsvirksomhet, kraftutbygging og motorferdsel i utmark. 2018 var ikke et unntak, og FNF Trøndelag har levert høringsuttalelser til arealplaner, kommunedelplaner, lokalitetsklareringer for oppdrett samt flere innspill til andre regionale og lokale planer. Siste halvdel av året ble i stor grad preget av en «nasjonal ramme for vindkraft» som er under utarbeidelse av NVE. I dette arbeidet er store deler av Trøndersk natur pekt ut som gunstige for utbygging, noe medlemmene i forumet har vært tydelige på at truer kjernevirksomheten deres og derfor må prioriteres av FNF. Spesielt i lys av at en omfattende utbygging allerede pågår, samt at flere prosjekter er gitt konsesjon og starter utbygging i 2019.

 

Utvalgte saker fra 2018 


Under utarbeidelsen av en kommunedelplan for naturmangfold i Hemne anmodet FNF Trøndelag om at det måtte avsettes en tilskuddspott for naturkartlegging som kunne benyttes av skoler, lag og foreninger. Dette fikk vi gjennomslag for. I Trondheim er en årelang føljetong om massedeponier enda ikke avklart. FNF leverte en sterkt kritisk uttalelse som fokuserer på å bevare den viktige Leinstrandkorridoren som går gjennom planområdet for Lerslia massedeponi, samt viste til mulige konflikter knyttet til vannforskriften. I vannreguleringssaker i Heimsvatnet (Hemne) og Langsteinelva (Stjørdal) har FNF spilt inn at vannøkologiske hensyn må bli tatt, spesielt med fokus på bekkene som gyteområder for truet sjøørret, men også for å sikre at reguleringshøyder ikke ødelegger for både hekkende vadefugl og rekreasjonell opplevelsesverdi (for eksempel fritidsfiske). En annen viktig vannreguleringssak var en begrenset høring ifm Olje og Energidepartementets klagebehandling av regulering av Prestfossan i Garbergelva (Selbu). Denne er enda ikke avklart, men FNF deltok på befaring med OED, og viser til både naturmangfoldloven, rødlisten og sunn fornuft når et av de få gjenværende Trønderske vassdragene skal legges i rør. På kysten har vi jobbet en del en kystsoneplan i Namdal, hvor medvirkning i planprosess og helhetlig, interkommunal forvaltning var et fokusområde. I tillegg er vi skeptiske til den utstrakte bruken av «flerbruksformål» når sjøareal blir avsatt i arealplanen da dette gir liten forutsigbarhet. FNF er bekymret for utviklingen til laks- og sjøørretstammen i fylket, og vil fortsette å gjøre vårt for at levevilkårene bedrer seg og bestandsutviklingen snur. I kommuneplanens arealdel på Frøya fikk FNF gjennomslag for å avsette et natur- og friluftsområde rundt Titran. I motorferdselsaker fikk FNF gjennomslag for sitt ønske om å ikke tillate en sammenkobling av Lierne og Røyrvik rekreasjonsløyper. I Holtålen kommune leverte vi også et solid faktagrunnlag for hvorfor de foreslåtte traseene ikke var ønskelige.

 

«Nasjonal ramme for vindkraft på land» ble fort en prioritert oppgave da medlemmene forsto omfanget. I første omgang arbeidet FNF-administrasjonen tett med medlemmene for å avdekke hvilke viktige friluftslivsområder som var kartlagt, og hvilke områder som var ekstra sårbare. Dette resulterte i et stort dokument (se fanen «uttalelser»), hvor det ble vist til viktige områder i fylket, samt oppfordret til at arbeidet med rammeverket ble stoppet inntil grundigere medvirkning var sikret og konsekvensene av eksisterende inngrep var belyst. Etter dette startet arbeidet med å informere medlemmer av organisasjonene, og danne allianser med parter som deler vårt syn. Dette har resultert i flere kronikker fra medlemmene, radioinnslag og et økt kunnskapsnivå hos medlemmene og administrasjonen.