Artene forsvinnelse

Utsyn Blåmanen 29102017 NR

Artene forsvinner, og vi vet hvorfor. Mennesker tar for mye plass. Norge er i en situasjon hvor vi fremdeles har forholdsvis store områder igjen med intakt natur. Men også hos oss er mangfoldet truet av arealendringer. Stortinget bestilte i mai 2016 en forsterket innsats i arbeidet med et økologisk grunnkart for Norge med naturtyper, arter og landskapstyper.  Det trengs, men hva betyr det egentlig og hvordan vil et slikt verktøy bidra til en bedre forvaltning? 

 

Mer kunnskap = bedre forvaltning? 
15. mars inviterer Forum for Natur og friluftsliv til seminar om temaet i Litteraturhuset i Bergen.  Det økologiske grunnkartet skal beskrive mangfoldet og kartfeste det. Naturmangfold favner ulike nivå fra landskapstyper i en region til genetisk mangfold hos kråkebestanden med soveplass langs Ortuvatnet. Kunnskap som skal inngå i det økologiske grunnkartet er under oppseiling. Kunnskapsoppbyggingen er viktig, betimelig, og en forutsetning for det uttalte målet om en kunnskapsbasert forvaltning. Men er det nok? 

 

 

Løsningene må finnes innenfor naturens rammer 
Vi vet at vi må takle to utfordringer samtidig. Hvordan vi forholder oss til menneskeskapte klimaendringer og tap av naturmangfold vil bestemme hvilken verden barna våre vil overta. Det er til og med en tredje utfordringen som tidligere kunnskapsminister Isaksen ventilerte om på sosiale medier nylig, hva skal vi leve av dersom alt skader naturen eller klima? Det er så enkelt at dersom vi skal lykkes med å begrense menneskeskapte klimaendringer og tap av naturmangfold så har vi ikke anledning til å fortsette å løse slike problem ved å skape nye. Ny næring må levere innenfor rammene som er gitt av klima-, natur- og miljøhensyn.  

 

 

Et eksempel på  problemflyttetango bedrives i disse dager når Norges vassdrags- og energidirektorat ferdigstiller rammen for utbygginger av landbasert vind i våre gjenværende, større, sammenhengende naturområder. I et slikt scenario introduserer vi industri i intakt natur med åpenbare og irreversible konsekvenser for landskap, naturtyper og arter mot et bidrag i fornybar kraft som kan benyttes til noe fornuftig. Det er en dårlig byttehandel. 

 

 

Hvordan sikre at kunnskapsløftet faktisk løfter forvaltningen  
Er det egentlig kunnskap som mangler? Eller er det prioritering eller menneskets iboende manglende risikoforståelse for tålmodige farer. For noen år siden var jeg på seminar innen helse, miljø og sikkerhet. Rett før pausen hadde en innleder snakket engasjert om risikostyring. Da jeg minutter senere tente opp en røyk utenfor sammen med flere konferansedeltakere – klarte jeg ikke å la være. «Er det noen flere som føler at man har et litt uavklart forhold til risiko?» Stillhet, pinlig stillhet. Vi vet vi tar for mye plass, men vi velger å gjøre veldig lite med det. 

 

 

Økologisk grunnkart vil gi oss mer kunnskap om utbredelse, mangfold og tilstand i norsk natur, og mer kunnskap om hvordan den virker. Der starter løsningen for alle de tre utfordringene – det starter med naturen. Vi klarer ikke å løse klimautfordringen eller skape samfunn som fungerer over tid hvis vi ikke klarer å finne de smarte løsningene -innenfor rammene som naturen setter. Den 15. mars kan du bli med å lære og diskutere naturkartlegging, ulike metoder, og hvordan dette bør og vil endre forvaltningen vår av naturen. 

Blir du med Torbjørn? 

 

Oppdatert program & påmelding: bit.ly/fnfprogram