Grønn flomsikring

Oppover Lågen ved Sel

Natur- og friluftslivsorganisasjonene i Forum for natur og friluftsliv Oppland har sendt inn høringsuttalelse til fylkeskommunen i forbindelse med planprogram for regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag.

 

Planområdet har betydelige verdier for natur- og friluftslivsinteressene – i følge Fylkesmannen i Oppland er hovedvannstrengen i Gudbrandsdalslågen med Otta det vassdrag som representerer de største vannrelaterte verneverdier av naturfaglig art i Oppland. Vassdraget er stort og variert, noe som gir et sammenhengende vannsystem med stor variasjon i naturtyper og biotoper som f.eks. leve- og gyteområder for ulike fiskearter.

 

Varslede klimaendringer vil sannsynligvis gi hyppigere og større flomproblemer. Potensialet for flom i Lågen er i tillegg stort. Vi mener at tidligere flomsikringstiltak i Lågen har gitt effekt, men å gjennomføre tiltak for fullstendig å unngå storflom ikke vil være mulig. I Lågen bør man isteden akseptere at de flomutsatte arealene ikke skal tilrettelegges for nye byggearealer. Der det er jordbruksarealer bør man leve med at avlingene går tapt i blant og samtidig vurdere om noen flomutsatte arealer bør tilbakeføres til våtmark og elvesletter.

Natur- og friluftslivsorganisasjonene i Forum for natur og friluftsliv Oppland har sendt inn høringsuttalelse til fylkeskommunen i forbindelse med planprogram for regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag.

 

Planområdet har betydelige verdier for natur- og friluftslivsinteressene – i følge Fylkesmannen i Oppland er hovedvannstrengen i Gudbrandsdalslågen med Otta det vassdrag som representerer de største vannrelaterte verneverdier av naturfaglig art i Oppland. Vassdraget er stort og variert, noe som gir et sammenhengende vannsystem med stor variasjon i naturtyper og biotoper som f.eks. leve- og gyteområder for ulike fiskearter.

 

Vi vil gi vår støtte til en av planarbeidets viktigste målsetninger: «Bidra til økt sikkerhet for samfunnet mot skred- og flomskader samtidig som vann, natur- og friluftsverdiene ivaretas.»

 

Vi mener planarbeidet for å ivareta alle disse hensyn må ha spesiell fokus på å legge til rette for naturlige «grønne» flomdempende tiltak med – «punkt 10.3.3 Restaurering av vassdrag»: «Dette kan for eksempel være å vedlikeholde flomløp og evjer eller se på muligheter for tilbakeføring til naturtilstand for kanaliserte elver, lukkede bekker og flomløp. I elver som er mer eller mindre kanaliserte, kan vannhastigheten bli stor og føre til erosjon, samt skape problemer nedstrøms. Det kan i ulike tilfeller være behov for å fjerne sikringstiltak avhengig av hvilken funksjon sikringstiltaket har og hvordan arealene brukes. Nedbygging av flomverk vil kunne føre til at flomvannet finner veien ut på flomslettene og slik at man kan oppnå en demping av flommen.»

 

EU-kommisjonens «Blueprint to safeguard Europe’s Water Resources» er nyttig og retningsførende i dette arbeidet. Der legges det mye vekt på "grønn" infrastruktur med naturlig flomdemping i stedet for "grå" med bruk av kanalisering og flomverk i flomsikringssammenheng. Vi mener at høringsutkastets punkt «Eksempler på andre typer tiltak» er viktig og at dette må utredes sammen med viktig kunnskapsinnhenting gjennom planarbeidet.

 

Varslede klimaendringer vil sannsynligvis gi hyppigere og større flomproblemer. Potensialet for flom i Lågen er i tillegg stort. Vi mener at tidligere flomsikringstiltak i Lågen har gitt effekt, men å gjennomføre tiltak for fullstendig å unngå storflom ikke vil være mulig. I Lågen bør man isteden akseptere at de flomutsatte arealene ikke skal tilrettelegges for nye byggearealer. Der det er jordbruksarealer bør man leve med at avlingene går tapt i blant og samtidig vurdere om noen flomutsatte arealer bør tilbakeføres til våtmark og elvesletter.

 

På bakgrunn av dette vil vi nevne relevant informasjon fra HYDRA, forskningsprogrammet om flom fra 1995 med bakgrunn i de store og hyppige flommene i Europa, Asia og USA det siste tiåret. Aktuelle momenter:

 

«…Menneskelige inngrep i vassdrag og nedbørfelt kan påvirke både størrelse og hyppighet av flommer, og ha betydning for omfanget av flomskader og hvilke typer effekter flommer gir, både lokalt og i vassdraget som helhet.

 

…Raskere flomkulminasjon (flomtopp) etter bygging av flomverk er en mer betydelig effekt, og vil gi mindre tid til flomberedskapsarbeid.

 

…Litteraturstudier har vist at reguleringsinngrep og flomsikringstiltak tett inntil elvers hovedløp har resultert i betydelig negative miljøeffekter ved å endre strømhastigheter, habitatdiversitet og kontakten mellom elveløp og elveslette.»

 

Det arbeides nå også med flere planer om vegutbygging og vannkraftverksutbygging i Lågen med Ottaelva. Etter vårt syn er det svært viktig at alle disse planlagte inngrepene sammen med skred- og flomsikringtiltak vurderes under ett og ikke enkeltvis. En bit for bit-utbygging av vassdraget vil på flere måter være svært uheldig, og det vil være stikk i strid med vanndirektivets mål om helhetlig vassdragsforvaltning. Hver for seg vil disse utbyggingene kunne gi store negative konsekvenser for naturmangfold og friluftsliv. Sumvirkningene av alle de planlagte inngrepene vil trolig kunne bli svært omfattende.