FnfAgderAktuelt › Diskuterte kommunenes dispensasjonspraksis rundt bålet i strandsonen

Diskuterte kommunenes dispensasjonspraksis rundt bålet i strandsonen

Tirsdag 8.september inviterte organisasjonene i FNF Agder fylkespolitikere til politisk bålsamtale. Anledningen var Friluftslivets uke, og temaet var arealutfordringene i Agder med vekt på mulige konsekvenser av regjeringens forslag om endringer i Plan- og bygningsloven. Rundt bålpanna, i flotte omgivelser på svabergene på Odderøya, møtte seks fylkespolitikere representanter fra natur- og friluftslivsorganisasjonene i Agder.

Tor Punsvik innledet med å vise til rapporten FNs naturpanel kom med i fjor, der arealinngrep og omdisponering av landskap gis et hovedansvar for trusselen mot det biologiske mangfoldet. Deretter viste han til regjeringens forslag om å endre Plan- og bygningsloven slik at kommunene lettere kan dispensere fra arealplan, på tross av Riksrevisjonen og forskernes råd om å styre gjennom plan. Dette satte rammen for samtalen rundt bålpanna og kveldens store spørsmål – hva mener fylkespolitikerne om en større frihet for kommunene til å gi dispensasjon fra arealplanen?

Steinar Bergstøl Andersen (FrP) advarte om at strenge arealplaner vil gi flere dispensasjonssaker. Han viste til Blindleia og Skippergata som gode eksempler på at bebyggelse i strandsona skaper miljø langs kysten, og at vi må kunne tillate dette enkelte steder. Fylkesordfører Arne Thomassen (H) fulgte opp med eksempler på tiltak i strandsonen som burde vært unødvendig å søke dispensasjon for, som å sette opp en flaggstang på strandeiendom. Lokal bestemmelse er viktig. Det må legges til rette for både turisme og hyttebygging i enkelte områder. Nå er det viktigst å løfte blikket og legge søkelys på de globale utfordringene. Beate Marie Johnsen (V) mente at det var viktig å følge arealplanen, da den er godt gjennomarbeidet gjennom planprosessen. Både organisasjoner, politikere og private er med og bidrar i den. Områder som Lista ville sett ganske annerledes ut i dag om ikke fylkesmannen hadde fulgt med og gitt innsigelser på kommunens dispensasjoner. Mirell Høyer-Berntsen (SV) sa at planer sikrer demokratiet gjennom muligheten for å medvirke i planarbeidet. Arealplanen er viktig for å sikre naturverdiene som gir livskvalitet og attraktive regioner. Ekspropriasjon, som ofte blir konsekvens av dispensasjoner eller omgjøring planformål, er noe av det mest inngripende tiltaket man kan utsette innbyggere for. Det er også viktig at fylkesmannens tilsynsrett styrkes, slik at planene følges. Arealplaner gir forutsigbarhet og tar hensyn til de mange, ikke de få. Fylkespolitikken gir mulighet til å tenke helhet. Gro Bråten (Ap) sa hun var negativ til de foreslåtte endringene i Plan- og bygningsloven. Ved å gjøre det lettere for kommunene å gi dispensasjon fra arealplan, vil det bli beinhardt å være lokalpolitiker og vanskelig å si nei i slike saker. Styrken med reguleringsplaner er at alle får muligheten til å bli hørt, med gode prosesser kontra dispensasjonssaker der kun partene blir involvert. Rune André Sørtveit Frustøl (Krf) mente det var viktig å styrke kommunenes selvstyre da det er de som kjenner sine arealer best. Men han var også enig i at presset på lokalpolitikerne kan bli stort dersom det blir større dispensasjonsfrihet.

Bjørn Andersen-Steinsland (DNT Sør) viste til hvilke muligheter urørt natur har, og spurte hva politikerne tenkte om å utvikle Agder som en naturbasert reiselivsdestinasjon, og hva de tenkte hva innlandskommunene skal leve av de neste tiårene. Gro Bråten viste til Valle og UNESCOS verdensarvliste, og betydningen dette kan ha for reiselivet. Reiselivet må også styrkes i kystområdene. Hun advarte samtidig mot den turismen man har fått i Geiranger. Sesongdestinasjoner må utvikles til å bli helårsdestinasjoner, det vil føre til større økonomisk vekst i kommunene. Det må også satses mer på integrering i friluftslivet – for å kunne bruke naturen kreves kunnskap. Peder Johan Pedersen (Naturvernforbundet) minnet om alle de planlagte arealinngrepene som kan ødelegge for Agder som reiselivsdestinasjon, og at vi har et mye større ansvar nå enn tidligere for å ta vare på den naturen som er igjen. Beate Marie Johnsen viste til at kunnskap er viktig for politikerne for å kunne ta de rette avgjørelsene. Her har organisasjonene også et ansvar for å gi informasjon og opplyse, slik at politikerne får et bedre kunnskapsgrunnlag. Arne Thomassen foreslo at organisasjonene tar kontakt med gruppelederne i de forskjellige partiene for å opprette kontaktlinjer til politikerne. Per Thomas Skaanes (DNT Sør) viste til hvor viktig det kan være å spre folk til flere turmål, ikke bare til de stedene Instagram-bildene tas fra, for det fører til stor naturslitasje enkelte steder. Derfor er det også viktig å ivareta mer natur. Mirell Høyer Berntsen sa at dette gir muligheter for arbeidsplasser og bærekraftig vekst i kommunene. Strategi, visjon og plan. Videre sa hun at vern er en av de beste investeringene man kan gjøre for fremtiden. Og så sa hun at man heller ikke må glemme at administrasjonen i kommunene og fylkeskommunene er fagfolk med stor kunnskap politikerne må lytte til. Steinar Bergstøl Andersen nevnte at Agder først og fremst må markedsføres som helårsdestinasjon for Skandinavia for å unngå problemene turisme har medført andre steder i Norge. Det må også gjøres mer for å bevare turområder, og viste til FrPs forslag om at Regionplan Agder 2030 skal utelukke utbygging av ny landbasert vindkraft. Rune André Sørtveit Frustøl (Krf) viste til hvor viktig digitale kart og informasjon om turområder hadde vært under korona-nedstengningen. I den nye fylkeskommunen burde man videreføre at en større prosentandel av spillemidlene må gå til friluftslivsanlegg. Grete Cecilie Hansen (4H) trakk fram hvor viktig naturområder er for aktivitetene de har i 4H. Bjørn Andersen-Steinsland fikk siste ordet i samtalen, og oppfordret politikerne til å finne incentiver til kommunene slik at de kan leve med vern.