Etter å ha blitt invitert til Arendal av FNF Agder, deltok FNF Buskerud for første gang på Arendalsuka 2022. En uke fylt med mye kunnskap, og dialog med gamle og nye bekjentskaper.

Uken har vært lærerik og vi sitter igjen med mye input. Det gleder oss stort at natur og klima var høyt prioritert på mange av arrangementene til Arendalsuka, og at dette er et tema som preger alle bransjer. Se vår oppsummering av arrangementene vi deltok på under.

Det har også vært svært hyggelig å hilse på flere av organisasjonene våre, og fått nye bekjentskaper.

FNF Buskerud var på Arendalsuka kun onsdag og torsdag, og deltok blant annet på følgende arrangementer (kort oppsummert):

Blir naturen kun en kulisse?

Arrangement av Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Hva mener vi egentlig med vern og hvor omfattende skal vernet være?
I panelet var Sveinung Rotevatn (V), Stein Erik Lauvås (Ap), Marte Rostvåg Ulltveit-Moe (MDG) og Espen Farstad (NJFF). Innledning ved Eldar Berli, generalsekretær i NJFF. Ordstyrer: Line Lillebø Osfoss, politisk rådgiver i NJFF.

Stikkord fra debatten:
NB: Ikke ordrette sitater

Debatten gikk mye på hvor mye av naturen skal vi verne, og skal det være lov å bedrive jakt- og fiske i verneområder.

I dag foregår det økt vern av natur i Norge. Det er alle enige i at er bra, men måten vi verner på diskuteres:

Det du er en del av, vil du også ønske å ta vare på. Vi må verne om naturen, men ikke sånn at folk ikke kan bruke den.

Stein Erik Lauvås (Ap)

Når kan man hindre jakt og fiske i verneområder? Verner vi bare natur hvis det ikke koster oss noe?

Mer vern sørger for mindre utbygging av hus, veier og hytter. På den måten sikrer vi natur- og friluftslivsområder.

Sveinung Rotevatn (V)

Når vi verner ti prosent av skogen så hjelper ikke det når vi bedriver flatehogst på de resterende nitti prosent.

Espen Farstad, NJFF.

MDG vil etablere et verneområde hvor jakt og fiske ikke skal være tillatt.

Bakgrunnen for det punktet i verdiprogrammet som jeg var med på å vedta, det er jo at vern i Norge er ganske slappe greier. Vi har vernede vassdrag som overkjøres av motorveg. Ramsa- områder som blir byttet ut med idrettsanlegg og veg. Det er lov å tråle i Raet nasjonalpark. Vårt parti ønsker at naturen som er vernet skal ha sterkere beskyttelse. Det handler ikke om at alle verneområder og alle nasjonalparker skal ha forbud mot jakt- og fiske. Men hva vil skje om vi har områder uten jakt- og fiske? Vi ønsker å teste det, forske på det, og se hva som skjer om vi gjør det forbudt å jakte og fiske i enkelte områder. Det tror jeg ville være bra for naturen, og for jakt og fiske i det lange løp.

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe (MDG)

Glassklokke-vern: Vi har en involverende naturforvaltning i Norge. Myndighetene setter rammer for hvordan vi skal bruke naturen, grunneierne har en stor del av ansvaret særlig innenfor jakt og fiske. Og brukerne har en helt tydelig rolle som jegere og fiskere. Folk deltar, friluftslivet er egalitært. Dette skal vi ta vare på. Vi ser det er et press på naturen. Det er en klimakrise, og det er en naturkrise. Det er en nedgang på tretti prosent fugler i fjellet, vi ser et press på naturen. Bit-for-bit- nedbygging. NJFF ønsker å ta vare på naturen på en bærekraftig måte. Er det ikke bærekraftig, så kan ikke vi høste av den. Vi ønsker også mer vern, men vi ønsker at mennesker skal være en del av det vernet. Det vi kaller et glassklokkevern, betyr at vi utestenger mennesker fra området. Det er feil, og det er naivt. Vi har testet ut jakt- og fiskeforbud. Vi klarer ikke å måle noe effekt av dette. Det foregår i dag et økt vern. Vi skal ha sterkere skogvern, og vi skal verne tretti prosent av arealene våre. Da må vi sørge for at folk ikke ekskluderes. Alt vilt er fredet i Norge. Vi åpner opp for høsting for det vi vet tåler en høsting. Vi høster på best mulig kunnskapsgrunnlag slik at vi ikke belaster bestandene unødvendig. Å tre et glassklokkevern over dette, nuller jo ut disse gode systemene som vi har for å for å ivareta fisk og vilt også i verneområdene, derfor er det skummelt. Også er det et paradoks. Hvis vi ikke skal høste av det naturen gir oss i disse store verneområdene, m vi hente matressursene et annet sted. Det betyr i butikken, og mer industrielt dyrehold. Vi ønsker å ivareta fisk og vilt også i verneområder. Vi driver en kortreist bærekraftig høsting av det naturen produserer, selv i verneområder. Ikke hindre oss i det.

Espen Farstad, NJFF.

Opptaket fra arrangementet kan dere se på NJFF sin Facebook- side her.

Naturavtalen: Hvordan skape verdi uten å gå løs på naturen?

Arrangør: Deloitte.

Naturen er i ferd med å forsvinne og tapet av natur innebærer økt risiko for næringslivet og bedriftene som er avhengig av den. Økt fokus på naturtap internasjonalt, blant annet gjennom den kommende Naturavtalen, og nasjonalt vil bety større forventinger og krav til bedrifter.

Hvordan kan næringslivet skape verdi fremover, uten å skade naturen? Og ikke minst; hva kreves av myndigheter og næringslivet for å gjøre det lønnsomt å bruke naturen?

En spennende samtale/ debatt mellom Espen Barth Eide, Klima- og miljøminister (Ap), Anders Magnus Løken, Leder for klima- og bærekraftstjenester, Deloitte, Øystein Ingdahl, CMO, Deloitte, Karoline Andaur, CEO, WWF Verdens naturfond, Idar Kreutzer, CEO, Finans Norge, Elisabeth Grieg, Deleier, Grieg-gruppen og Aksel Mjøs, Leder / førsteamanuensis, Naturrisikorutvalget / NHH.

Fem punkter nærngslivet må fokusere på fremover. Det er: Overgang til fossilfrie energikilder, minimere arealet vi bruker, gjenopprette havets helse, eliminere avfall og gjenoppfylle suksess. Hva er det som gjør at en bedrift lykkes? Hvis du spør milleniums-generasjonen i dag så sier over femti prosent av dem at en bedrifts formål ikke bare primært er å tjene penger, det er å beskytte samfunnet og bevare miljø.

Anders Magnus Løken, Leder for klima- og bærekraftstjenester, Deloitte.

Vi har allerede brukt for mye natur. Nå må vi også restaurere natur. Alle snakker om å bevare regnskogen. Men visste du at den boreale skogen tar opp mer CO2 en de tropiske regnskogene? Boreal skog inneholder det største karbonlageret på land, både globalt og i Norge. 

Karoline Andaur, CEO, WWF Verdens naturfond.

Naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen. De to forsterker og forverrer hverandre, men de er ikke identiske. Det er utrolig viktig nå som vi faktisk har tenkt å løse klimakrisen, at vi tenker på å gjøre det på en sånn måte at vi også løser naturkrisen. Vi har etterhvert begynt å telle utslipp, og da teller vi altså tonn CO2 og metan og andre klimagasser, og det er relativt rett i regnemodellen, men som kjent ikke så lett å fjerne dem. Men vi er nødt til å også regne på natur. Og det er vanskelig. Derfor har vi bedt kloke folk om å lage et naturrisikoutvalg som skal se på hvordan vi kan forstå det, og da er Naturavtalen det internasjonale rammeverket som gjør at vi i fellesskap skjønner at vi forstår at vår natur er alles natur, og at nasjonal suverenitet skal respekteres, men også utnyttes til alles felles beste. Og jeg er litt bekymret for hvordan det ligger an nå i dette arbeidet internasjonalt.

Espen Barth Eide, Klima- og miljøminister (Ap).

Hele debatten ble streamet, og kommer etterhvert her (Deloitte).

Naturkrisen – kommer til et sted nær deg!

Arrangert av Sabima.

Vi trenger naturen, til mat, medisiner, energi, klær og rekreasjon. Naturen gir oss tjenester som pollinering, stabilt klima, nedbør, flomregulering og jordsmonn. Naturen er selve livsgrunnlaget vårt, men naturen er i krise slik det internasjonale Naturpanelet har dokumentert. Planter og dyr forsvinner tusen ganger raskere enn normalt, noe som svekker økosystemtjenestene – naturgodene – vi er avhengige av. Naturkrisen skyldes først og fremst at vi mennesker forbruker for store arealer og slik ødelegger artenes levesteder. 

Mange er enig i alt dette. Likevel opplever vi at natur bygges ned, ofte som summen av en rekke enkeltvedtak om utbygging, av energi, veier, hytter og annet. Og samfunnet trenger veier, energi, hytter og annet. Kommuner og lokalsamfunn ønsker utvikling.

På hvilken måte bør vi møte naturkrisen nasjonalt? Hvordan kan vi ta vare på natur og utvikle samfunn samtidig?

Debattpanel med Kathrine Kleveland, stortingsrepresentant (SP), Une A Bastholm, stortingspresentant (MDG), Nikolai Astrup, stortingsrepresentant (H), Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, Christian Steel, leder Sabima, Robert C Nordli, ordfører i Arendal, og Idar Kreutzer, direktør i Finans Norge.

Cockpit- samtale med Klimaoptimistene – Hvordan kan havvind gjøre Norge til en energistormakt?

Arrangement av Skift- Næringslivets klimaledere.

Investor fra Drammen, Jens Ulltveit-Moe leder cockpit-samtale med Nils Klippenberg, administrerende direktør, Siemens AS, Marit Warncke, administrerende direktør, Bergen næringsråd, og Aage Schaanning, konserndirektør økonomi og finans, KLP

Havvind er på alles lepper. Er det fordi det er lett grønnvasking, eller er det virkelig det som kan løse klimautfordringen?

Perspektivet frem til 2050. Hvor mye klimautslipp tror vi at vi går ned med?
Rapporten sier tydelig at vi ikke når klimamålene innen 2050. Vi må finne løsninger innen kraft og industri.

Nils Klippenberg, administrerende direktør, Siemens AS.

Nordsjøen er vår hjemmebane, så om selskapene skal klare å levere femti prosent kupp, er havvind en kjempegod idé.

Aage Schaanning, konserndirektør økonomi og finans, KLP

Hør hele samtalen på Skift sin Facebook- side her.

Guidet tur i Raet Nasjonalpark.

Arrangement av Raet nasjonalparkstyre, Besøkssenter Raet nasjonalpark.

FNF Buskerud ble med Raet nasjonalpark og Samfunnsbedriftene på guidet båttur med MS Hagbart Waage til Raet nasjonalpark. Raet nasjonalpark er Norges største marine nasjonalpark, og vi lærte om naturforekomster og bevaring av nasjonalparken. VI kom også tett innpå «private strender» og fikk stilt spørsmål til Allemannsretten i Arendals skjærgård.

Les mer om Besøkssenter Raet nasjonalpark her.

Natur i Lykkeland

Arrangement av WWF Verdens naturfond.

Historisk har de største miljøkonfliktene i Norge handlet om energi – både den fornybare og den fossile. På land har det handlet om vannkraft og vindkraft, til havs om oljeboring. Olje- og Energidepartementet har ansvar både for den fossile energien og for nye virksomheter som skal hjelpe oss vekk fra fossilt og over til fornybart. Nå går debatten om hvordan utbygging av havvind kan ivareta naturhensynene. Den nye regjeringen har også arvet et forslag om å åpne enorme havområder for gruvedrift på havbunnen – mot miljøfaglige råd.

WWF har invitert statssekretær Andreas Bjelland Eriksen i Olje- og Energidepartementet til samtale om hvordan vi kan forebygge nye konflikter ved å legge mer vekt på kunnskap om den levende naturen fra begynnelsen av, og unngå utbygginger i den mest sårbare naturen både på land og i havet.

Paneldebatt med Marian Rui Slettebakken, Kommunikasjonsrådgiver, WWF Verdens naturfond, Ingrid Skjoldvær, Jusstudent (og tidligere leder i Natur og Ungdom), UiO, Andreas Bjelland Eriksen, Statssekretær, Olje- og energidepartementet, Karoline Andaur, Generalsekretær, WWF Verdens naturfond, Ingeborg Palm Helland, Forskningssjef, NINA (Norsk institutt for naturforskning) og Fredrik Nordbø, Rådgiver, WWF Verdens naturfond.

Kan klimadebatten bli mindre polarisert?

Arrangement av Altinget.

Dagens klimadebatt skaper sterke følelser og motsetninger heller enn å  fremme dialog og løsninger. Når Altinget i høst etablerer seg som Norges første rendyrkede politiske avis, har de som mål å skape journalistikk som opplyser, ikke polariserer.

I denne samtalen møtte Altingets nisjeredaktør for Klima og energi, Elisabeth Bergskaug, politisk kommentator i Altinget, Magnus Takvam, tidligere klimaminister Sveinung Rotevatn (V), Naja Møretrø, leder av Changemaker, Magnus Marsdal fra Manifest og Benedicte Solaas fra Offshore Norge.

«Debatten handler ikke lenger om å ha et CO2- utslipp på et akseptabelt nivå, men at det faktisk er et sluttpunkt. Alt det har ført til et større alvor, og det preger debatten på en annen måte enn før».

Magnus Takvam, Politisk kommentator i Altinget.

Det er mindre polarisering på klimafeltet nå enn før, og det kommer av at det alvoret har økt og flere parter i samfunnet innser at klimaendringene er alvorlige og at det får konsekvenser nå.

 Naja Møretrøleder i Changemaker.

Les mer om arrangementet på ALtingets Facebook-side her.

Miljøtilstanden i Oslofjorden, vann og vassdrag. – Hvor gikk det galt, og hva gjør vi nå?

Arrangement av Osloregionen, Østlandssamarbeidet.

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv ble lagt fram av regjeringen Solberg den 30. mars 2021, der det slås fast at tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Tiltaksplanen følges opp av Støre-regjeringen.

Kommuner og fylkeskommuner på Østlandet har viktige roller i gjennomføring av tiltakene i planen. En av de viktigste årsakene til den dårlige miljøtilstanden er utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse. Generelt er det en utfordring med avløpssituasjonen i hele Norge. Klimaendringene forsterker problemet. 

Debatt mellom Mats Walday, seniorforsker, NIVA, Thomas Breen, direktør, Norsk Vann, Siri Gåsemyr Staalesen (Ap), stortingsrepresentant, Ola Elvestuen (V), stortingsrepresentant, Siv Henriette Jacobsen (Ap), fylkesrådsleder, Viken fylkeskommune, Monica Vee Bratlie (H), varaordfører, Asker kommune, Hanne Tollerud (Ap), ordfører, Moss kommune, Herman Søndenaa (MDG), byrådssekretær, Oslo kommune. Fredrik Myhre fra WWF ledet paneldebatten.

Thomas Breen presenterte tre hovedutfordringer for Oslofjorden:

• Forurensning fra landbruk, avløp og industri, med stor tilførsel av næringsstoffene nitrogen og fosfor samt ulike miljøgifter.
• Langvarig overfiske, med blant annet bunntråling som ødelegger for livet på havbunnen.
• Bygging i standnære områder, som stenger allmennheten ute fra friluftsliv og gir økt belastning på økosystemene.

Breen sa også noe om hva som må til for å redde fjorden:

• Vi trenger en nasjonal handlingsplan for å møte kapasitetsutfordingene. Da kan man gjøre de riktige tingene først, og man kan utvikle morgendagens løsninger.
• Vi trenger at lovverket er oppdatert for situasjonen. Overvann må finne sin juridiske løsning som gagner samfunnet og miljøet.

Det ble også diskutert at det må et felles regelverk til for alle kommunene langs Oslofjorden, og at samarbeid er nøkkelordet.

Les mer om arrangementet her.

Har politikerne tillit til frivilligheten?

Arrangement av Knif, Frivillighet Norge og Sparebanken Sør.

For å sikre at frivilligheten fortsatt skal ha en sterk og relevant rolle i samfunnet, må det finnes finansieringsordninger som ivaretar organisasjonenes egenart og utvikling. Mange organisasjoner melder at offentlig finansiering i for stor grad er knyttet opp til konkrete aktiviteter med kort tidshorisont. 

Vil politikerne vise frivilligheten tillit med rammebetingelser som sikrer videre vekst og utvikling?

I debatten møter vi Gry Haugsbakken, Statssekretær Kultur og likestillingsdepartementet (Ap), Grunde Almeland, Leder Familie- og kulturkomiteen (V), Torgeir Knag Fylkesnes, Første nestleder Næringskomiteen og Nestleder Sosialistisk Venstreparti (Vikar), Turid Kristensen, Medlem Familie- og kulturkomiteen (H), Kjell Ingolf Ropstad, Medlem Finanskomiteen og Energi og miljøkomiteen, samt tidligere barne- og familieminister (Krf), Åslaug Sem-Jacobsen, Medlem Familie- og kulturkomiteen (SP), og Per Hanasand, Styreleder, Den Norske Turistforening. Ordstyrer, Stian Slotterøy Johnsen, Generalsekretær, Frivillighet Norge.

Gå til streaming av arrangementet her.

FNF Buskerud takker for oss, og håper på vel møtt til Arendalsuka 2023.