FNF Buskerud takker for seg etter årets friluftlivssamling i regi av Miljødirektoratet på Brattøra i Trondheim, 19. oktober 2022.

Det ble en svært innholdsrik dag, med ulike temaer innenfor friluftslivet. En særlig takk til seksjonsleder Terje Qvam og seniorrådgiver Elisabeth Sæthre i Miljødirektoratet, avdeling Friluftsliv, for godt gjennomført arrangement.

Her er en kort presentasjon av noen av de temaene vi fikk presentert gjennom dagen.

Presentasjoner Miljødirektoratet

Fra Miljødirektoratet har vi fått god informasjon om temaer som friluftslivets ferdselsårer (Snorre Stener), besøksforvaltning i mye besøkte naturområder og nasjonale turiststier (Marie Selboskar Lier), oppdatering av rundskriv T-3/07- friluftsloven (Nils Yngve Berg) og Skjærgårdtjenesten som feirer 30 år i år.

Presentasjon Klima- og Miljødepartementet

Øivind Dannevig fra Klima- og Miljødepartementet presenterte saker de jobber med i departementet. Dannevig presenterte blant annet ny veileder for fritidsbebyggelse som tar for seg arealutvikling, fortettingspotensialet og det at nye hytteområder bør unngås i og over skoggrensen.

Viktig spørsmål fra salen til Dannevig:

Kan kommunene fortsette å bygge ned viktig natur selv om det står i reguleringsplanen?

Eva-Lill Kvisle, Seniorrådgiver Viken fylkeskommune.

Dette spørsmålet kunne ikke departementet svare på.

På spørsmål fra Kristin Fredheim i FNF Vestfold om nye hytteutbyggingsprosjekter også bør unngås i randsonen til nasjonalparker/ verneområder, kunne heller ikke departementet svare på dette. Dannevig viste kun til Naturmangfoldloven  § 49:

Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter § 6.

§ 49. (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde)

Departementet jobber videre med vern av skog, bevaring av verdifull natur, nye nasjonalparker og marint vern. Det jobbes blant annet med marin verneplan og ny havmiljølov. Også de nye besøkssentrene Besøkssenter Oslofjorden og og det kommende besøkssenter for skog ble nevnt.

Dannevig snakket også om verneområdeforvaltning og den nye forvaltningsmodellen. Hardangervidda er dessverre utenfor dette området på grunn av stor motstand hos de involverte kommunene.

Helhetlig tiltaksplan Oslofjord

Miljødirektoratet ved Elisabeth Sæthre, Heidi Grete Betten, Morten Thaulow og Ann Jori Romundstad ga hver sin presentasjon om helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, og saker de jobber med der.

PPGIS metode v/ Elisabeth Sæthre.

Verktøyet skal markere bruk av Oslofjorden inkludert strandsonen.

Tilskuddsordning for juridisk bistand til kommuner ved Oslofjorden v/ Heidi Grete Betten.

Oslofjordkommuner kan søke Miljødirektoratet om hjelp til rammeadvokater, advokater kan avklare grenser mellom innmark/ utmark og ulovlige stengseler/ hindringer i strandsonen. Tilskudd til å heve kompetansen i kommunen.

Kystsonenettverk v/ Morten Thaulow

Kystsonenettverket skal være en faglig møteplass for de 26 kystkommunene, for fylkeskommunene og statsforvalterne langs Oslofjorden, Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), Klima- og miljødepartementet (KLD), Miljødirektoratet og Oslofjordens Friluftsråd (OF), der man diskuterer og utveksler erfaringer om temaer som bidrar til å bedre allmennhetens tilgang til Oslofjorden.

Formål:

• Bedre allmennhetens tilgang til strandsonen
• Øke kunnskap om forvalting av strandsonen og sjøområder
• Utveksle informasjon og erfaringer
• Juridisk bistand

Organisering: Viken fylkeskommune drifter nettverket. Oppstart: 18. oktober.

Besøkssenter for Oslofjorden v/ Ann Jori Romundstad.

I 2022 er Horten kommune og Inspira Science Center i Sarpsborg autorisert som Besøkssenter Oslofjorden.

Besøkssenteret skal

• Mobilisere alle befolkningsgrupper og kommuner til å få kunnskap om Oslofjorden
• Kunnskap om naturverdier
• Jobbe for bredere deltakelse og økt bruk av friluftslivet langs og på Oslofjorden.

KLDs tilskuddsordninger – Bidrar de til at vi når de nasjonale målene?

Innledning v/ Bente Lier, Norsk friluftsliv.

Halvparten av tilskuddsmidlene går til DNT og NJFF. Hvordan få enda flere til å søke.

Frluftslivsaktivitetsordningene.

Hvordan søke tilskudd fylkeskommunen- Per Kristen Gisleberg.

Også vår egen Ole Lilleås fra FNF Nasjonalt holdt en presentasjon om FNF sitt arbeid og Høringsradaren, og Hans-Erik Lerkelund fra Norsk friluftsliv presenterte deres arbeid og pågående prosjekter.

Bærekraftig arealbruk innen rammene av lokalt selvstyre
v/ Trond Simensen, NINA Norsk institutt for naturforskning.

Bakteppet: Klimaendringer og tap av natur.

Arealbruk:

Redusere klimautslippene

Tilpasning til nytt klima

Evnen til å se klimagassutslipp, biologisk mangfold, klimatilpassing og energiomstilling i sammenheng.

Rapport: Samspillseffekter i lokal miljø- og klimapolitikk.

Landskap i endring:

Jevn økning i bebygd areal i Norge. Samferdsel og hytteutbygging øker mest. Stort avtrykk totalt.

Effektene av en utbygging går langt utover selve inngrepet.

Arealendringer – mest negative påvirkningen på arter og natur i Norge. Klimaendringer ligger lenger ned på listen, forventes at det kommer høyere opp etter hvert.

Kunnskap om arealbruk og endringer, god statistikk. Lite systematisk kunnskap om endringer i landskapet, og oversikt over fremtidige planer, i norske kommuner. Eks.  «Hyttekommuner aner ikke hvor mye myr som er ødelagt». Ulike evalueringer. Konklusjonen er entydig: Arealdisponering i norske kommuner er ikke i tråd med nasjonal politikk.

Evaluering av plan- og bygningsloven:

1. Natur har et svakt rettsvern.

2. Uklare grenser for lokalt selvstyre i arealpolitikken.

3. Svake kontrollmekanismer (Innsigelser etc.).

4. Manglende verktøy for å vurdere summen av arealutvikling.

5. Mangel på kapasitet og kompetanse i kommunene.

Målsetning: Bærekraftig arealbruk.

Rapport: 15 mulige veier til bærekraftig arealbruk innenfor rammene av lokalt selvstyre.

Les hele rapporten med kommentarer her: NINA Prosjektnotat (ks.no)

Særlig punkt 12 og 12 finner vi relevant i FNF sitt arbeid med arealplanlegging i kommunene:

12. Krav om oppdaterte plandata

For å sikre at beslutninger om arealbruk bygger på oppdatert kunnskap kan det innføres en bestemmelse om at gamle reguleringsplaner ikke kan videreføres ved rullering av kommuneplanens arealdel, uten at det foretas en konkret vurdering av reguleringsplanens virkninger for klima- og naturhensyn. Det vi si planens virkninger for å nå målsetninger om klimagass[1]reduksjon, redusere natur- og klimarisiko og for å ivareta naturmangfoldet. Det må da utar[1]beides oversikt over arealer som er avsatt til utbyggingsformål, men som ennå ikke er bygd ut, i tillegg til at eldre planer må registreres i digitale planregistre.

13. KONSEKVENSUTREDNINGER: Bryte bånd mellom utreder og utbygger

Tiltaket innebærer at det er det ansvarlige forvaltningsorgan som skal bestille konsekvens[1]utredninger for planer og tiltak. Dermed ligger det ikke noe insitament hos utreder til å utar[1]beide en konsekvensutredning som lar seg påvirke av utbyggers ønsker. Utbygger skal NINA, Holth & Winge, NIBR OsloMet 7 fremdeles bekoste utredningene, men dette vil skje gjennom gebyrreglementet. Vi foreslår også at det vedtas regler for uavhengig kontroll med konsekvensutredninger.

Spørsmål fra salen: Klarer de små kommunene å si nei til hytteutbygging?

Et spørsmål vi tar til etterretning basert på all kunnskapen vi har fått i dag.

Takk for et godt seminar med mye god informasjon.