FnfBuskerudAktuelt › Hvorfor er myra så viktig?

Hvorfor er myra så viktig?

Bevaring av myrområder er noe av det viktigste vi kan gjøre både for artsmangfold, og for klima her i nord, viser nyere forskning. På tross av dette, vil regjeringen nå gjøre det enklere for kommunene å gi tillatelse til bygging i uberørt natur.

NRK P2 har invitert Martin Lindahl, leder av Naturvernforbundet i Buskerud, og Christian Steel, Generalsekretær i Sabima, til studio 2 for å diskutere regjeringens foreslåtte endringer i Plan- og bygningsloven, og hvordan endringene vil ha en negativ påvirkning på klima. NRK spør hvorfor myra er så viktig, og om bukken (Altså utbyggerne) nå får enda større tilgang til havresekken.

Norges beste langrennsområde

Innslaget på NRK P2 starter med at reporter, Karen Frivik, har tatt turen til hytteområdet Vegglifjell i Rollag kommune der utbyggingen er godt i gang. Sammen med en hytteeier går hun ut på myra, hvor hun ser at store deler av myrområdet er gravd opp og fylt igjen med masse. Her skal det bygges rulleskibane for sommeraktiviteter og tilrettelegging for tidlig skiløyper. Målet til kommunen er å være en av Norges beste langrennsområder, hele året rundt. I tillegg til ski- og alpinanlegg, er det også bygd 2000 hytter på Veggli de siste årene.

Hytteeieren Frivik snakker med, er fortvilt over utbyggingen i området, og sier den går på bekostning av dyrene. Han forteller blant annet om en liten ekornunge som mistet foreldrene sine i arbeidet, og som hoppet hvileløst omkring. Noen dager senere fant de den død.

Hytteeierne synes det er vanskelig å bli hørt i det lokale kommunestyret, og synes det er synd at så mye natur går tapt i kampen.

Hvorfor er myra så viktig?

Christian Steel, generalsekretær i Sabima, kaller myra for et av naturens supersystemer. Han forklarer det med at 1 km² myr lagrer Karbon tilsvarende det 150.000 biler slipper ut på et år. Dersom vi ikke hadde gravd opp myra, hadde vi ikke tenkt å bruke masse ressurser på å redusere karbonutslippet hvert år. Det samme gjelder for flom. Vi bruker masse tid og ressurser på å hindre flom og reparere skader fra flom. Dette er samfunnsproblemer som myra ordner for oss- helt gratis.

Myra er også levested for massevis av planter og dyr, noe som igjen gir flotte naturopplevelser. Er det ikke fantastisk å kunne høre orreleik på våren, høre tanene skrike, eller plukke molter på sensommeren, spør Steel.  Eller å kunne gå på ski på åpne vidder…

Myr er også et historisk arkiv. Vi kan gå tilbake i tusenvis av år og se hvordan klima var, hva slags planter som vokste da, i tillegg til at vi finner en del kulturhistoriske gjenstander og lik i myra, som gir oss masse informasjon om tidligere tider.

I dag er mellom en tredjedel og halvparten av myra borte, noe som utgjør en alvorlig naturkrise. Spesielt i innlandet, der du finner de rikeste myrområdene som lagrer mest karbon,  er også der myra forsvinner raskest. Dette er ikke bare ugunstig for dyr og natur, men påvirker også samfunnsøkonomien i en negativ retning.  

Samrøre mellom politikk og næringsinteresser

På Veggli er det mye myr, og det er nærmest umulig å bygge ut noe uten å ta arealer fra myra.

I plandokumentet til utbyggingen på Veggli står det at Rollag kommune ikke har stilt krav om full konsekvensutredning med planprogram. Den lokale naturforvalteren som har signert dokumentet, er også en av grunneierne på området. Han er også far til ordfører i kommunen.

Ifølge NRK sitter tre av grunneierne i området også i kommunestyret. Ap- og Sp- representantene sitter i avdeling for Plan- og Miljø, der byggesakene behandles. Fire av de andre grunneierne er enten gift med, eller i nær slekt med politikerne i kommunen.

Som grunneier i en kommune har du full rett til også å sitte i kommunestyret, men dersom du er personlig tilknyttet en sak, blir du erklært inhabil i den gjeldende saken. Men selv om du er erklært inhabil i en sak, får du delta på gruppemøter. Og når resten av kommunestyret består av familie, naboer, venner og bekjente, er det klart at inhabiliteten har lite å si i praksis. Problemet i små kommuner er at det er vanskelig å stå imot det økonomiske presset. Når hyttetomtene er priset til ca. en million kroner, nekter du i realiteten naboen å bli millionær, påpeker Lindahl til NRK.

Kommunenes selvråderett

I disse dager er forslag til endringer i Plan- og bygningsloven ute på høring. Regjeringens forslag er at det skal bli enklere for kommuner å gi dispensasjon i byggesaker. To av grunneierne på Veggli uttaler til Laagendalsposten at det er etterspørselen som bestemmer hyttebyggingen. – Skal vi stenge butikken, spør de to, som sitter enten i kommunestyret, eller har direkte tilknytning til politikerne.

Lindahl har sittet 14 år i kommunestyret i Hemsedal. Hans erfaring er at lokalpolitikere ofte ikke er kompetente til å ta vare på nasjonale verdier. – Å gi enda mer beslutningsmyndighet til lokalpolitikerne, samtidig som vi skal ta vare på nasjonale verdier, er for meg tungetale, sier Lindahl i studio. Da krever det i tilfelle langt mer kompetanseheving i kommunen. Uten dette vil det bli fritt frem for å bygge ned natur, uten at Naturmangfoldloven blir ivaretatt på en god måte.

Christian Steel er også overrasket over forslaget til regjeringen. – Den ene uken erklærer regjeringen klimakrise, og sier at det haster å stanse tapet av natur. Den neste uken sender  regjeringen ut et forslag som svekker Plan- og bygningsloven, og gjør det lettere å få dispensasjon fra plan.

Naturkrisen handler om at vi bygger ned og ødelegger naturarealene, levestedet til planter og dyr, og samtidig hindrer de samfunnsnyttige naturtjenestene fra naturen. Kommunene er førstelinjen i å hindre naturkrisa, sier Steel. Kommunene kan bestemme om vi skal fortsette med arealødeleggelsene, eller om vi skal gjøre motsatt og la være å ødelegge uberørt natur.

Plan- og bygningsloven høres kanskje kjedelig ut, men er kjernen i demokratiet. Det er Plan- og bygningsloven som kan hindre utbyggere å ødelegge ditt turområde.

Men har vi ikke nok natur å ta av?

Mange tror vi har nok natur å ta av til å bygge flere hytter, veier og skianlegg. Men det stemmer ikke, sier Steel. – I dag er en femtedel av dyreartene våre på rødlista. Nesten halvparten av myrene gravd opp. Og det er under ti prosent igjen av skikkelig gammel skog. Naturen påvirkes hele tiden ved nye vind- og vannkraftverk, hyttefelt og annen utbygging.

Hør hele sendingen med Martin Lindahl og Christian Steel på NRK P2 her.