Åroselva

Åroselva er den eneste lakseelven i Buskerud som ikke har fått påvist lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og er i dag den eneste naturlig reproduserende lakseelven i regionen. Den er også en av få naturlig reproduserende elver i hele Viken fylke.

I henhold til Lakse- og innlandsfiskloven skal naturlige bestander av anadrome laksefisk, og deres leveområder, forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Allikevel er Åroselva, som den eneste naturlig reproduserende lakseelven i Buskerud, under hardt press.

Naturmangfoldet og kantsoner i og langs Åroselva

Den 11 km lange Åroselva svinger seg fra Kistefossdammen i Heggedal til utløpet ved Åros i Indre Oslofjord og er det største vassdraget i Asker kommune i Viken fylke.

Åroselva slynger seg gjennom skog, jordbruksområder, veier og bebyggelse. Elva er variert med både dype og stilleflytende partier, og strykpartier med mindre fosser. Flere mindre bekker drenerer ned i vassdraget.

Artsmangfold (Ref. BioFokus)

Årosvassdraget har betydelige bestander av anadrom fisk (laks og sjøørret). Disse artene kan i dag vandre helt opp til Industridammen, forholdsvis langt opp i vassdraget. Åroselva må betraktes som en av de viktigste elvene for anadrom laksefisk i indre Oslofjord. Også europeisk ål er påvist i vassdraget. Mort forekommer, og i stille loner og dype partier vurderes det som svært sannsynlig at det også forekommer gjedde og abbor. Begge disse artene finnes i Gjellumvannet. Edelkreps er funnet i de øvre delene av vassdraget. Ask og alm forekommer flere steder og i partier langs elvestrekningen, særlig langs Hurumveien, men også lenger opp. Stille loner gir gode betingelser for en rekke virvelløse dyr, inkludert øyenstikkere.

Det er kartlagt rødlistede arter som elveperlemusling og flere krevende mosearter i og langs elven. Den rødlistede elvemuslingen er avhengig av laks og ørret som vertsdyr for larvene sine for å formere seg.

Under press

Åroselva er stadig under press med planlagte massedeponier og utslipp i elva og i tilsluttede elver. Et nytt masseuttak vil unngåelig medføre mer tilslamming av elva.

Det jobbes kontinuerlig med å ta vare på det biologiske mangfoldet i Åroselva. Men med tilslamming av elva frykter lokale fiskere at det blir umulig for lakseyngel å overleve der, og alt kultiveringsarbeidet som gjøres der vil være bortkastet.

Sjøørretyngel er svært sensitive for forurenset avrenning og store fyllinger med sprengstein vil være utslettende.

Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven).

Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.

Definisjoner.

Anadrome laksefisk: laksefisk som vandrer mellom sjø og ferskvann, og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk.

Smolt: Unger av anadrome laksefisk som er klare for utvandring fra ferskvann til saltvann. De er 1-6 år gamle, har en lengde på 12- 20 cm og er sølvblanke. Smolten har før utvanringen gjennomgått en fysiologisk tilpasning til det å tåle saltvann (smoltifisering). Samtidig endres atferden slik at smolten stimer og svømmer med strømmen. Unger som ikke er smolt, er aggressive og holder posisjonen i elven, det vil si svømmer mot strømmen.

Innlandsfisk: All annen fisk i vassdrag enn anadrome laksefisk, herunder ål, samt rogn og unger av slik fisk.

Fiskekultivering: Fiskestell, også kalt fiskekultivering, er tiltak som tar sikte på å bevare eller øke det varige utbyttet av fisk eller fiskeoppdrett, eller å kompensere for tapt produksjon.

Gyrodactylus salaris  i Drammensregionen

Siden lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble oppdaget i Drammenselva i 1987 har den spredt seg over hele Drammensregionen. Parasitten har utryddet nesten hele den naturlige laksestammen i området, og laksestammene som føres der i dag er opprettholdt via fiskekultivering ved at det settes ut yngel eller utvandringsferdige lakseunger, smolt.

Det foregår nå en storstilt aksjon for å utrydde lakseparasitten fra de 7 siste elvene i Norge, deriblant tre elver i Drammensregionen. På grunn av dette arbeidet, er det nå full stans i å sette ut lakseyngel i Drammensregionen. Dette er for å unngå at også ny fisk skal få parasitten på seg.