Statsforvalteren har utarbeidet et forventningsbrev til kommunene for 2021, hvor de setter søkelys på prioriterte kommunale oppgaver som regjeringen har klare forventinger til. Kommunene skal bl.a. motvirke klimaendringer, drive kunnskapsbasert naturforvaltning med bedre kunnskapsgrunnlag for ivaretakelse av naturmangfold og ha fokus på jordvern. I arealplanleggingen er det spesifikke nasjonale forventninger til bærekraftig arealutvikling, klimatilpasning og naturbaserte løsninger, forvaltning av strandsone, vassdrag og vannkvalitet, forvaltning av fjellområdene, ivaretakelse av naturmangfold og sammenhengende blågrønne strukturer og masseforvaltning.
Se utklipp fra Statsforvalteren i Oslo og Viken sitt forventningsbrev under.
Bærekraftig utvikling og klimaendringer
Regjeringen har bestemt at FNs bærekraftmål skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største nasjonale og globale utfordringer. De 17 verdensmålene for bærekraftig utvikling er en felles arbeidsplan frem mot 2030 for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Dette er en plan som ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Planen gjelder for alle deler av samfunnet. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for 2019 -2023 slår fast at planlegging er et viktig virkemiddel for å oppnå bærekraftmålene. Kommunene er nøkkelaktører i dette arbeidet og bør legge målene til grunn i sitt arbeid med tjeneste- og samfunnsutvikling.
Vi viser til Klimaplan 2021-2030, st. melding 13 (2021-2030). Dette er den første klimameldingen hvor regjeringen legger frem konkrete virkemidler for å følge opp de målene og forpliktelsene vi har. Med denne planen legger vi til rette for å nå Norges mål under Parisavtalen. Regjeringen vil kutte utslipp på en måte som omstiller Norge til et lavutslippssamfunn og legger til rette for grønn, bærekraftig vekst.
Klimaendringer er en av de største utfordringene vi står overfor i vår tid, og arbeidet for å bidra til reduserte klimagassutslipp skal prioriteres. Arealplanlegging er et av de viktigste virkemidlene for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren og fra endret arealbruk (avskoging, nedbygging av myr mv.) og for å redusere konsekvensene av klimaendringene. Samtidig er det viktig at kommunene har beredskap for å håndtere et mer ekstremt vær.
Regjeringen har inngått en avtale med organisasjonene i jordbruket om at det skal arbeides for reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket. Det er et mål at kommunene bidrar til god oppslutning om klima- og miljøtiltakene i jordbruket, implementerer ny kunnskap i arbeid med miljøvirkemidlene og bidrar til at kunnskap når ut til jordbruksnæringen.
Naturmangfold må ivaretas
Tap av naturmangfold er en av vår tids store utfordringer. Kommunene har ansvar for å bruke eksisterende kunnskap om og ivareta hensynet til naturmangfold i sin planlegging etter plan- og bygningsloven. I mange kommuner i vår region er ikke kunnskapsgrunnlaget godt nok til at man kan legge eksisterende kunnskap til grunn for nye planer, og her må kommunene sørge for ny kartlegging. Det pågår et arbeid med å samle ny kunnskap om naturen, basert på Artsdatabankens type- og beskrivelsessystem Natur i Norge (NiN). All naturtypekartlegging fremover skal skje etter denne instruksen. Kommunene må bruke Miljødirektoratets instruks når de selv iverksetter og stiller krav om naturtypekartlegging.
Jordvern og landbrukets øvrige arealinteresser
Kommunene er førsteinstans i forvaltningen av de fleste lover og tilskuddsordninger på landbruksområdet. For å sikre likebehandling, rettssikkerhet og kvalitet i lov- og tilskuddsforvaltningen ønsker vi å ha god dialog med kommunen, og vi kan bistå med veiledning. Vi ønsker også dialog med kommunene for å styrke jordvern og matproduksjon og landbrukets øvrige arealinteresser.
Kommunen har et særlig ansvar for å følge opp nasjonal jordvernstrategi. Matjord er en ikke- fornybar ressurs. Kommunene i Viken og Oslo har i nasjonal målestokk svært gunstig klima og jordsmonn og må derfor ta et særlig ansvar for å øke bærekraftig matproduksjon. Dyrka og dyrkbar jord har stor betydning for nasjonal matforsyning og matberedskap. Jordvernmål og strategier for landbruk, klima- og energi og landbruksbasert næringsutvikling bør derfor inngå i kommunens overordnede planer.
Dere bør særlig følge opp at nasjonale jordvern- og matproduksjonsmål og kulturlandskapet tillegges stor vekt slik at tap av dyrka og dyrkbar jord unngås, se også brev av 8. januar 2021 til kommunene fra statsrådene. Regionale planer følges opp i kommunal planlegging for å sikre jordvern og bærekraftig matproduksjon.
Kommunenes arealplanlegging
Vi viser også til vedlegget med føringer for kommunenes arealplanlegging. Disse prioriteringene tar utgangspunkt i de nasjonale forventningene og øvrige relevante styringsdokumenter og har et særskilt fokus på utfordringer knyttet til arealbruk i Oslo og Viken.