FnfNasjonaltOm FNFHistorikken til FNF

Historikken til FNF

I 1993 hadde Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO), nå Norsk Friluftsliv, prosjektlederansvaret for Friluftslivets År. For å lette gjennomføringen av dette ble det opprettet fylkeskontakter som skulle samordne kontakten med regionale myndigheter, felles friluftslivssaker i fylkene og skape en møteplass for friluftslivsorganisasjonene. Denne funksjonen ble lagt til en av FRIFOs medlemsorganisasjoner, og i Nordland ble det opprettet en stilling i 100% som en prøveordning. Stillingen ble finansiert av Fylkeskommunen og FRIFO.

På slutten av 90-tallet så man en økende grad av delegering av saker, som angikk natur- og friluftsinteressene, til regionalt og lokalt forvaltningsnivå. Et behov for bedre samordning mellom organisasjonene vokste fram, og ordningen med fylkeskontakter ble vurdert ut fra bredde og funksjon. Det var fokus på lokale handlingsplaner for bærekraftig utvikling, Lokal Agenda 21.

Med utgangspunkt i dette gikk Norsk Friluftsliv (tidligere FRIFO), Friluftsrådenes Landsforbund (FL) og Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) sammen om å søke Miljøverndepartementet om penger til å opprette Forum for natur og friluftsliv (FNF). De fikk til sammen 900 000 kroner fra Lokal Agenda 21-midler og FNF var et faktum.

Formålet til FNF skulle være å påvirke alle typer arealplaner som har innvirkning på natur- og friluftsinteressene på fylkes- og kommunenivå. Forumet skulle være en møteplass for å skape samarbeid mellom organisasjonene og for å løfte felles interesser. Friluftsliv og helse var sentrale arbeidsområder for langsiktig holdningspåvirkning.

Det ble etablert en sentral styringsgruppe, men ansvaret for organisering i fylkene ble lagt til de regionale leddene, som fikk 50 000 kroner i etableringsstøtte. De første foraene så dagens lys i år 2000.

I 2005 ble ordningen evaluert av Norsk institutt for naturforskning (NINA). De konkluderte med at FNF på få år, og med beskjedne midler hadde fått utrettet relativt mye. De viktigste gevinstene var økt kontakt med forvaltningen på regionalt nivå, økt samarbeid mellom organisasjonene, økt fokus hos regionale myndigheter på viktigheten av arealer til friluftsliv. NINA konkluderte også med at FNF hadde fungert som en vaktbikkje for natur- og friluftslivsinteressene overfor forvaltningen. Rapporten ga også signaler om at det var behov for en sterkere styring og oppfølging av FNF. For at ordningen skulle være langsiktig måtte finansieringsmodellen sikres, og det ble anbefalt å se på den overordnede organiseringen av friluftslivet, og samarbeidet mellom friluftslivet og naturvernet. Se rapporten fra NINA.

Som en oppfølging av denne evalueringen satt styringsgruppen inn følgende tiltak; nytt styringsdokument for driften av FNF for å skape strammere rammer, arbeide mot fylkeskommuner og departement for økt finansiering av drift av FNF, og fylker med størst potensial til utvikling på kort sikt fikk økte bevilgninger. Denne målrettede innsatsen førte til et nytt styringsdokument, samt at bevilgningen til FNF over statsbudsjettet økte fra 0,9 millioner kroner i 2000 til 11 millioner kroner i 2016.

For å dekke behovet for en sterkere styring og oppfølging av FNF gikk FNFs eierorganisasjoner; Norsk Friluftsliv, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Naturvernforbund og Friluftsrådenes Landsforbund, sammen og stiftet FNF nasjonalt stiftet i 2016. Arbeidsgiveransvaret ble sentralisert og det ble ansatt en daglig leder. Ytterligere innsats for å styrke ordningen ble gjort ved at dokumenter for drift revideres og nye systemer for effektiv drift etableres. 

I 2021 har FNF 18 koordinatorstillinger i 100%, og bevilgningen over statsbudsjettet er på 13,5 millioner kroner. FNF i fylkene mottar også økonomisk støtte fra sin fylkeskommune.

FNF har siden 90-tallet gått fra noen få ansatte i ulike stillingsbrøker til 18 koordinatorer i 100 % stilling fordelt over alle landets fylker. Behovet for et sterkt, velfungerende og slagkraftig FNF er større en noen gang. Formålet med FNF er å ivareta natur- og friluftsinteressene i aktuelle saker i de enkelte fylkene. Gjennom FNF blir sivilsamfunnet hørt, og de aller fleste små og store natur- og friluftslivsorganisasjoner er i dag tilsluttet ordningen.