Torbjørn Høitomt (økolog og moseekspert) fra Biofokus, og Arnold Håland (cand. real / zoo-økolog) fra NNI presenterte sine resultater fra naturkartleggingene for en lydhør forsamling på Litteraturhuset i Bergen 3. februar 2023. Oppmøte i salen var i overkant av 50, og oppmøte på YouTube varierte gjennom sendingen mellom omtrent 50 og 100.

Målgruppen for seminaret var politikere, media, miljøforvaltningen, natur- og friluftslivsorganisasjoner, samt øvrige interesserte. Denne artikkelen forsøker å oppsummere hovedfunnene som ble presentert under seminaret.

Selve seminaret kan du se her. De to fagrapportene finner du nederst i denne nettsaken.

Fire rødlistede naturtyper knyttet til snøleier – og to andre rødlistede naturtyper

Studieområdene var vestre del av Stølsheimen og deler av Matrefjella, som ligger vest for Stølsheimen – i områder der det er planer om flere vindkraftanlegg.

Biofokus la i sin presentasjon vekt på at de fant store, sammenhengende arealer med truet fjellnatur – i hovedsak fra 800–850 meter over havet og oppover. Det er særlig de store nedbørsmengdene i disse fjellene som skaper de truede naturtypene, som igjen er levested for mange truede plantearter, da særlig mosearter. De store nedbørsmengdene medfører at snøen mange steder ligger svært lenge utover sommeren, og da skaper ulike typer snøleier (spesifikke naturtyper). I tillegg er også miljøet ofte fuktig (humid) i de deler av året når det ikke ligger snø. Til sammen skaper snøen og fuktigheten helt spesielle livsbetingelser for plantene som vokser der – i tillegg er berggrunnen kalkfattig.

Hele fire av de seks rødlistede naturtypene som Biofokus kartla, er knyttet til ulike typer snøleier. Disse naturtypene heter snøleie, snøleieberg, snøleieblokkmark, og våtsnøleie og kildesnøleie – hvorav den først- og sistnevnte typen er rødlistet som sårbar, som er én av de tre truet-kategoriene på rødlista. De to siste rødlistede naturtypene som ble registrert, er av tørrere karakter (fjellhei, leside og tundra, og rabbe).

Snøleiene danner levesteder for en rekke rødlistede mosearter – og for noen rødlistede karplantearter

Biofokus registrerte totalt 230 ulike planter (karplanter og moser) og sopp – fordelt på 1200 ulike registreringer i terrenget.

Generelt er det slik at kunnskapen om såkalte kryptogamer eller sporeplanter, det vil si bl.a. moser, sopp og lav, er mangelfull for den vestnorske fjellheimen. Moser trives generelt sett i fuktige miljø, og mange av moseartene som ble funnet er svært nøysomme og også tilpasset en svært kort vekstsesong – med snø liggende i mange av årets måneder. Spesielt på grunn av de vidt utbredte snøleiene, fant Biofokus hele 24 rødlistede mosearter – på til sammen 507 funnsteder – hvorav 12 av moseartene er i kategorien sårbar, og dermed definert som truet.

Det ble funnet seks rødlistede karplantearter på til sammen 195 funnsteder; den ene av de to registrerte sårbare karplanteartene – den vestlige arten jøkelstarr – ble funnet i mengder som overrasket biologene i Biofokus. Totalt ble denne arten registrert på hele 39 ulike lokaliteter innenfor kartleggingsområdet – også denne i tilknytning til snøleier.

De rødlistede planteartene som ble funnet er – med noen unntak – ikke rødlistet fordi de er spesielt sjeldne eller fåtallige, men fordi bestandene av artene er i nedgang. Dette gjelder generelt for en stor andel av rødlisteartene i fjellet.

Det er også verdt å merke seg at antall funnsteder ville ha økt hvis kartleggerne hadde hatt mer tid i felt; fordi mange av de rødlistede artene er vidt utbredt i disse fjellområdene: «Enorme arealer med store populasjoner», som Høitomt uttrykte det under sin presentasjon. Særlig den store utbredelsen av mange rødlistede arter i de aktuelle områdene overrasket biologene i Biofokus – da mer enn antallet rødlistede arter – og må betegnes som særlig spesielt.

Fjellfuglene: Fokus på rødlistede arter og ansvarsarter

Samlet ble 47 fuglearter registrert av NNI under kartleggingen. Hvorav disse, ble fem rødlistede fuglearter funnet i de aktuelle områdene: Heilo, rødstilk, gjøk, fiskemåke og hønsehauk – der de to sistnevnte er kategoriserte som sårbare på rødlista. I de høyeste og mest karrige og snørike områdene – det vil si over omtrent 850 meter over havet i undersøkelsesområdet – er det svært få fuglearter som forekommer. Der ble kun høyfjellsspesialistene fjellrype, fjæreplytt og snøspurv funnet – i tillegg til en og annen steinskvett og heipiplerke. Lavere nede forekommer det mange flere fuglearter til, hvorav spurvefuglene er i flertall.

Håland i NNI viste til at i fuglesammenheng må man også se på Norges internasjonale ansvar for fjell- og fjellskogfuglene, og altså ikke kun se på forekomsten av rødlistede fuglearter. Ansvarsarter defineres gjerne som arter der Norge har minst 25 prosent av den totale europeiske bestanden av en art, og hele 11 ansvarsarter ble funnet i det aktuelle undersøkelsesområdet: gråsisik, bergirisk, bjørkefink, heipiplerke, blåstrupe, dvergfalk, havørn, fjellrype, lirype og heilo. Av ansvarsartene var det heipiplerke, fjellrype og heilo som ble funnet å ha de største lokale populasjonene innen undersøkelsesområdet. Her bør også fjellvåk nevnes, som også er en norsk ansvarsart. Denne rovfuglen finner man også i det aktuelle fjellområdet i de årene det finnes mye smågnagere, men 2022 var ikke et slikt smågnagerår.

Når det gjelder bergirisk, er dette en art som i Europa har sine kjerneområder i Norge, Skottland og Kaukasus, og en art som etter Hålands vurdering egentlig burde stått på den norske rødlista – det mener han også gjelder for høyfjellsartene fjæreplytt, snøspurv og fjellrype, som også blir – og vil bli – sterkt påvirket av klimaendringer.

Hva med soppene?

Soppfloraen ble til en viss grad også undersøkt av Biofokus, men siden sopp i fjellet stort sett ikke er vurdert i forhold til klimaendringer, ble det ikke funnet noen rødlistede sopparter i undersøkelsesområdet. Biofokus skriver for øvrig i sin rapport at «ny kunnskap om sopp fremskaffet i dette prosjektet vil være viktig i en eventuell ny vurdering av disse artene ved neste rødlisterevisjon».

Det ble likevel gjort flere interessante funn av sopp; blant annet et funn av en art i slekten Inocybe, som ikke er vitenskapelig beskrevet enda. Funnet i Stølsheimen er det andre funnet av arten, som nylig ble oppdaget i Sverige. Arten tveklokkehatt ble også funnet; dette er en art som er antatt knyttet til snøleier, og det lå kun 20 registreringer av arten i Artskart (altså i Norge) pr. desember 2022.

Klimaendringene kan gjøre disse fjellområdene enda viktigere for mange arter

De pågående klimaendringene endrer – og vil fortsette å endre – både temperatur, snømengde og vegetasjon i den norske fjellheimen. Som følge av dette er det ventet store endringer i vegetasjonssamfunnene i løpet av vårt århundre. Lite jordsmonn – og forhåpentligvis også relativt mye snø – vil kunne bidra til at Stølsheimen kan fortsette å være et viktig levested for mange arter av «klimaflyktninger» i lang tid fremover – men her er det selvsagt mye usikkerhet. De nevnte klimaflytkningene er arter som i fremtiden i økende grad vil bli presset ut av store deler av den norske fjellheimen – ikke minst i områder der forholdene ligger bedre til rette for vegetasjonsendringer sammenlignet med de skrinne og fortsatt snørike delene av Stølsheimen.

På nasjonal basis viser klimamodeller effekter som gjør at det forventes at omtrent 30 prosent av de norske snøleiene vil være borte innen 45 år. Av de resterende snøleiene, er det forventet at ytterligere 80 prosent vil bli tørrere og delvis miste sin funksjon innen samme tidsperiode. Se denne artikkelen for mer detaljer.

Unike fjellområder i et internasjonalt perspektiv – og også nasjonalt?

Som nevnt under avsnittet om fugler, har Norge et internasjonalt ansvar for mange arter i fjellet. Dette gjelder også for mange av de moseartene som ble kartlagt i det aktuelle området. For flere av disse artene har Norge mer enn 25 prosent av den europeiske bestanden (norske ansvarsarter), da gjerne med et tyngdepunkt i de vestnorske fjellene. For noen mosearter som er knyttet til snøleier i nedbørrike områder – og som ble funnet i vårt prosjekt – har Norge faktisk mer enn hele 50 prosent av den globale bestanden (!).

Av de moseartene som ble funnet i vårt prosjekt, er det hele 15 av artene som er på den europeiske rødlista – og det er også mange av disse 15 som ikke er rødlistet i Norge.

Sothutremose er en endemisk (stedegen) art for Skandinavia, og finnes videre nesten bare i Norge. Ut fra Artskart, er artens kjerneområde i Norge i fjellheimen på Vestlandet og Sørlandet. Særlig rundt Skavlabu fant Biofokus mye av arten. Riktig nok er denne arten ikke rødlistet – en klassifisering som Høitomt imidlertid syntes å stille spørsmål ved under sin presentasjon.

Norge har med andre ord et internasjonalt ansvar for å ta vare på de artene som har sitt tyngdepunkt i den vestnorske fjellheimen, og i 2022 kom det også en internasjonal studie som pekte på at Norge – internasjonalt sett – har et særlig ansvar for å begrense tapet av fjellplanter (Mair m.fl. 2022).

Når det gjelder det nasjonale perspektivet, skriver Biofokus følgende i sin rapport: «Ytterligere kartlegginger av nedbørrike fjellområder må til for å si noe om i hvor stor grad disse [undersøkte] fjellområdene kan betraktes som ansvarsområder for visse arter og naturtyper. Dagens kunnskap signaliserer imidlertid at Stølsheimen og omegn er å betrakte som biologisk verdifulle områder med stor tetthet av rødlistede naturtyper og arter.»

Effekter av fysiske inngrep i disse fjellområdene
Et viktig poeng som Høitomt understreket, var at fysiske inngrep vil gjøre fjellnaturen mindre robust mot klimaendringer, sammenlignet med natur som får være i fred for menneskelige inngrep. Eksempelvis vil frø fra lavlandsarter i mye større grad kunne bli importert fra kjøretøy mm. til de aktuelle fjellområdene hvis det blir bygget veier. Større lavlandsarter vil i sin tur da akselerere oppbygningen av jordsmonn, og så har man det gående…

Biofokus skriver i sin rapport: «Moser i disse miljøene er særdeles utsatt, og mange vil fortrenges fra leveområdene i en tidlig fase av gjengroing. Anleggsveier og vindturbiner vil også kunne påvirke hvordan snøen fordeler seg i landskapet rundt inngrepene og føre til varige endringer i hydrologiske forhold. Dette kan føre til plutselige lokale miljøforandringer som enkelte arter ikke klarer å håndtere.» Høitomt uttalte at «det sikreste – for å redde stumpene – er å gjøre minst mulig andre inngrep» (enn klimaendringer) i denne fjellnaturen.

Håland har også med mange momenter i sin NNI-rapport som beskriver hvordan bygging av vindkraftverk i disse områdene vil kunne påvirke fuglelivet negativt; både når det gjelder de direkte fysiske inngrepene, men også negative virkninger av støy og visuelle effekter, menneskelige forstyrrelser (økt ferdsel), barrierevirkninger, kollisjoner og negative påvirkninger i anleggsperioden, mm.

Biofokus avslutter sin rapport slik: «Det å utsette disse sårbare fjellområdene for andre trusler enn de klimaendringene som allerede setter mangfoldet under press, er ikke en god måte å oppfylle internasjonale forpliktelser på.»

Overføringsverdi til andre nedbørrike fjellområder på Vestlandet

Biofokus konkluderte med at resultatene fra undersøkelsene i Stølsheimen og Matrefjella «sannsynligvis er overførbare til andre nedbørrike fjellområder på Vestlandet», men samtidig er det også slik at naturen «i hvert fjellområde lever sitt eget liv» – for eksempel med tanke på hvilke plantearter som dominerer.

Kort om finansiering av prosjektet

Kartleggingsprosjektet kostet FNF Hordaland omtrent 346 000 kr, hvorav 210 000 kr kom fra Finsefondet (FNF Hordaland fikk tildelt støtte fra Finsefondet til prosjektet i 2021), og det resterende ble dekket av FNF Hordalands egenkapital. FNF Hordaland mottar for øvrig driftsstøtte fra Vestland fylkeskommune og Bergen kommune.
____________________________________________________________________________

Presseomtale etter arrangementet 3. februar 2023:

Bergens Tidende (3. februar): Dei saumfarte fjell i Nordhordland med lupe. Nå er funnene klare.

NRK Vestlandsrevyen (3. februar) – lignende innslag også sendt på NRK radio: Distriktssending

Strilen (3. februar): Fann 35 raudlista arter i planlagt vindkraftområde

NRK Vestland (7. februar): Håpar utryddingstruga mose stoppar gigantplan, men fryktar kommunane blir lokka av meir pengar

Nationen (9. februar): Utrydningstruga mose kan stoppa vindkraft (ikke funnet nett-artikkel)

Firda Tidend (14. februar): Utrydningstruga mose kan stoppa vindkraft (ikke funnet nett-artikkel)

Bergens Tidende laget også reportasje i september 2022 (23. september), da de var med oss på befaring: Den store lupejakten
_____________________________________________________________________________

Her er fagrapportene fra Biofokus og NNI: