FnfHordalandAktueltArrangement › Miljødirektoratets friluftslivssamling 2023

Miljødirektoratets friluftslivssamling 2023

Forum for Natur og Friluftsliv deltok på årets friluftslivssamling for fylkeskommuner, FNF og andre samarbeidsaktører hos Miljødirektoratet i Trondheim, 8. november 2023.

Ingunn Limstrand, Seksjonsleder Friluftslivsseksjonen i Miljødirektoratet, ønsket velkommen til samlingen.

Samlingen kort oppsummert.

Nytt fra departementet ved Erlend Smedshaug, seniorrådgiver, Klima- og miljødepartementet.

  • Skifte i politisk ledelse i KLD.
  • Budsjett 2024 – Friuftsliv.
  • Offentlig utvalg- reglene for motorferdsel i utmark og vassdrag. Utredningen (NOU) frist til 18. april 2024.
  • Nye verneområder. Miljødirektoratet har startet arbeidet med verneplanprosesser for fire nye nasjonalparker eller landskapsvernområder:
    – Hornelen
    – Masfjordfjella
    – Øystesefjella.
    – Sunnmørsalpene.
    I tillegg er det aktuelt å utvide seks nåværende nasjonalparker.
  • Skogvern. Stortinget har vedtatt et mål om vern av 10 prosent av skogsarealet.
  • Sertifisering av guider – nye regler.
  • Stortingsmelding om villrein.
    Regjeringen jobber med en ny stortingsmelding om villrein, med hovedformål om å bedre tilstanden til villreinen i Norge. Det tas sikte på å legge frem meldingen våren 2024.
  • Folkehelsemeldingen 2023.
    – Utvikling av bostedsnære grøntområder
    – Prioritere grøntområder i byer og tettsteder.
    – Videreutvikle ferdselsåreprosjektet til kommunene.
  • Handlingsplan for like muligheter til deltakelse. Det lages en handlingsplan for like muligheter til å delta i idrett- og friluftslivsaktiviteter.
  • Friluftslivets år 2025. Det er øremerket 3,5 millioner kroner til prosjektorganisasjonen i Norsk friluftsliv i 2024 til å planlegge året.
  • Gjennomgang av forskrifter for tilskuddsordningene friluftslivsaktivitet, nasjonale turstier og tilrettelegging av statlig sikrede friluftslivsområder.
    Reviderte tilskuddsordninger skal tre i kraft 1. juli 2024.
  • Naturmeldingen. Regjeringen jobber med en stortingsmelding om natur. Meldingen skal presentere Norges oppfølging av naturavtalen som ble inngått i desember 2022 under partsmøtet til CBD. Tas sikte på å legge frem meldingen i 2024.
  • Områdesatsinger. Områdesatsinger er et virkemiddel for å gjøre en ekstra innsats for tjenesteutvikling og bedre nærmiljøkvaliteter i levekårsutsatte områder. Eks. Grodrudsatsingen.
    Skal inngås 7 nye avtaler i 2024.
  • Nasjonale forventninger tilregional og kommunal planlegging 2023- 2027 ble lagt frem av regjeringen 20. juni 2023. Eks. hyttebygging. Skal brukes av kommunene i regional planlegging.
  • Innsigelsesrundskrivet – revideres.
    Innsigelse skal vurderes når planforslaget vil komme i konflikt med:
    – Områder verdsatt som svært viktig eller viktig friluftslivsområde i henhold til Miljødirektoratets veileder M98-203.
    – Andre områder som er vurdert til å ha nasjonal eller viktig regional betydning som friluftslivsområde.
  • Friluftsloven og Allemannsretten.
    Grunnlovsfesting av Allemannsretten – flertall på Stortinget. Skal vedtas i denne stortingsperioden.
  • Statlige planretningslinjer for samordnet areal- bolig- og transportplanlegging – revideres. Vurderer å legge til hytter i planretningslinjene.

Nytt fra Miljødirektoratet ved Ingunn Limstrand, Seksjonsleder friluftslivsseksjonen.

  • Friluftslivets ferdselsårer.
    Alle kommuner skal ha en plan for friluftslivets ferdsesårer. Over 210 kommuner er i gang med å lage en plan- kun en start – alle skal med. Viktig å «booste opp».
  • Nasjonale turiststier. Stiene skal tåle stor trafikk uten at det forringer natur- og kulturkvalitetene.
  • Besøksforvaltning.
  • Allemannsretten.
  • Friluftslivsaktivitet. Friluftslivsordninger til friluftslivsaktiviteter.
  • Statlig sikring av friluftslivsområder.
    2023: 43 nye sikringssøknader.
  • Besøkssentre for natur og verdensarv. Totalt 40 sentre i landet.
  • Kunnskapsinnhenting.
    Levekårsundersøkelsen. Rapport om utvikling siden 1970/ barns deltakelse fra 2024.
    Tidsbruksundersøkelsen.
    Tilgjengelig natur i by. Metodeutviklingsarbeid for å se «grøntareal» i by.
    COASTREC.
  • Aktivitetsmålinger:
    – Ferdselstellere.
    – Bruk av stordata og ulike mobilitetsdata. Kan ulike typer mobilitetsdata egne seg til å måle aktivitet og aktivitetsendringer?
    – Teliadata.
    – Stravadata.
  • Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden.
    – Undersøkelse om friluftsbruk.
    – Juridisk bistand til kommunene i arbeidet med å bedre allmennhetens tilgang til strandsonen. Halvparten av kommunene i regionen har benyttet seg av ordningen.
    – Kystsonenettverk.
    – Midler til tilrettelegging i statlig sikrede friluftsområder.
  • Tilskuddsordninger.
    Husk nye frister! 20. november og 1. desember.
    Gjelder:
    Friluftslivsaktivitet.
    Nasjonale turiststier.
    Tilskudd til tiltak i statlig sikrede friluftslivsomrder.
    Alle søknadsskjema er nå klare og åpnet.
Ingunn Limstrand, Seksjonsleder friluftslivsseksjonen, Miljødirektoratet.

Nytt fra Helsedirektoratet ved Olov Belander, seniorrådgiver i Helsedirektoratet

  • Endringer i helseforvaltningen. Ønsker mer faglig ansatte fra for eksempel Folkehelseinstituttet.
    Store omveltinger. Klart 1. januar 2024.
  • Råd fysisk aktivitet.
    All fysisk aktivitet teller, også aktivitet av kort varighet og lav intensitet.
    Vi må fremsnakke den lille turen/ det korte nærfriluftslivet.
  • Nye estimat om velferdsevinst av fysisk aktivitet.
    Rapport fra 2010. Hvis du går fra inaktiv til litt aktiv, kan du beregne 8 ekstra leveår.
    Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker: 1840mrd kroner i 2015. Mye av dette kan vi unngå ved fysisk aktivitet.
    Markov- modell.
    Videre arbeid sykdomsbyrde og fysisk aktivitet. Nettrapport- tallene kan brukes i samfunnsøkonomiske analyser.
  • Gå- og aktivitetsvennlige nærmiljø.
    Stordata : «Sammen om aktive liv». Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020- 2029.
  • Felles kommunikasjonsarbeid om gåing?
    Samordning på tvers av sektorer. Potensial om mer samarbeid mellom Miljødirektoratet, Statens Vegvesen og Helsedirektoratet?
    Helsenorge.no/lev – gode råd for mer fysisk aktivitet.
    Webinarer om gå-vennlige nærmiljøer i november 2023.
  • Nordisk nettverk.
    Hensikt:
    – Samhandle.
    – Tverrsektorielt perspektiv.
    – Dele erfaringer og lære av hverandre.

Nytt fra Friluftsrådene ved Paul Vaaler, daglig leder, Friluftsrådenes landsforbund

Ny leder etter 30 år med samme leder (Morten Dåsnes).
28 interkommunale friluftsråd/ 241 medlemskommuner.

  • Fremtidens friluftsliv via kunstig intelligens.
  • Rødlista for truede naturopplevelser.
  • Hvordan skal friluftsrådet tilpasse seg den digitale tidsalderen?
    Vi vil skape analogt friluftsliv som er fritatt for appene.
  • Ny digital søknadsportal.
  • Statsbudsjettet 2024:
    – Økning i støtte
    – Kan fortsette å jobbe i skolen.
    – Friluftslivets år 2025.
  • Konkurransen er stor:
    Skjermbruk.
    Slankemedisiner. Et paradoks hvor mye staten tjener av skatteinntekter på medisiner (Større enn hva staten bruker på friluftsliv).
    Friluftsliv gjør seg ikke selv: Stibygging, tilrettelegging etc. For hver krone vi får, så skaper vi mer aktivitet.

Gode idrettsanlegg og friluftslivsanlegg i kommunene – utvikling av eksempler ved Øyvind Løkke Vie, NTNU – Vitenskapelig assistent Institutt for bygg- og miljøteknikk, Senter for idrettsanlegg og teknologi.

Hva er gode idrettsanlegg?

Nettside lansert 2016: Om oss | Gode idrettsanlegg

Hvorfor? Vi ønsker en fysisk aktiv befolkning, og byger ulike anlegg for fysisk aktivitet.
Kommuner, fylker og frivillige har ofte de samme utfordringene og spørsmålene.
Gjennom kunnskap og erfaringsdeling skaper vi bedre anlegg.

Friluftsliv på godeidrettsanlegg.no:

Friluftslivsanlegg støttes gjennom spillemiddelordningen.
97% av befolkningen utøver en eller annen form for friluftslivsaktivitet.
Gode friluftslivsanlegg skaper gode rammer for friluftslivsaktivitet.

5 forbildeanlegg for friluftsliv.
Ilsengstiene: Kåret til årets norges beste turanlegg i 2019.

Friluftslivets år 2025 ved Marte Bøhm Nordahl, prosjektleder, og Bjørnar Eidsmoe, kommunikasjonsrådgiver, Norsk Friluftsliv.

Oppdrag: Øke oppmerksomheten og deltakelsen i friluftslivet.

Hva er friluftslivet, og hva oppfatter folk flest som friluftsliv?

Visjon «Alle skal finne sin friluftsglede».

Det er i fylkene det skjer. Mye tilskuddsordninger, kartløsninger, videregående skole.

Friluftslivets år 2025 – hvem gjør hva?

Gruppediskusjoner. Oppgaver:

1) Hva kan dere vinne på å samarbeide om Friluftslivets år – på fylkesnivå?
2) Hvordan vil dere organisere dere for å jobbe med friluftslivets år?
3) Hva har dere i dag som dere kan synliggjøre og forsterke videre?

Kort oppsummering fra gruppene

Alle gruppene sender inn egne svar til prosjektleder i Friluftslivets år.

Naturhensyn ved tilrettelegging av stier i Møre og Romsdal ved John Bjarne Jordal, biolog, Miljøfaglig utredning.

Artsmangfold og naturkartlegging.

Hvordan unngå uheldig påvirkning på naturmangfoldet ved tilrettelegging av stier og turveier.

Hva kan gå galt? Sårbare arter.
Spør lokalsamfunnet om sårbare arter. Sensitive arter står ikke på nett.
Sky fuglearter. En begrensning i Allemannsretten.
Naturarter. Eks. Marisko, rødlistet orkide. Tåler tråkk dårlig.

  • For å kunne ta naturhensyn, er det nødvendig å gjøre en vurdering av naturmangfoldet.
  • Forenklet konsekvensutredning er en velegnet metode.

Steg 1: Hva vet vi?
Naturbase, Kilden.

Steg 2: Hva vet vi ikke?
Har vi kartlagt alt?

Samlet belastning på naturen- hvem tar ansvar? (NML§10). Dette er noe kommunene egentlig skal vurdere i planer/ reguleringsplaner.

Kunnskap om friluftsliv

Befolkningens deltakelse i friluftsliv ved Håvard Bergesen Dahlen, sosiolog, Statistisk sentralbyrå avd. for levekår.

Friluftsliv som samfunnstrend.

Får friluftslivet nok oppmerksomhet?
Friluftslivet står sterkt i Norge: 98 prosent av befolkningen har drevet med en eller annen friluftslivsaktivitet de siste 12 månedene.

50 år med friluftsliv.

Status og historisk utvikling. Kartlagt friluftsliv siden 1970.

  • 1970: Ferie og friluftslivsundersøkelsen.
  • 1980: Levekårsundersøkelsen.
  • 1997: Standardisering.
  • Barn: fra og med 1982
  • Hovedhensikt: Kartlegge omfang av friluftsliv.

Forskjeller i befolkningen: kjønn, inntekt, personer med funksjonsnedsettelser, innvandrere.

Friluftsliv som helse: Ulike parametre.

Befolkningens holdninger til natur- og friluftsliv; Natur- og Miljøbarometer 2023 ved Bente Lier, generalsekretær, Norsk Friluftsliv.

Befolkningens holdninger og adferd til natur- og miljøvernspørsmål.

Endring av metode:
Fra telefonutfylling til selvutfylling på nett. Brukt begge deler i 2023.

  • Mer enn 8 av 10 er interessert i friluftsliv og aktiviteter i naturen.
  • Mange ønsker å være mer ute. Hva er hindringene?
  • Nesten halvparten av befolkningen bruker friluftslivs-apper.

Allemannsretten og fri ferdsel.

  • 1 av 10 har opplevd å bli jaget/ stoppet/ avvist i strandsonen.
    Omtrent det samme for «andre steder».
  • Omtrent 1 av 5 har opplevd stengsler i naturen.
  • De fleste har tilgang på natur og turmuligheter i sitt nærområde.
  • 1 av 4 bruker nærmiljøet til friluftsliv og andre aktiviteter daglig.
  • De som har lettest tilgang til naturen i nærområdet sitt, er de som bruker naturen hyppigst.
Bente Lier, Generalsekretær Norsk friluftsliv.

Befolkningens kunnskap om allemannsretten ved Elisabeth Sæthre, seniorrådgiver, Miljødirektoratet

Indikatorer: Andel av befolkningen som kjenner til Allemannsretten.

8 av 10 kjenner til Allemannsretten.
De som kjenner best til Allemannsretten, har egen hytte o.l.
De som går på jakt er de som i størst grad som kjenner både Allemannsretten og Friluftslivsloven.
Ingen endring i kjennskap siden 2019.
3 av 10 har registrert informasjon om Allemannsretten de siste 12mnd. Informasjonen har de som oftest fra friluftslivsorganisasjonene.

Hva er innmark og hva er utmark?
80 prosent vet at gårdsplass er innmark.
Halvparten tror at naturområder skiltet som «privat område» er innmark.

Besøksforvaltning

NOU 2023:10 Leve og oppleve – Reisemål for en bærekraftig fremtid. Hva sier den om besøksforvaltning ved Martine Løvold, jurist, Klima- og miljødepartementet.

«Et godt sted å bo, er et godt sted å besøke».

Mandat med 6 problemstillinger:

  1. Reisemålsledelse
  2. Besøksforvaltning knyttet til natur- og kulturressurser.
  3. Finansiering og forvaltning av fellesgoder.
  4. Transport og tilgjengelighet.
  5. Regulering av cruisetrafikk.
  6. Klimarisiko.

Utfordringer:

  • Å reise skaper utfordringer for klima og miljø.
  • Natur- og kulturgoder må forvaltes for at de ikke skal tape sine kvaliteter.
  • Allemannsretten er under press.
  • Behov for:
    Vedlikehold, forebyggende tiltak og tilrettelegging.
    Utvikle nye goder/ tilbud for å spre besøket mer.
  • Sesongvariasjoner: Mange små bedrifter, kompetanse og rekruttering, komplementære produkter.

Mål og verdigrunnlag:

  • Reiselivet bidrar til gode steder å bo
  • Reiselivet må være en del av løsningen på bærekraftsutfordringene.
  • Spre besøk og utvikle flere helårlige reisemål.
  • Verdiskapning og lønnsomhet, men ikke nødvendigvis vekst i antall besøkende.

Besøksforvalting i mye besøkte områder ved Nils Yngve Berg, prosjektleder Friluftslivets ferdselsårer, og Ingrid Moe Dahl, seniorrådgiver, Miljødirektoratet.

Besøksforvaltning kan brukes som verktøy i strategisk, langsiktig og helhetlig forvaltning av mye besøkte naturområder.

Men hvordan?

Definere målene for arbeidet, innhente og oppsummere kunnskap, analysere mål, velge strategiske grep for å nå målene, sikre forankring og medvirkning i hele prosessen.

Hvorfor?

Håndtere økt besøk i naturområdene. Kanalisere ferdsel. Sosiale mediers makt.. hva gjør vi?

Besøksforvaltning

Å legge til rette for bruken av et verneområde, slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapningen blir størst mulig. Forståelsen for vernet økes, verneverdiene ivaretas.

Takk for oss!

Kaja Høgås, FNF Buskerud