Eldre kystfuruskog i Åsane, Bergen kommune. Foto: Gunvar Mikkelsen / FNF Hordaland.
FnfHordalandAktuelt › Naturskogene i vest er i fare

Naturskogene i vest er i fare

Naturskogene – de skogene som har vokst opp naturlig og som altså ikke er plantede skoger – er under økende press. Hordaland har store området med naturskoger, men særlig furuskogene er nå mange steder under et økende press, både fra hogst og utbygging. Den omfattende byggingen av overdimensjonerte skogsbilveier i Bergen og omegn bidrar til et økende press på naturskogene.

Bergen kommune la i juli i fjor sin temaplan for skogbruk ut på offentlig høring. Høringsutkastet vekket mye engasjement i flere av de tilsluttede organisasjonene til FNF Hordaland, og i september sendte vi inn en 21-sider lang høringsuttalelse. Se også denne FNF-nettsaken fra oktober i fjor om temaet.

I høringsuttalelsen stilte vi oss kritiske blant annet til at planutkastet foreslår nærmere 50 km (!) med nye skogsbilveier i Bergen kommune. I tillegg foreslår planutkastet at det skal utarbeides 22 hensynssoner (samlet areal på 80 000 dekar!) for skogbruket i Bergen i forbindelse med det pågående arbeidet med kommuneplanens arealdel (områder som også er referert til som mulige viktige skogområder i planutkastet). Her må jeg skynde meg å legge til at en stor del av arealet i mange av de 22 områdene som er foreslått som hensynssoner for skogbruket, er naturskog. Vi må også understreke at byggingen av skogsbilveier i Bergen kommune de siste 15 årene har vært helt utenfor kontroll – en sak som omsider har kommet høyt opp på den politiske agendaen i Bergen; takket være Naturvernforbundet Hordaland.

Faktisk viser planutkastet at bare en fjerdedel av arealet av de mulige viktige skogområdene, er plantet granskog, noe som betyr at majoriteten av arealet på 80 000 dekar nødvendigvis består av naturskog (siden det i hovedsak er gran som er plantet i Bergen kommune), hvorav mye av denne naturskogen er kystfuruskog, slik som for eksempel Kanadaskogen, og Fleslandsmarka, der Posten har planer om å bygge ned flere hundre dekar. Kystfuruskog har for øvrig blitt vurdert foreslått som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven, og er en skogtype som Norge har et internasjonalt ansvar for.

Naturskog er altså skog som ikke har vært plantet, og som er viktige både for naturmangfoldet, og som karbonlager og for fremtidig karbonopptak. Ikke minst utgjør disse skogene veltilpassede økosystemer som har gode forutsetninger for å tåle de kommende klimaendringene, slik som tørke og generelt mildere og fuktigere klima.

Den 21. mai skal Naturvernforbundet Hordaland og FNF Hordaland ha møte med byråd Reidar Digranes (Sp), som har det øverste ansvaret for skogforvaltningen i Bergen kommune. Møtet kom i stand etter at vi etterlyste et svar på dette leserinnlegget som vi hadde i BA i mars, der vi blant annet lurte på hva byråden mener om utkastet til ny skogbruksplan – ikke minst det som gjelder de foreslåtte hensynssonene for skogbruket og forslagene om 50 km med nye skogsbilveier i kommunen.

Egentlig er vi veldig heldige her i vest som har såpass mye naturskog som det i utgangspunktet verken er regningssvarende eller ønskelig for grunneierne å flatehogge (bl.a. på grunn av topografi og bonitet) – men den utstrakte utbyggingen av skogsbilveier som vi har sett de siste 15 årene bidrar dessverre til å legge til rette for hogst også av naturskoger i vår region, noe som denne nylige saken fra Linga i Kvam dessverre viser. Mange av skogsbilveiene i Bergen og omegn genererer nok mer penger som massemottak enn de gjør som reelle skogsbilveier – som selvsagt et stort miljøproblem, noe Naturvernforbundet Hordaland har dokumentert grundig. Se også denne FNF-nettsaken om flere nye juridiske presiseringer fra departementene når det gjelder skogsbilveier.

Hogstfelt sør for Hjortland i Åsane i Bergen kommune, der den plantede granskogen har blitt tatt ut ved hjelp av en eldre traktorvei (kanskje en gammel setervei?). De typiske skogteigene i Bergen kommune er relativt små, og skogsbilveiene som har blitt bygget de siste 15 årene er i forhold til skogressursene typisk sterkt overdimensjonerte, og står altså ikke i forhold til skogressursene som blir tatt ut. Dette har å gjøre med at hovedhensikten med mange av veiene er å være massemottak – attpåtil sterkt subsidierte av staten. Foto: Gunvar Mikkelsen / FNF Hordaland.
Et oldgammelt furutre sør for Hjortlandsåsen i Åsane. NIBIOs kartlag indikerer 150 år gamle furutrær i denne området, men dette treet er trolig eldre enn det. Kanskje har det opplevd både ulv og bjørn luskende i området på 1800-tallet? Foto: Gunvar Mikkelsen / FNF Hordaland.

___________________________

PS. Den 15. mai skal naturmangfoldgruppa i Naturvernforbundet Hordaland på befaring til kystfuruskogen i Hjortlandsdalen i Åsane. Dette området er del av ett av de 22 omtalte skogområdene fra utkastet til Bergens skogbruksplan – et område der planutkastet legger opp til en ny skogsbilvei gjennom den flotte naturskogen…