Parti fra Bjoreio, noen få hundre meter nedenfor Vøringsfossen. Bilde: Norgeskart.no / Statens kartverk.
FnfHordalandAktuelt › NVEs innstilling til nye konsesjonsvilkår for Eidfjord Nord-reguleringene

NVEs innstilling til nye konsesjonsvilkår for Eidfjord Nord-reguleringene

I midten av desember leverte NVE sin innstilling for reviderte konsesjonsvilkår for Eidfjord Nord-reguleringene. Innstillingen er gitt til Energidepartementet (tidligere Olje- og energidepartementet), som så skal komme med sitt syn på saken. Basert på anbefalingene fra departementet, vil de reviderte konsesjonsvilkårene deretter bestemmes av Kongen i statsråd.

Bakgrunn for vilkårsrevisjonen
Tillatelse til utbygging og reguleringene i Eidfjord nord ble gitt ved kongelig resolusjon den 18. mai 1973. Konsesjonæren er Statkraft Energi AS. Med bakgrunn i krav fra Forum for natur og friluftsliv Hordaland (av 30. januar 2015), Eidfjord kommune og Ulvik herad, vedtok NVE den 2. august 2017 å åpne for vilkårsrevisjon for Eidfjord Nord.

Anbefalinger om minstevannføringer i Bjoreio og Sima
Minstevannføring er et sentralt tema i vilkårsrevisjoner, ikke minst av hensyn til anadrom fisk (laks og sjøørret), men også av hensyn til annet naturmangfold i vassdragene, og ikke minst av hensyn til landskaps- og friluftslivsverdier.

I Bjoreio anbefaler en NVE en videreføring av dagens vannføringsregime om våren og høsten, som da sikrer 1,5 m3/s oppstrøms Vøringsfossen. For å redusere mengden kaldt vann til Bjoreio om sommeren, og dermed forbedre forholdene for anadrom fisk, anbefales en liten reduksjon i minstevannføringen (fra 11,0 m3/s til 10,5 m3/s) på denne tiden av året. Av dette vannet anbefaler NVE at minst 2,0 eller 3,0 m3/s (avhengig av tid på sommeren) skal slippes fra Isdøla og Bjoreio – og ikke fra Sysendammen (via Leiro). Dette gjøres som et grep for å få opp temperaturen i anadrom strekning, siden vannet som slippes fra Sysendammen (bunnvann) kjøler ned elvevannet om sommeren.

For vinteren anbefaler NVE at minstevannføringen fra Sysendammen skal være 1,0 m3/s, mot dagens krav på 0,7 m3/s. Dette skal bidra til å forhindre at gytegroper med rogn tørrlegges og at fisk fryser i hjel, samt å øke ungfiskhabitatet.

Når det gjelder minstevannføring i Bjoreio oppstrøms Armodhølen, det vil si fra inntaksdammen til Storlia kraftverk og ned til Armodhølen – altså den regulerte delen av Bjoreio som ikke mottar vann fra Sysendammen (via Leiro), anbefales det dessverre ingen krav om økt minstevannføring verken om vinteren eller sommeren.

I Sima ønsker NVE at det slippes en helårlig minstevannføring som alltid sikrer 0,3 m3/s øverst på anadrom strekning av vassdraget. Dette er positivt for fisk, vannmiljøet og landskap, da det ikke har vært noen minstevannføring i Simaelva tidligere.

Minstevannføring er avgjørende for å sikre et minimum av levelige forhold for akvatisk liv i vassdrag, og et slikt minimum er også viktig for landskaps- og friluftslivsverdiene knyttet til vassdrag. Bildet viser Bjoreio omtrent tørrlagt mellom Storlia og Armodhølen, og ble tatt i juni 2021. Innstillingen fra NVE tyder ikke på at det kommer noen forbedring (dvs. økt minstevannføring) for denne delen av Bjoreio. Foto: Marit Myklatun.

Kraftproduksjon og krafttap som følge av anbefalingene
Kraftverkene som utnytter Eidfjord Nord-reguleringene har en installert effekt på til sammen 1133,8 MW (tallet utgjør 3,3 prosent av total installert vannkraft i Norge i 2022), og en midlere årsproduksjon på 3147 GWh/år (dette tallet utgjør henholdsvis 2,4 og 9,6 prosent av samlet nasjonal og fylkesvis (Vestland) vannkraftproduksjon i 2022). I Norge kommer for øvrig omtrent 89 prosent av all kraftproduksjon fra vannkraft (produksjonstall for november 2023), mens tilsvarende tall for Vestland fylke i 2022 var 94 prosent.

NVE har beregnet at nytt vannføringsregime (nye krev til minstevannføring) i Bjoreio vil medføre et krafttap på 7 GWh/år (2,2 promille av midlere årsproduksjon knyttet til Eidfjord Nord-reguleringene) – sammenlignet med opprinnelig konsesjon. Men et slikt nytt vannføringsregime vil i tillegg medføre en økt kraftproduksjon ved elvekraftverket Tveitafoss kraftverk (eies av Hardanger Energi AS) – en økning som av NVE er beregnet til 2,3 GWh/år. Samlet endring i kraftproduksjon i Bjoreio er således beregnet til en reduksjon på 4,7 GWh/år. Minstevannføringen i Sima vil etter NVEs beregninger medføre en redusert kraftproduksjon på 2,0 GWh/år (0,6 promille av midlere årsproduksjon knyttet til Eidfjord Nord-reguleringene).

Parti fra Bjoreio. I forgrunnen ses et kjær, som er en gammel fangstinnretning for laks og sjøørret. Foto: Alv Arne Lyse, NJFF Hordaland.

Andre miljøforbedrende tiltak
NVE anbefaler at det innføres nye og moderne vilkår for alle konsesjonene og at disse samles i ett felles vilkårssett og manøvreringsreglement. De moderne vilkårene gir myndighetene hjemmel til å pålegge undersøkelser og avbøtende tiltak etter behov.

NVE skriver også i sin innstilling:
Det er et potensial for miljøforbedring innenfor dagens vannføringsregime både i Osavassdraget, Sima og Bjoreio mellom Storlia og Leiro. Vi anbefaler at Statkraft pålegges å utarbeide en tiltaks- og handlingsplan for å se hvilke biotopjusteringer som bør gjøres for å bedre forholdene for fisk på disse elvestrekningene.

NVE anbefaler også at Statkraft bidrar med 2,5 millioner kroner til villreinfondet for Hardangervidda. De begrunner dette med at det i tillegg til vannkraft med tilhørende anlegg, er mange andre påvirkningsfaktorer på villreinen, og derfor at det er hensiktsmessig at disse midlene brukes etter en helhetsvurdering og prioritering av tiltak – som da best kan gjøres av villreinfondet for Hardangervidda.

Kommentarer fra NJFF Hordaland
Ivar Turøy, leder i NJFF Hordaland, har følgende kommentar til NVEs innstilling:

NJFF Hordaland takker de andre medlemsorganisasjonene, styret og koordinatorer i FNF Hordaland for et godt (og langvarig!) samarbeid i denne saken. På initiativ fra NJFF Hordaland tok styret i FNF Hordaland opp denne saken allerede i 2015 og fremmet kravet om revisjon, og dyktige koordinatorer i FNF Hordaland har hele tiden fulgt opp saken fram til innstillingen fra NVE nå foreligger.

I forhold til innstillingen slik den nå foreligger, er det klart at vi kunne ha ønsket oss enda mer vann sluppet både i Bjoreio og i Sima. Men forslaget fra NVE vil likevel utvilsomt bedre forholdene for den viktige villaksen og sjøørreten i Bjoreio, eksempelvis i form av redusert fare for tørrlegging av rogn og fisk om vinteren (økt minstevannføring om vinteren), og bedre vekst hos yngelen (økt vanntemperatur om sommeren).

Det er også positivt at det foreslås en minstevannføring øverst på lakse- og sjøørretførende strekning i Simaelva gjennom hele året. Simaelva er sterkt regulert, og vannføringen kan i tørre perioder bli svært liten. En helårlig minstevannføring vil derfor være svært verdifull for fisken og miljøet i denne elva.
Det er imidlertid skuffende at det ikke foreslås noen minstevannføring i Austdøla. Også dette vassdraget er sterkt regulert, og har sårbare bestander av både laks og sjøørret.

_______________________________________________________

Her kan du lese FNF Hordaland sin høringsuttalelse til vilkårsrevisjonen (datert 26. juni 2021).