Starrlibelle er en av øyenstikkerartene som finnes i det området som Posten Bring ønsker å bygge ned. Foto: Gunvar Mikkelsen.
FnfHordalandAktuelt › Ny kunnskap om myrene i Fleslandsmarka

Ny kunnskap om myrene i Fleslandsmarka

Konsulentselskapet NNI har nå laget en grundig rapport om myrene i Flesland- og Kokstadområdet i Bergen kommune – på oppdrag fra Forum for natur og friluftsliv Hordaland.

Hovedhensikten med rapporten er å se hva som er tapt og hva som er igjen av myrområder i det aktuelle området i Ytrebygda bydel. Begrepet tapsanalyse introduseres i rapporten – kanskje et nytt begrep innenfor naturforvaltningen i Norge.

De gjenværende myrområdene i Fleslandsmarka skaper til sammen et myrkompleks, som sammen med kystfuruskogen rundt, danner et eget økosystem. Mange arter av insekter, amfibier og andre dyr er avhengige av dette nettverket av myrområder i Fleslandsmarka – noe som bekreftes av NNI-rapporten.

Resultatene av tapsanalysen viser at omtrent 85 prosent av myrområdene i den sørlige og østlige delen av analyseområdet er tapt gjennom nedbygging. Totalt tapt myrareal siden rundt 1980 er beregnet til hele 214 dekar. Det er altså enorme myrområder som til sammen har gått tapt i området de siste 40 årene.

Tapsanalysen er særlig aktuell siden Posten Bring AS har planer om å ødelegge flere hundre dekar med kystfuruskog og myr (omtrent 33 dekar myr) til fordel for næringstomter. Posten Bring planlegger å bruke omtrent en tredjedel av planlagt areal til egen logistikkterminal, mens de resterende delene er planlagt solgt til andre næringsaktører – etter sigende for å finansiere de omfattende rekkefølgekravene som kommunen stiller (jamfør uttalelse fra eiendomssjef Nervik i Posten Bring til Fanaposten).

Den opprinnelige reguleringsplanen ble opphevet av Statsforvalteren i Vestland i starten av mai – etter klage fra FNF Hordaland. FNF Hordaland mener at Posten Bring nå må nøye seg med å bygge ut det ene delområdet av reguleringsplanen – da for å bevare 15 dekar med myr (inkl. de to største myrene i planen) og store områder med kystfuruskog. Området er for øvrig også viktig som turområde, og for barn og unges interesser (lekeområde for barnehage på Kokstad).

Naturmangfoldloven § 10 sier det helt utvetydig: «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for.»

Dette betyr at hvis Bergen kommune denne gangen skal lykkes med å godkjenne en ny reguleringsplan som vil stå seg gjennom eventuelle klagerunder, så må de vurdere fordeler og ulemper knyttet til Postens utbyggingsplaner – også sett i forhold til de ødeleggelser som tidligere har vært gjort i det aktuelle området.

Å lempe såpass omfattende rekkefølgekrav over på Posten, at de i sin tur må ødelegge verdifulle naturområder kun for å få råd til å utføre rekkefølgekravene, vil etter vår mening ikke kunne stå seg som begrunnelse for ødeleggelse av ytterligere 15 dekar med myr og langt over hundre dekar med kystfuruskog i et viktig turområde. Den nye rapporten fra NNI mener vi underbygger dette.

Øyenstikkere er rovinsekter som lever av andre insekter, og de anses derfor som gode indikatorer for hvorvidt akvatiske økosystemer utgjør gode leveområder for insekter. Der hvor man finner bra med øyenstikkere, vil det altså generelt sett også være mange andre insekter – noe NNI mener er tilfelle for de myrområdene som Posten Bring ønsker å bygge ned. For hele myrkomplekset i denne delen av Fleslandsmarka, anslår NNI at det finnes et sted mellom 10 og 15 øyenstikker-arter.

Lenger nede ses bilder av tre av øyenstikkerne som ble funnet på de to største myrene i planområdet – to myrer som altså er planlagt nedbygget kun for å finansiere rekkefølgekravene fra kommunen.

Naturmangfoldet som lever i og på myrene har for øvrig ikke blitt kartlagt av Opus, som har stått for utarbeidelse av reguleringsplan og naturmangfoldrapport, og blant annet følgende formulering er faktisk fjernet i den siste versjonen av naturmangfoldrapporten, som kom i slutten av juni: «For øvrig ble det registrert et stort antall øyenstikkere og andre insekter samt edderkopper i området.» Manglende kunnskapsgrunnlag om naturmangfoldet i myrene gjør det også vanskelig å oppfylle naturmangfoldloven § 8 (kunnskapsgrunnlaget) og § 9 (føre-var-prinsippet) hvis hele området fortsatt skal bygges ut.

Rapporten fra NNI er tilgjengelig her:

Svarthøstlibelle (hunn). Foto: Gunvar Mikkelsen.
Nordmetallnymfe. Foto: Gunvar Mikkelsen.
Parti fra den største myra i planområdet. Størrelsen på denne myra alene er 7 dekar. Foto: Gunvar Mikkelsen.