I mai 2021 fattet Statsforvalteren i Vestland et vedtak om at klagene på ny reguleringsplan for ny fylkesvei 561 Kolltveit–Ågotnes i Øygarden kommune, ikke skulle tas til følge. Naturvernforbundet Hordaland (NVH) var da blant klagerne som ikke fikk gjennomslag hos statsforvalteren. I mai 2022 klaget Forum for natur og friluftsliv Hordaland, Statsforvalterens behandling av klagen fra NVH inn for Sivilombudet – på vegne av NVH og BirdLife Norge avd. Hordaland. I den grundige klagen vår pekte vi også på ytterligere mangler i kunnskapsgrunnlaget – knyttet både til forekomster av kystlynghei, myrer og hubro.

Den 2. juni kom svaret fra Sivilombudet, der ombudet konkluderer med «at Statsforvalterens vedtak ikke oppfyller kravet til begrunnelse i naturmangfoldloven § 7, jf. §§ 8–12, og det er tvil om vedtaket er gyldig». Ombudet ber derfor Statsforvalteren om å vurdere saken på nytt, i lys av klagen fra FNF Hordaland.

Det er åpenbare og store mangler vedrørende kystlynghei (sterkt truet og utvalgt naturtype), hubro (sterkt truet) og myrer (potensielt truet naturtype) i kunnskapsgrunnlaget til reguleringsplanen, og dermed også i vurderingene av tiltakets konsekvenser for denne type sårbar natur.

De store hullene i kunnskapsgrunnlaget har gjort at verken kommunen eller statsforvalteren har hatt anledning til å vurdere om hvorvidt prosjektets nytteverdi faktisk rettferdiggjør ødeleggelse av naturen i området – et prosjekts nytteverdi skal jo vurderes opp mot de negative konsekvensene av prosjektet. Hullene i kunnskapsgrunnlaget gjør også at man ved utformingen av reguleringsplanen ikke har hatt mulighet til å tilpasse vegprosjektet til de viktige naturverdiene som altså finnes i området – da for i det minste å forsøke å redusere de negative konsekvensene.

Det er både overraskende og skuffende at Statsforvalteren frem til nå har tatt såpass lett på det helt åpenbart sviktende kunnskapsgrunnlaget i denne saken. Statsforvalteren skal jo blant annet passe på at naturverdier av nasjonal og vesentlig regional verdi (slik som truede arter og naturtyper) skal påpekes, og så langt som formålstjenlig, hensyntas i plansaker. Naturverdier av et slikt kaliber skal også om nødvendig vurderes og beskyttes gjennom varsler om innsigelse – i henhold til rundskriv T-2/16 fra Regjeringen.

At Statsforvalteren selv ikke ser – og ikke påpeker – manglene i kunnskapsgrunnlaget i planprosessen, er i seg selv alvorlig. Men enda verre er det at det heller ikke reageres når tydelige mangler blir påpekt gjennom klager utenfra. At frivillige organisasjoner med begrensede ressurser må bruke masse tid og ressurser på å klage til Sivilombudet i denne type saker, burde være unødvendig – tatt i betraktning den juridiske og naturfaglige kompetansen som Statsforvalteren selv sitter på. Vi forventer at klagerutinene hos Statsforvalteren nå forbedres, slik at vi slipper å klage til Sivilombudet i flere saker.

Det kan heller ikke være slik at natur av nasjonal verdi – slik som eksempelvis hubro og kystlynghei – skal ha stor og avgjørende betydning i noen plansaker, mens i andre saker blir verdiene bare neglisjert. Det skal som kjent være likhet for loven, både for kommuner og for naturverdier.

Vi forventer nå at Statsforvalteren i Vestland gjør en ny, juridisk og naturfaglig etterrettelig vurdering av saken, der de tar innover seg at kunnskapen som den vedtatte planen hviler på, er så mangelfull at plansaken må sendes i retur til Øygarden kommune for ny utarbeidelse. Kommunen må da selvsagt utrede, vurdere og hensynta naturverdiene i tråd med naturmangfoldloven, hvis ikke kommunestyret heller ønsker å utbedre eksisterende fylkesvei.

Sivilombudets uttalelse til Statsforvalteren kan leses her:

Her følger noen utdrag fra uttalelsen:

«Statsforvalterens vedtak inneholder imidlertid ingen vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, eller noen avveining av hensynene bak reguleringsplanen opp mot de enkelte prinsippene i naturmangfoldloven. Statsforvalteren synes heller ikke å ha vurdert om den begrunnelsen kommunestyret har gitt er tilstrekkelig til å fylle kravene i naturmangfoldloven § 7.»

«Det er også vanskelig å se noen konkret vurdering av hvilken relevans de miljørettslige prinsippene har hatt eller hvilken vekt de har hatt opp mot andre hensyn i plansaken.»

«Slik det fremstår for ombudet, har imidlertid kommunen ikke gjort, og i hvert fall ikke på noe tidspunkt synliggjort, noen egen vurdering av avveiningen som naturmangfoldloven § 7 krever. Slik avveininger fremgår verken i forbindelse med forberedelsen eller vedtakelsen av reguleringsplanen, og slike vurderinger fremgår heller ikke av planbeskrivelsen eller rapportene. På den bakgrunn kan ikke Statsforvalteren i denne saken oppfylle sin selvstendige begrunnelsesplikt ved å vise til kommunens vurderinger etter naturmangfoldloven.»

«Ombudet er generelt varsom med å gå inn i forvaltningens vekting av saklige og relevante hensyn. I denne saken fremstår det imidlertid klart at det er registrert flere rødlistede arter som blant annet er sterkt og kritisk truet, og betydelige deler av fylkesvegen på nær 10 km skal legges i urørt natur. Til tross for vedtakets store betydning for naturmangfold og de verdier naturmangfoldloven skal beskytte, er det vanskelig å se at Statsforvalteren har gjort en selvstendig vurdering av hensynet til naturmangfoldverdiene opp mot andre relevante hensyn i plansaken. Heller ikke kommunens vedtak eller planbeskrivelsen, som Statsforvalteren viser til, synes å inneholde vurderinger som oppfyller kravene til begrunnelse etter naturmangfoldloven § 7, jf. §§ 8-12.»

«Hvilken rolle prinsippene i §§ 8 til 12 har spilt for avgjørelsen skal fremgå av beslutningen, jf. naturmangfoldloven § 7 andre punktum. Formålet med bestemmelsen er å sikre at prinsippene faktisk får betydning og gi grunnlag for kontroll med at det skjer. Kommunen må derfor selv vurdere forholdet til naturmangfoldloven; det er ikke uten videre tilstrekkelig å vise til rapporter som er utarbeidet av andre, uten å vurdere innholdet og betydningen av rapporten, se ombudets uttalelser 18. februar 2013 (SOM-2011-1327) og 28. august 2018 (SOM-2018-1219).»

«Etter denne gjennomgangen mener ombudet det er vanskelig å se at det fremgår av saken eller av sammenhengene at de miljørettslige prinsippene er både brukt og vektlagt i tråd med naturmangfoldloven § 7, som Statsforvalteren har anført i svarbrevet hit som begrunnelse for at vedtaket er gyldig. De manglende vurderingene av både kommunestyret og Statsforvalteren av de sentrale delene av naturmangfoldloven § 7, jf. §§ 8-12, taler derfor for at det er en ikke helt fjerntliggende mulighet for at feilen har innvirket på innholdet i Statsforvalterens vedtak.»

Statsforvalteren i Vestland har nå fått frist til 25. august med å orientere Sivilombudet om hvordan de vil følge saken videre opp.

Statsforvalterens klagesvar kan for øvrig leses nedenfor. Embetet skriver på siste side at «kommunen har generelt stor frihet til å vurdere arealbruken, og det skal svært mye til for at kommunens konkrete vurderinger blir overprøvde i plansaker som ikke utløser innsigelse». Så stor frihet, og så mye skal det imidlertid ikke til, har Sivilombudet nå gitt klar beskjed om. Vi forventer nå at en ny vurdering av saken medfører at Statsforvalteren krever at kommunen tetter de åpenbare kunnskapshullene i saken.