Karbonets kretsløp og hvordan vi påvirker det er historien om menneskeskapte klimaendringer. Det har over tid vært mye fokus, og med rette, på kildene til klimagassutslipp. Opptaket og lagring av karbon i økosystemer er en annen og viktig brikke som vi må ta tak i dersom vi skal lykkes med det ambisiøse 1,5 gradersmålet.
Norsk Institutt for naturforskning (NINA) publiserte nylig en rapport som sammenfater kunnskap om karbonlagring i norske økosystemer. Det man ser er at forvaltning er viktig og at det, ikke overraskende, er store karbonutslipp forbundet med fysiske inngrep i natur. Det man også ser er at arealendringer med negative konsekvenser for myrområder ikke bare vil frigjøre lagret karbon, men også redusere fremtidig karbonfangst. Man taper altså i begge ender.
Ikke alt som presenteres er like godt kjent, det viser seg blant annet at «tilsynelatende uproduktive økosystemer, som alpine naturtyper og våtmarker, har en betydelig evne til og binde og lagre karbon.«
Hovedbudskapet er at det anbefales en naturkur som ser klima og natur i sammenheng.
Vi må se det store bildet – og det positive er at det er mulig med økosystembasert forvaltning. NINA har også publisert en rapport som sammenfatter hva vi vet om slik forvaltning og med råd om hvordan Norge kan lykkes.
Det viser seg at den viktigste faktoren hverken er kunnskap eller teknologi. Men rett og slett vilje. Politisk vilje vel og merke.
Les mer om hvordan Norge kan lykkes med økosystembasert forvaltning
