I forbindelse med Friluftslivets Uke 2024 inviterte FNF Oslo og Akershus og FNF Østfold organisasjoner, myndigheter og politikere til seminar og debatt om regional planlegging, på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Seminaret fant sted tirsdag 3. september 2024 i Badeparken i Drøbak. Se programmet her

Det var ca. 45 deltakere tilstede fra kommuner, fylkeskommunene og frivillige organisasjoner.

En oppsummering finner du under opptaket.

Åpning ved ordføreren i Frogn

Eksempler på utfordringer ved planlegging på tvers av fylker og kommuner

Markarådets funksjon som regional aktør for friluftsliv i Marka

v/ Rune Winum, leder av Markarådet

Markarådet ble etablert i 2011 av Klima- og miljødepartementet etter at Markaloven trådte i kraft i 2009. Hensikten med rådet er å være en møteplass hvor folkevalgte i kommunene, frivillige organisasjoner, grunneiere og beboere kan utveksle informasjon, erfaringer og synspunkter på markaloven. Av de 18 medlemmene, er det 6 representanter fra kommunene. De resterende er fra natur- og friluftslivsorganisasjoner, hytteforeninger, velforeninger og fra landbruksinteressene. Statsforvalteren i Oslo og Viken er sekretariat. Rådet har et arbeidsutvalg som jobber med saksforberedelser, og har minimum to møter per år.

Kort fortalt har Markarådet 3 roller:

• Ombudsorgan og rådgivende organ (ikke besluttende eller innsigelser)
• Møtearena, et felles kontaktpunkt for de ulike interessene
• Kompetent og tverrfaglig høringsinstans

I Markarådet prøver medlemmene samme å finne konsensus, og det er en viktig arena for en enhetlig forvaltning av Marka.

Eksempler på saker som har vært oppe i rådet er Østmarka nasjonalpark, forslag til endringer i Markaloven og fysiske tiltak i Marka, som f.eks. anleggsveien ved Gyrihaugen og Lahaug skytebane.

Les mer, se liste over medlemmer, protokoller med mer på Markarådets nettside.

Næringspark på Gylderåsen, Moss/Vestby

v/ Per Ola Fenre, Naturvernforbundet Follo-Moss

Skogsområdet Gylderåsen i Våler kommune, ligger der Våler, Vestby og Moss møtes. Det er en del av det største skogsområde i vår region, med myr, planter, dyr, bærplukkere, soppsankere og skiløpere.

Firmaet Solgrid (eid bl.a. Østfold Energi) planlegger ved riksvei 120 sør i Mossemarka, et solcelleanlegg på bakken på 1,2 kvm. Anlegget skal ha et teknisk levetid på 40 år, deretter restaureres. På kommunegrensa mellom Vestby og Moss planlegges Moss E6 Næringspark på minimum 800 mål, på 500 meters bredde fra E6 og inn i Mossemarka.

Private, kommunene og fylket har legger alle press på Mossemarka – skogen som er delt mellom to fylker og tre kommuner. Dette gjør det også vanskelig for allmennheten å fange opp. I Oslo og omegn er marka vernet etter lov, dette har vi ikke i Østfold. Natur gir ikke skatteinntekter, men hvilken skatt er met dyrebar?

Sammenhengende kyststi Follo/Oslo

v/ Ola Haave, daglig leder Folloregionen

Follorregionen er et samarbeidsorgan som skal bidra til at de 6 kommunene i Folloregionen samarbeider.

En av satsingsområdene er en sammenhengende kyststi gjennom hele Follo, og dette er like mye næringsutvikling og reiseliv, som rekreasjon og friluftsliv.

Utfordringer

• Overnatting: Pris, avstander mellom fasiliteter, kapasitet
• Adkomst: Manglende kollektivtransport til kyststien (buss, båt)
• Fasiliteter: For få spisesteder og toalettfasiliteter

Muligheter

• Tilrettelagte leirplasser med toalettfasiliteter, overnatting ala DNT-hytte fjell, en seng.
• Flere spisesteder med lokalmat.
• Tenke på det som ligger ved kyststien. Eks. Drøbak, hele byen er en del av stien.
• Henvisningsskilt til overnatting, spisesteder, kollektivstopp. Merke til stien fra kollektivstopp. Se til pilgrimsleden.
• På flerdagerstur er det greit å gå litt utafor kyststien/vannkanten.

Finne de gode løsningene sammen

• Samarbeid mellom kommuner, frivilligheten og fylke, samme syn og holdning.
• Lag stien der vi kan så lenge, ta den i bruk! Kan flytte stien nærmere siden, det er lettere.
• Kommunen må være tøff mot grunneierne, sette krav.
• Trenger ar næringslivet tar eierskap.

Øysystemene i Oslofjorden, eks. Håøya

v/ Helge Haugen, Håøya naturverksted

Håøya er en av de største øyene i Indre Oslofjord, og ligger i Frogn i Akershus, nordvest for Drøbak og Oscarsborg festning.

På 1970-tallet ble øya utkonkurrert av syden-ferie og mer kjent som et feststed for ungdom, før den ble forlatt på midten av 1980-tallet. I 2011 begynte Oslo kommune å restaurere øya, og i dag er Håøya igjen et populært feriested med nesten 30 000 besøkende i 2022.

Utfordringene med adkomst til Håøya. Cirka 80 % av besøkende ankommer øya med privatbåt, mens 20 % bruker rutebåt eller sitter på med andre. Begrenset antall båtplasser hindrer flere gjester fra å komme.

Potensiale for forbedret ankomst. Etablere en offentlig båtforbindelse med små ferger som kan frakte inntil 12 passasjerer, noe som kan øke tilgjengeligheten til øya betydelig. Nylig endring i lovverk gjør det mulig å lage små ferger med inntil 12 passasjerer som kan kjøres på et enklere regelverk. Dette gir en mulighet for kommunene rundt Oslofjorden til å samarbeide om å etablere en slik fergedrift.

Det er viktig med samarbeid over kommune- og regionsgrenser for å utnytte det store potensialet for friluftsliv som ligger i området.

Hva kan fylkeskommunen gjøre for å styrke det interkommunalt og -regionalt samarbeid?

v/ Elin Tangen Skeide, plansjef i Østfold fylkeskommune og Solveig Schytz, fylkesråd (V) i Akershus fylkeskommune

Fylkeskommunene prøver å fremme det interkommunale samarbeidet gjennom samordning og mobilisering og gjennom å sette felles mål og strategier.

Fylkeskommunens virkemidler

• Regionale planer
  Regionale planer er en av de viktigste virkemidlene og gir mulighet for felles drøfting av utfordringer, felles mål og hva fylkeskommunen kan bidra med for at vi sammen kan nå disse målene. Fylkeskommunen kan lage regionale planer som tar hensyn til både friluftsliv som aktivitet og arealdimensjonen, altså naturgrunnlaget. Plangrunnlaget som ble laget i Viken er utgangspunkt for både Østfold og Akershus sine nye regionale planer. Begge fylker skal lage tre nye regionale planer. Plan for inkludering og deltakelse inneholder friluftsliv og frivillighet og tar for seg aktivitetsperspektivet. Areal og mobilitetsplanen tar for seg areal og dermed naturgrunnlaget.
• Veiledning- og samordningsrollen
  Fylkeskommunen er både planmyndighet og veileder. Veiledning og samordning er det fortrukne virkemiddelet, og brukes for å sikre kunnskap, møteplasser og gode felles løsninger. Sterkere virkemidler som f.eks. innisgelser, brukes sjeldnere.
• Økonomiske virkemidler
  Fylkeskommunen har også noen økonomiske virkemidler for samarbeid på tvers. Dette kan være tilskuddsordninger, driftstilskudd til regionale organisasjoner, partnerskap med f.eks. friluftsråd, og viktige felles funksjoner som f.eks. skjærgårdstjenesten.

Eksempler på bruk av fylkeskommunens virkemidler

• Oslofjorden
  Fylkeskommunen ønsker å ta mer ansvar for å bidra til en ren og levende Oslofjord med et rikt friluftsliv for framtiden. Dette inkluderer det suksessrike Kystsonenettverket og ekstra midler fra det nyopprettede Oslofjordfondet.
• Kartlegging
  Fylkeskommunen fullfører nå kartleggingen og verdsettingen av regionale friluftsområder i Akershus, Østfold og Buskerud og skal sende dette på høring til kommunene for å sikre riktig verdisetting og bruk. I det nasjonale prosjektet Friluftslivets ferdselsårer bidrar fylkeskommunene med arena og nettverk + stimuleringsmidler til kommunene.
• Arealregnskap
  Fylkeskommunen arbeider med metodikk for arealregnskap som skal hjelpe kommunene med å gjøre helhetlige vurderinger av areal- og naturressurser, i samarbeid med andre fylkeskommuner og staten.

Historisk vandring

Under lunsjen ble de som ønsket med på en guidet tur med fokus på Badeparken med Tone Holte fra Follo museum.

Politisk debatt

Den politiske debatten tok utgangspunkt i innleggene fra dagen og ble ledet av Aslak Bonde.

Sentrale punkter som kom opp, var synspunkter om:

Bit for bit-nedbyggingen må stoppes. Avveininger av interessekonflikter kommer vi heller ikke utenom på regionalt nivå, men det er viktig å ikke sitte på hver sin tue, men ha dialog og samarbeide for å komme fram til de beste løsningene.

Regionale planer er et av virkemidlene for helhetlig planlegging, og det var enighet om at naturkartlegging og et felles kunnskapsgrunnlag er viktig. Det var imidlertid uenighet om hvor forpliktende de regionale planene burde være. Lokalt selvstyre og kommuners ulikhet ble nevnt og behovet og dermed behovet for å kunne avvike fra de regionale planene. Et av argumentene for mer forpliktende regionale planer var viktigheten av en overordnet plans legitimitet. Forutsigbarhet, være tro mot vedtatte planer og ha lite dispensasjoner gjør engasjementet for slikt planarbeid sterkere.

Det var uenighet hvorvidt fylkeskommunen er nødvendig som regional aktør og veileder for kommunene for helhetlig arealforvaltning og bærekraftig utvikling.

Et behov for både et sterkt regionalt nivå og en stat som tør å sette klare og kanskje upopulære føringer, som f.eks. strengere restriksjoner på fiske i Oslofjorden, ble nevnt for å oppnå de endringene som må til nå.

Angående hvordan få økt aktivitet til Håøya og økt bruk av kyststien, samarbeid kommuner, frivilligheten og private aktører kan bidra til mer aktivitet. Det kom fram eksempler på dette.

Politikere som deltok i debatten:

• Venstre v/ Solveig Schytz, fylkesråd for plan, kulturminner, klima og miljø, Akershus
• Arbeiderpartiet v/ Tone-Merete Hansen, politisk rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe
• MDG v/ Øyvind Solum, fylkestingsrepresentant Akershus og kommunestyrerepresentant Nesodden
• SV v/ Atle Hillestad, Miljøpolitikk ansvarlig Akershus
• Høyre v/ Sigbjørn Odden, ordfører, Frogn kommune
• FrP v/ Ida Ohme Pedersen, komiteleder i Samfunn, plan og klima i Akershus
• Senterpartiet v/ Anders Eidsvaag Graven, fylkestingsrepresentant for Senterpartiet i Akershus
• Kristelig Folkeparti v/ Bjørn Lande, fylkestingsrepresentant i Østfold og utvalgsleder plan, miljø og teknikk, Sarpsborg