Leserinnlegg fra FNF Østfold om vindkraftprosjekter i Sarpsborg og Halden.

Østfold har ikke plass til vindindustri. Det var budskapet fra 10 frivillige organisasjoner tilslutta Forum for natur og friluftsliv i Østfold, da nasjonal ramme for vindkraft på land var på høring i 2019. Alle berørte kommuner mente det samme.   

Dette er ikke et innlegg for eller mot vindkraft. Det er et innlegg for å hindre store naturinngrep og for å forsøke å bevare noen sammenhengende friluftsområder i distriktet vårt.   

Vindindustri i Østfold  

Østfold har relativt lite areal i forhold til folketallet. Og hvert år spiser forskjellige slags utbyggingsprosjekter av arealene vi, og kommende generasjoner, har til rådighet. Det kan være store samferdselsprosjekter med bygging av jernbane og utbedring av veiforbindelser, næringsutvikling, boliger og fritidsboliger. Kommunene har stort sett siste ordet når det skal bestemmes over arealbruk, selv om fylket har lagt en del føringer for planleggingen. Tilflyttingen øker også for hvert år.   

Forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land ble, som mange kjenner til, skrotet. Det ble levert inn over 5000 høringsuttalelser, og gjort mye godt arbeid i både små og store organisasjoner i hele landet. Olje- og energiminister Tina Bru er nå i gang med å se på selve konsesjonsprosessen for vindkraft, og både myndigheter, bransjen og natur- og friluftsorganisasjoner har gitt innspill. Til slutt skal dette munne ut i en Stortingsmelding for vindkraft. NVE behandler ingen nye konsesjoner enn så lenge, men dette forhindrer ikke vindkraftutbyggere å berede grunnen for framtida. Østfold Energi, som er eid av Viken fylkeskommune og alle kommunene i Østfold, har 50 % eierandel i vindkraftselskapet Zephyr, som nå har sett seg ut to områder i Halden og Sarpsborg kommuner hvor de vil bygge ut vindindustri; Syverstad-prosjektet og Buer-Rønneld-prosjektet.  

Friluftsliv og stille natur  

Prosjektleder Johnny Hansen i Zephyr har rett i at området i Skjebergmarka (Buer-Rønneld)ikke er urørt natur. Her finnes både merka turstier og skogsbilveier. Men Skjebergmarka er nærturområdet til Sarpsborg by med omland, og at det er noen veier og lignende der er ikke noe argument for å omgjøre dette viktige friluftsområdet til vindindustriområde. Et kjapt søk i Miljødirektoratets kartbase viser at de områdene Zephyr har valgt ut er kartlagt som viktige og svært viktige friluftsområder. Dette bekreftes av DNT Nedre Glomma og Tistedalens Friluftslag. Det største området omfatter Tvetervann, Oppsjø, Buerbekken, Børtevann og Isesjø. Dette er områder som er lett tilgjengelig og har lite krevende terreng. Dette betyr mye for tilgjengeligheten for «den store hop». Det er anlagt mange turstier, både merkete og umerkete. Dette er ett av svært få områder i distriktet hvor du kan oppleve stillhet, fravær av samfunnsstøy, og nyte av naturens egne lyder fra fugler og sus fra skogens trær. Dette betyr mye for vår folkehelse og oppleves som mangelvare i mange bynære områder. Vindturbiner på rundt 200 meter vil ruve godt i et slikt landskap og vil føre til at denne opplevelsen forringes totalt.  

Området som heter Syverstad, er delt mellom Halden og Sarpsborg, og består av småkupert skogsterreng. Skogen varierer mellom stor granskog og furuskog, med noen hogstflater innimellom. Det går både traktorveier og stier i området, men hele området er et populært og mye brukt frilufts- og turområde. Stinettet er delvis merket og mange steder er det bygget lange klopper over våte områder. I 2020 er det plassert åtte turorienteringsposter i området. Det er altså lagt ned mye arbeid fra frivillige her. 

Arealendringer og støy  

Tap av natur er ifølge FN en minst like stor trussel som klimaendringene, og i forskningsmiljøene er det enighet om at vi ikke kan løse klimakrisen ved å ofre natur. Ifølge en fersk rapport fra NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) er faktisk ivaretakelse av økosystemer den mest effektive og billigste løsningen for å lagre og øke opptaket av karbon. Og når vi vet hvor mye areal vindindustrien legger beslag på, mener vi at dette er inngrep som ikke kan forsvares med at vi trenger mer grønn energi. For vindturbiner krever mye plass. Anleggsveier må lages for tilgang til området, og selve turbinen krever oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane.   

Vindturbiner skaper støy (helseskadelig), skyggekast og fare for iskast på vinteren. Ved kilden kan støyen være på rundt 100 db. I NVE-rapporten om nabovirkninger(Nr 72/2018), som ble utarbeidet i forbindelse med nasjonal ramme for vindkraft på land, kan vi lese følgende:   

“Anbefalt grenseverdi for støy fra vindkraftverk er fastsatt til Lden 45 dBA for bygg med støyfølsom bruk. Støynivået vil normalt ikke overstige grenseverdien ved avstander over 800 meter. Det er i tillegg satt en egen grenseverdi på Lden 40 dBA for «grønne soner». Dette er arealer som kommunene har definert som stille områder som er viktige for natur- og friluftsinteresser. Arealene skal være markert med grønn farge i kommuneplanens arealdel.”  

En annen svært negativ effekt er at vindturbinene om natten har meget sterke blinkende varsellys, som kan sees på mange mils avstand.  

Naturvernforbundet i Østfold har laget et kart som illustrerer at det er nesten umulig å sette opp en vindturbin i skissert område, som ikke vil ligge 1 km eller nærmere en bolig eller fritidsbolig. Dermed kan vi vanskelig se at det vil være praktisk mulig å plassere turbiner i dette området.   

Vi forventer at politikerne i Sarpsborg og Halden kommune opprettholder sitt standpunkt om at det ikke er plass til vindindustri i vårt distrikt, når de møter grunneiere og utbyggere også i framtida.