Fremskrittspartiet vil frata Statsforvalteren og Statens Vegvesen innsigelsesretten i plan- og arealsaker. Dette forslaget er bare ett av flere hvor man ønsker å legge til rette for at kommunene i større grad skal få ta avgjørelser uten innblanding fra både statlige myndigheter og brysomme engasjerte innbyggere.  

Dette kommer fram i et forslag som ble fremmet den 14. oktober, av 10 stortingsrepresentanter fra Frp. Forslaget begrunnes med at muligheten for innsigelser legger alvorlige hindringer for den frie utøvelse av kommunalt selvstyre.  

Vi mener at å kalle det «selvstyre» er en utvanning av kunnskapssamfunnet som ikke vil føre til innovasjon eller felles løsninger for velferd og en grønnere livsførsel på sikt. Både Statens Vegvesen og Fylkesmannen har gode fagmiljøer og mange kommuner (spesielt små) sliter med å opprettholde miljøer for naturfaglig kompetanse. Dette viser undersøkelsen gjort av Telemarksforskning om kompetanse i små kommuner. Her kommer det også fram at en betydelig del av de små kommunene har gamle kommuneplaner, noe som fører til økt bruk av dispensasjoner. Dette fører til mer lukkede prosesser og mindre medvirkning, og behovet for kontroll fra fagmyndigheter er slik sett ikke mindre.  

Representantene mener at innsigelsesordningen sinker utviklingen av kommuner, gir liten forutsigbarhet og virker som en hemsko på utvikling av både privat eiendom, næringseiendom og kommunale områder. Forslagstillerne mener at problemet med innsigelsene er overprøving av kommunenes politiske skjønn.  

Plan og bygningsloven ble evaluert i 2008, og en av konklusjonene var at fylkesleddet med sine regionale planer må forsterkes. De fant også at antall innsigelser er blitt færre under Sanner, noe som er en villet politikk.  
«I de saker der innsigelser er blitt avskjært enten hos Fylkesmannen eller, om de blir anket, i departementet er det de lokale hensyn som i langt flere saker enn tidligere er gitt medhold, mens de faglige hensyn har fått tilsvarende mindre støtte. Det kan på den ene siden forstås som en seier for lokaldemokratiet. På den annen side så viser det seg at miljøinteressene oftere taper når lokale interesser får større gjennomslag (Strand 2015, Strand og Næss 2016), noe som må være et stort dilemma når nettopp bærekraftig utvikling er det sentrale substansielle formål for planlegging etter pbl 2008 (§ 1).» 

I rapport 263 (2013), Innsigelser i Statens Vegvesen, rapport 263, finner vi at den viktigste årsaken til at SVV fremmer innsigelser er at trafikksikkerheten ikke er ivaretatt godt nok i planene. Vi kan ikke skjønne at kommunene har bedre kompetanse på dette enn SVV.  

Av nylige eksempler i Østfold kan vi nevne Statsforvalterens (tidligere Fylkesmannen) innsigelse til for eksempel næringsutbygging i naturområdet Øra i Fredrikstad kommune. Denne ble løst ved megling, og førte til et resultat som flere kunne akseptere. Dette er et eksempel på en sak hvor konflikter om naturverdier og strandsonen er gjenstand for kompromisser som ikke ville kommet til uten at innsigelse hadde blitt fremmet. Statsforvalteren er i så måte med på kontrollere og sørge for at andre interesser enn næringsutbygging blir ivaretatt. 

Rundskriv H-2/14 «Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven» gir en nærmere omtale av innsigelsesordningen, oversendelsen av innsigelsessaker til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og departementets behandling av sakene. Her står det klart og tydelig at man skal være forsiktig med å gi innsigelser, og alle konfliktsaker skal forsøkes løst i regionalt planforum. Innsigelsesordningen må ikke forveksles med klageordningen. Klage gjelder bare for reguleringsplaner, og er bare aktuelt der det ikke er innsigelse og kommunen selv har truffet planvedtak med rettsvirkning. 

I rundskriv nr T2-16, revidert i oktober 2019 klargjøres «Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis». Det er altså gitt klare retningslinjer for når en eventuell innsigelse kan varsles, og prosessen med megling fører som oftest til et kompromiss mellom kommune og myndighet. En innsigelse kan kun varsles når man mener at kommunen ikke tar hensyn til nasjonale politikk.  

Vi mener derfor at innsigelsesordningen må beholdes fordi den har en viktig funksjon i samspillet mellom stat, fylke og kommune.