FnfØstfoldAktuelt › Oslofjorden har fått helhetlig tiltaksplan

Oslofjorden har fått helhetlig tiltaksplan

Oslofjordens mange natur- og friluftslivskvaliteter står i fare. Forurensning, miljøgifter, økt befolkning, fremmede arter, klima og sviktende arealpolitikk forårsaker bl.a. truede torskebestander, uren fjord, giftige blåskjell og utilgjengelige friluftsområder.

Helhetlig tilnærming
Helhetlig plan for Oslofjorden er derfor nå lansert! Planen skal samordne, supplere og forsterke alt som allerede er satt i gang, og i tillegg komme med nye tiltak. Tiltak for ulike sektorer skal sees i sammenheng, arealpolitikk, varenning fra landbruk og kommunale avløp, fremmede arter, kulturmiljøer, klimatiltak

I forbindelse med planen er det utarbeidet et godt fagrunnlag. Hele 9 ulike departementer har vært involvert sammen med ulike fagmiljøer, og bl.a. Oslofjordens Friluftsråd og Miljødirektoratet har bistått.

63 tiltak og 19 punkt med kunnskapsbehov
Planen inneholder 63 ulike tiltak og 19 punkt om nødvendig kunnskapsinnhenting.

Tiltakene omfatter blant annet:

  • Redusert avrenning fra landbruk
  • Redusere forurensning: tiltak mot marin forsøpling og forbud mot septiktømming fra fritidsbåter
  • Regulering av tråling, hummerfredningsområder og fortsatt torsketiltak
  • Streng kystsonearealforvaltning
  • Kystsonenettverk
  • Naturinformasjonssenter for Oslofjorden
  • Oslofjordrådet

Hva sier organisasjonene om planen?

Oslofjordens Friluftsråd syned det er mye bra i planen, men savner større fokus på sikring av nytt areal. De mener også at juridisk bistand for kommunene i kompliserte strandsonesaker og strandsonenettverk ikke trengs å utredes, men gjeninnføres med en gang. Videre sier de at dette er en viktig plan for Oslofjorden, og at Oslofjordens Friluftsråd vil, som en av mange aktører framover, følge med på og arbeide for at flere av de foreslåtte målene og tiltakene gjennomføres.

Les mer fra Oslofjordens Friluftsråd om Helhetlig plan for Oslofjorden.

Se Helhetlig plan for Oslofjorden her

Hva kan du hjelpe din kommune å huske på?

Redusere utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse

  • Redusere mengden overvann og annet fremmedvann som tilføres avløpsnettet gjennom krav i utslippstillatelser og kommunale handlingsplaner for avløpssektoren (statsforvalteren i samarbeid med kommunen)
  • Bidra til økt rensing av forurenset overvann gjennom etablering av rutiner for tømming av sandfang for å redusere utslippene av forurenset overvann til fjorden (kommuner og Statens vegvesen)
  • Sikre at utslipp fra avløpsanlegg for spredt bebyggelse og mindre tettbebyggelser renses i tråd med rensekravene i forurensingsforskriftens kapittel 12 og 13, slik at miljømålene etter vannforskriften kan nås innen 2027, og senest innen 2033. Dette er også en føring i de Nasjonale føringene for arbeidet med oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene fra Klima- og miljødepartementet av 19. mars 2019 (kommunene)
  • Statsforvalteren oppfordrer alle kommunene til å fastsette forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter i lokale forskrifter innen utgangen av 2022 der det er miljømessig grunnlag for det i henhold til forurensningsforskriften kap. 23 og etablere flere mottaksanlegg (statsforvalteren, kommunene og havneansvarlige)
  • Styrke innsatsen med tilsyn og oppfølging av krav i tillatelser til utslipp av avløpsvann (statsforvalteren og kommunene)

Redusere arealavrenning fra jordbruk

  • Forvalte Regionale miljøprogram (RMP) og Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) slik at de bidrar til å redusere avrenning fra jordbruksarealer til vann der utfordringene tilsier det (statsforvalter og kommunene)
  • Økt tilsyn med og håndheving av kravet i vannressursloven § 11 om at det langs vassdrag skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr (NVE og kommunene)
  • Økt tilsyn med og oppfølging av tilfeller der krav om etablert vegetasjonssone mot vassdrag ikke er oppfylt (kommunene)

Ivareta sårbare arter, utvalgte naturtyper og kulturminner

  • Etablere minst ett fredningsområde for hummer i hver kommune (Fiskeridirektoratet i samarbeid med kommunene, jf. pågående arbeid om dette i kommunene)
  • Fraråde etablering av kunstige sandstrender og unngå andre inngrep og tiltak på bløtbunnsområder, for å skåne verdifulle bløtbunnsområder inklusive ålegrasenger og verdifulle kulturmiljø, og sikre forekomstene i arealplanleggingen (Klima- og miljødepartementet, kommunene)
  • Sikre viktige naturforekomster også i sjø i kommunal arealplanlegging (kommunene)

Restaurering av naturverdier

Kommunene bør vurdere hvordan de i lys av blant annet ny veileder for planlegging i sjøområdene og rapport om reetablering av biologisk mangfold i Oslos urbane sjøområder, kan bruke plan- og bygningsloven mer aktivt som verktøy for å sikre tiltak for reetablering av biologisk mangfold i sjøområdene. Planens s. 29

  • Utvikle veileder og plan for restaureringstiltak av utvalgt marin natur med mål om mer restaurering i kommunene (Miljødirektoratet, Kystverket, Statens vegvesen og kommuner)
  • Kartlegge aktuelle områder/strekninger med utfylling og andre inngrep i sjøen med potensiell varig negativ påvirkning på marint miljø. Avklare grad av påvirkning og vurdere mulige tiltak (Samferdselsdepartementet, Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Fiskeridirektoratet, statsforvalteren, fylkeskommunen og kommunene)

Bedre allmennhetens tilgang til strandsonen

  • Følge nasjonale forventninger om helhetlig planlegging av land- og sjøareal, blant annet for å sikre friluftsliv langs sjøen (kommunene)

Opprettholde og styrke attraktiviteten til områder som er viktige for friluftsliv

  • Stimulere kommunene til å prioritere tilrettelegging, drift og vedlikehold av friluftslivsområdene (Klima- og miljødepartementet /Miljødirektoratet, Kulturdepartementet, kommuner og friluftsråd)
  • Videreføre og støtte kommunenes kulturmiljøarbeid gjennom oppfølging av kommunale kulturminneplaner med særlig fokus på tiltak knyttet til sjørelaterte kulturminner og kulturmiljø (Riksantikvaren og kommunene)

Bidra til at friluftslivsområdene blir brukt av alle befolkningsgrupper

  • Stimulere kommunene til å utvikle gode løsninger for gange, sykling og kollektivtransport til friluftslivsområder (Samferdselsdepartementet, fylkeskommunene og kommunene)
  • Informere befolkningen om allemannsretten, herunder rettigheter og plikter ved friluftsliv i strandsonen (Miljødirektoratet og kommunene)

Helhetlig planlegging – arealdelen

Kommunenes arealplanlegging er den mest avgjørende faktoren for å ivareta natur og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i strandsonen.

Kommuneplanens arealdel er kommunenes viktigste verktøy for styring av arealbruken og avveie bærekraftig bruk og bevaring. Arealplaner dekker både strandsonen og sjøområdene ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Det er utgitt et eget rundskriv om planlegging i kystnære sjøområder og en veileder om arealplanlegging i sjø. Med stort press på arealene er det viktig at arealdelen er oppdatert og avklarer arealbruken i en helhetlig sammenheng. Samtidig må behov og lokalisering av nye byggeområder og andre tiltak sees i en mer overordnet og helhetlig sammenheng.

  • Sørge for at arealbruken blir avklart gjennom planer, og at dispensasjonspraksis er i tråd med statlige føringer.
  • Samle inngrep framfor å bygge ned strandsonene bit for bit
  • Avklare rammer for utbygging, for eksempel grad av utnytting, tilpasning til landskap, bevaring av terreng og vegetasjon.
  • Fastsette byggegrenser mot sjø
  • Revidere eller oppheve godkjente planer for utbygging som ikke er realisert, og som ikke følger opp statlige planretningslinjer for strandsonen
  • Prioritere fortetting framfor å ta i bruk nye arealer, samtidig som hensyn til strandsonen ivaretas.
  • Avsette arealer langs sjøen til natur- og friluftsområder i planer etter plan- og bygningsloven
  • Sikre en streng praktisering av plan- og bygningsloven § 1-8 med byggeforbud i strandsonen i tråd med de statlige planretningslinjene (SPR) for strandsonen, som for Oslofjordregionen blant annet innebærer at utbygging i 100-metersbeltet langs sjøen bør skje gjennom kommunale arealplaner og ikke gjennom enkeltvise dispensasjoner (kommunene)