FnfØstfoldAktuelt › Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden

Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden

LESERINNLEGG I LOKALE AVISER

Mye har blitt sagt og skrevet om Oslofjordens elendige forfatning. Og i skyggen av pandemipåsken 2021 lanserte statsråd Rotevatn den helhetlige tiltaksplanen som skal forbedre miljøtilstanden i Norges mest artsrike fjord, og samtidig sikre befolkningens tilgang til friluftslivet ved, og på, fjorden.

Oslofjorden har gått fra å være et fiskeparadis, hvor man til og med åpnet for hvalfangst på slutten av 1890-årene, til en fjord hvor det knapt finnes torsk, og fremmedarten stillehavsøsters har fortrengt blåskjellene mange steder. Havforskningsinstituttet (HI) har tidsserier fra 1919, som viser at bestandene av torsk, hvitting og lyr har variert fra 1950, men hvor kurvene flater ut på et svært lavt nivå fra rundt år 2000. I forbindelse med utarbeidelsen av den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden ble det laget grundige rapporter med kunnskapsgrunnlag fra blant annet NIVA og Miljødirektoratet. Forskningsrapporten fra HI, «Krafttak for kysttorsken» peker på flere årsaker til at tilstanden i fjorden er dårlig. Bildet er svært sammensatt, med mange utfordringer som må løses i samarbeid mellom sektorer.

Det kreves en politisk vilje som anerkjenner at alle må bidra til at miljøet i fjorden henter seg inn igjen. Det kan komme til noen tøffe og til og med upopulære prioriteringer, som må følges opp av regler og lovverk.

Oslofjorden har store deler av Østlandet som nedbørsfelt. Det betyr at all aktivitet som skjer langs elver og vassdrag i Viken, Vestfold og Telemark og Innlandet til slutt kan påvirke tilstanden i fjorden. Avrenning fra landbruk og avløp fører til høyt næringsinnhold som øker algeveksten. Livsviktige oppvekst- og fødesøksområder for fisk og skalldyr blir ødelagt. En god og sikker matproduksjon er av høy prioritet, så her må fylkeskommune og kommuner være med å bidra til at de mest miljøvennlige alternativene velges. Kommunene må også prioritere å følge opp hvordan subsidier og tilskudd brukes. Miljøråd må tilbys innen jordbruk og skogbruk slik at alle som har næring som kan påvirke livet i vannet har oppdatert kunnskapsnivå. Her mener vi at vannområdene kan bidra i stor grad. Avløpsproblematikken er noe stort sett alle innbyggere bidrar til, og da er det vel naturlig at kostnadene for bedre systemer fordeles blant dem som bruker og tilfører vann og kloakk til nettet? Når det viser seg at trålfiske er svært ødeleggende for havbunnen og fiskebestander må man stimulere til mer forskning og innovasjon som bidrar til et mer bærekraftig fiske. Nye viktige verneområder som Rauerfjorden har blitt tilført, og kommuner blir oppfordret til å opprette reservater for hummer.

Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden handler også om friluftsliv. Andelen tilgjengelig strandsone i indre og ytre fjord har minsket dramatisk med årene, på tross av at vi i har hatt byggeforbud mer eller mindre siden 1954. Når kommunene allikevel kan sette annen byggegrense i egne arealplaner, samt gi dispensasjoner fra gjeldende lovverk, fører dette til at nedbyggingen fortsetter. Den nasjonale politikken som er ført de siste årene har innskrenket Statsforvalterens mulighet til å gi innsigelser, samtidig som man har signalisert at man ønsker at det kommunale selvstyret skal stå sterkere. Når planen nå foreslår å kartlegge kommunenes dispensasjonspraksis, samt å opprette nettverk og juridisk hjelp for kommuner som vil bedre tilgangen for allmennheten i strandsona, synes vi dette er gode tiltak.

En plan er bare til nytte hvis den følges opp. Og det har vi tenkt til å passe på at den blir. Forum for natur og friluftsliv i henholdsvis Akershus, Buskerud, Oslo, Vestfold og Telemark og Østfold vil oppdatere våre tilslutta organisasjoner om framgangen og sørge for å holde trøkket oppe mot politikere og myndigheter, slik at ikke planen ender i en skuff. Så får vi se nå i valgåret hvem som virkelig viser seg å stå på barrikadene for Oslofjordens alle arter og aktiviteter.

Dette er et innlegg skrevet på vegne av Naturvernforbundet i Østfold, Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold, DNT Nedre Glomma, Norsk Ornitologisk forening Østfold og Østfold Botaniske Forening.