-Det er ute med oss! sa forsker ved Gøteborgs Universitet og bidragsyter til FNs klimarapporter, Åsa Kasimir. Selv om sola skinte på Bråtane husmannsplass i Halden kommune, var det dystre uttalelser hun kom med.

5. april inviterte Naturvernforbundet i Østfold, Skogselskapet i Østfold og Forum for natur og friluftsliv Østfold til Brobyggerarrangement ved Bråtane husmannsplass i Prestebakkefjella Naturreservat. Hensikten med dagen var å få ny kunnskap, utveksle erfaringer på tvers av landegrenser, samt skape dialog mellom naturverninteresserte og skogeiere. Det er fjerde gang Naturvernforbundet i Østfold tar initiativ til et slik arrangement.

FN`s klimapanel har kommet med flere alarmerende delrapporter om klimaendringene de siste årene. Forsker ved Gøteborgs Universitet, Åsa Kasimir, har bidratt med regnemetoder for utslipp av klimagasser, spesielt knyttet til myr, til disse rapportene. Hun forklarte oss hvordan en intakt myr med torvmose og god nok vannstand kan være med på å hemme utslipp av klimagasser som karbon, nitrogen og metan.

-For at vi skal klare å snu trenden må alle land slutte med fossilt drivstoff. I tillegg må vi se på hvordan vi bruker marken og arealene vi har. Skog tar opp mye karbon som frigjøres når vi hogger den. Torvmarkene inneholder dobbelt så mye karbon som all skogen. I boreale skoger er det meste av karbonet lagret i marken.

I Prestebakkefjella naturreservat i Halden kommune har Statens Naturoppsyn restaurert en myr som tidligere var grøftet. En næringsfattig myr er ingen god vokseplass for bartrær, og i tillegg mister myra sin funksjon som «svamp» og vokse- og levested for mange arter. En drenert myr slipper også ut klimagasser, så resultatene av å restaurer en myr er mange, og nyttige.

Restaurering av myr er et satsningsområde for Miljødirektoratet, og det finnes rundt 100 restaureringsprosjekter i Norge. Arbeidet på myra i Prestebakkefjella naturreservat ble gjort for om lag 4 år siden og kostet 500 000 kroner. Årlig blir det satt av rundt 30 millioner kroner til restaurering, og til sammenligning bruker man rundt 300 millioner kroner i Sverige per år, til samme formålet.

De rundt 25 påmeldte deltagerne skulle også fått en innføring i selektiv hogst av en representant fra Skogsstyrelsen i Sverige. Men denne delen av programmet måtte utgå på grunn av sykdom. En intern diskusjon blant deltagerne viste at dette er et emne det er til dels delte meninger om, og som vi behøver mer kunnskap om. Dette får vi derfor komme tilbake til ved senere anledning!