FnfØstfoldAktueltArrangement › Konferansen Skog 2023

Konferansen Skog 2023

Hvorfor er skogen en viktig del av løsningen på de utfordringene verden står overfor?

Konferanse initiert av Norges Skogeierforbund.
Hotel Bristol, 7. september 2023.

Ordstyrer, Hannah Gitmark. Tankesmien Agenda.

Økologisk tilstand i den norske skogen v/ Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Hvordan står det til i skogen i dag?

Internasjonale mål og regelverk:

  • Naturavtalen
  • FNs naturregnskap
  • EU Regelverk

Miljødirektoratet jobber med en rapport om felles kunnskapsgrunnlag om økologisk tilstand i skogen. Rapporten lanseres i løpet av høsten 2023.

Ellen Hambro, Direktør Miljødirektoratet.

Skogen i et holistisk perspektiv v/ Dag O. Hessen, forfatter og professor i biologi ved Universitetet i Oslo.

Hva er mest effektivt for karbonlagring?
Gammel eller ung skog, blandingsskog eller monokultur, boreal skog vs. tropeskog?

Boreal skog, landjordas største carbonlager. Fokuset på regnskogen skyldes ekstrem nedhugging.

Skogbrukets påvirkning på utviklingen i skogen i dag – og i framtiden
v/ Bjørn Håvard Evjen, divisjonsdirektør for skog og utmark ved NIBIO.

2023 er første året der netto tilvekst gran er negativ. Vi tar ut mer gran enn det som klarer å vokse opp.

Økt mengde gammelskog i Norge.

Så lenge områder får står urørt, beveger vi oss i en retning av naturskog- tilstand.

Hvilken økologisk tilstand skal vi ha i skog? Hvordan balansere hensyn til natur, verdiskapning og klima?
Panelsamtale med Ellen Hambro, Dag O. Hessen og Bjørn Håvard Evjen.

Hvorfor er skogen viktig? Binder mye karbon, biologisk mangfold, og hyggelig for friluftslivet.

Dag O. Hessen.

Skognæringens ståsted i det politiske landskapet
v/ Hans Bårdsgård, kommentator i Nationen.

Den politiske interessen for skogen er ikke redusert, men det er andre ting i fokus.

Den norske regjeringen legger større begrensninger og restriksjoner på norsk skogsdrift, enn for fossilt brensel.

Hurdalsplattformen – økt aktivitet i skogen. Tiltakene uteblir. Ligger i skuffen.

Natur i Norge (NiN) v/ Rune Halvorsen, professor i biologi ved Naturhistorisk museum.

NiN er Artsdatabankens system for å beskrive naturvariasjon i Norge.

Naturtype-kart skal være pålitelig, nøyaktig, fullstendig og veldokumentert.

Kvalitetskriterier. Hvor store figurer skal vi tegne?

Naturvariasjon: Gradvis, med få skarpe grenser. Det finnes knapt to steder som er helt like.

Er det mulig å kartlegge et område én gang så vi får den informasjonen vi trenger?

Hvor stor er forskjellene mellom ulike kartleggere? Undersøkelser viser 52% ulikhet. Halvparten av kartene er ulike.

Ønsker å opprette ett omforent nasjonalt progrm for naturkartlegging, med mål å etablere en sektornøytral, standardisert, kvalitetssikret og ajourført kartserie som leverer den stadfestede naturinformasjonen kunnskapssamfunnet etterspør.

Kan NiN gi mer omforent kunnskap om skognaturen?
Christian Steel, Generalsekretær i Sabima.

Maktkamp om skogbrukets klimaeffekt.

Rødlista arter er en oversikt over truede arter. Skogbruket er den største trusselen mot rødlistede arter.

Mye mistillit til MiS- systemet (Miljøregistrering i skog). Hovedproblemet «bukken og havresekken», er at det er næringen selv som kontrollerer, uten åpenhet.

Man må ha dyp kunnskap om biologi for å kunne utføre kartlegginger i naturen.

Oppfordrer skognæringen til å ønske naturorganisasjonene velkommen, og oppnå dialog.

Ulike meninger – oppnå dialog! Christian Steel, Generalsekretær Sabima.

Hvordan kombinere skogbrukets miljøkartlegging (MiS) med NiN?
Ivar Gjerde, seniorforsker ved NIBIO.

Historikk: Fra «Levende skog» og «Miljøregistrering i skog» til Miljøsertifisering (PEFC og FSC).

  • Levende skog (1995-1998)
    3-delt forvaltning av miljøverdier i skog.
  • Miljøregistrering i skog (FoU) (1997-2000).
  • PEFC- Skogstandard (Fra 2000).

Hva er veien videre for kartleggingen av skogen i Norge?
Panelsamtale med Rune Halvorsen, Christian Steel, Ivar Gjerde, Hans Asbjørn Sørlie (Direktør for skogbruk og miljø i Norges skogeierforbund).

Kartleggingen må gjøres av noen som ikke er økonomisk avhengig av den. Konsekvensutredning og kartlegging av naturverdier må gjøres av uavhengige folk, ikke de som har økonomiske interesser. Gjelder ikke bare skogbruk, men også vindkraft, hyttebygging etc.

Christian Steel, Sabima.

New Forest related policies in EU. What is happening and how does it affect european forest owners? Fanny-Pomme Langue, Generalsekretær i forbundet for det europeiske familieskogbruket (CEPF).

Hvordan slår EUs skogpolitikk ut for Sverige og hvordan jobber det svenske skogbruket opp mot EU? Mia Crawford, ansvarlig for EU og internasjonale spørsmål i LRF- skogsägarna

Hvem er mest «skogstokig» (Skogsgæren!)? Er det EU, eller er det Sverige?

Mia Craword: EU har blitt skogstokige.. man går mye lenger. Man vil finne løsninger som passer for alle «one size fits all», men landene i EU er veldig ulike.

«EU har blitt skogstokiga», Mia Crawford.

Hva kan EUs klimaforpliktelser bety for den norske skogen og bruken av tre?
Gunhild Søgaard, forskningssjef for divisjon for skog og utmark ved NIBIO.

Skog dominerer i arealbrukssektoren.
Vi avskoger rundt 60 km2 hvert år, det gir et utslipp på 3mill tonn CO2- ekvivalenter.
Alt utslipp fra avskogning teller med i rapportering til EU.
Eksisterende forvaltet skog, skogarealet vårt (perioden 2000-2009), en periode med høy tilvekst, lav hogst. Hogsten fortsetter å øke. Skogen vokser mindre. Vi avskoger også den beste skogen.

Virkemidler: Redusert avskogning.

Hva vil ny EU-politikk bety for norsk skog- og trenæring?
Heidi Hemstad, styreleder i Norges Skogeierforbund og styremedlem i CEPF.

Det er bra vi ønsker å nå klimamålene, men vi kan ikke bare kaste oss over noen få sektorer.

EU vil stille krav til at vi må øke opptak av CO2.
Redusert hogst er noe vi kan gjøre først, det vil få store konsekvenser. Vi må da bruke andre produkter enn tre, som også slipper ut CO2.

Vi etterstreber på å drive skogen på en god måte- både i EU og her hjemme.

Takk for oss!

Maria R. Tesaker, FNF Oslo og Akershus, Nina Frydenlund, FNF Østfold, og Kaja Høgås, FNF Buskerud.