FnfØstfoldAktueltArrangement › Brobyggerdag- Skog og klima

Brobyggerdag- Skog og klima

Nesten 50 personer tok turen til de svenske skoger i Strömstad kommune, da vi arrangerte Brobyggerdag 9. november. Det ble en dag med kunnskaps- og erfaringsdeling og gode diskusjoner om hvordan vi bør og kan forholde oss til skogbruk i en tid med stort tap av biologisk mangfold og klimaendringer.

Det var Naturvernforbundet i Østfold, Skogselskapet i Østfold, Naturskyddsföreningen i Strömstad og FNF Østfold som arrangerte og tanken er å skape dialog mellom skogeiere og naturvernere, samt å dele kunnskap på tvers av landegrenser.

På programmet stod:
Paul Christensson, nestleder i styret Södra Skogsägarna og styreleder i LRF Skogsägarna (det svenske bondelaget) «Skog og klima i et skogeierperspektiv»
Amanda Tas, phil.mag. miljøvitenskap og naturkartlegger. «Skogbrukets påvirkning på klimaet»
Svein Solberg, forsker på NIBIO.  Jobber med arter/robusthet, treslagsvalg og klimatilpasning og hogstformer

Under følger en kort oppsummering av innleggene:

Paul Christensson:

-Både Norge og Sverige jobber for å nå FNs bærekraftsmål. Det grønne kretsløpet er essensielt for å nå målene.
-Langsiktig skogskjøtsel gir tilvekst. Dobbelt så mye skog nå som for 100 år siden. Voksende skog tar opp mest karbon.
-Systemperspektivet spiller en rolle. Mye spill når man sager plank. Skogen har mange råvarer som vi kan dra nytte av framover. Lignin for eksempel. Borregaard er en sånn fabrikk som kan ta vare på disse råvarene.
-Riksskogstakseringen viser at etter 1993 så har død ved økt i volum. Men det tar lang tid å øke prosenten. Mer løvtrær.

Södras medlemmer er opptatt av dette:
-Skogen skal være fin å gå i
-Naturmangfold er viktig
-Sertifisering og miljømerking er viktig
-Dårlig kobling mellom skogen og produktene man får derfra. Må bli tydeligere på at tre er et alternativ til andre materialer.

Klimatilpasset skogbruk:
-Plantes mye mer furu nå enn tidligere.
-Det er fortsatt for mye beiteskader. Kløvviltstammen er for stor. Mister tilvekst.
-Sertifiseringen setter stopper for at man kan endre hvilke treslag man tar inn.
-Naturvårdspremie som gjør det økonomisk mer lønnsomt å drive på en måte som tar vare på mangfoldet.
-«Familieskogsbrukets» framtidige skoger. (ligger på internett) Handler om å skape sunne drivkrefter.
Store forskjeller på hvordan man driver skog nå enn tidligere.
-Granbarkebillene: Gran er ofte plantet på feil sted. Rett treslag på rett mark er veldig viktig.

Amanda Tas:

Amanda Tas

Amanda holdt en presentasjon med mange referanser til forskningsartikler og tall. Referansen blir sendt på mail til deltagerne på seminaret.

-Planetens tålegrenser er overskredet. På vei mot 3-4 grader oppvarming i 2100. Tap av biologisk mangfold er også et stort problem.

-Naturskog: ulike aldrer, ulike treslag, ikke plantet. Trærne dør naturlig død og ligger igjen som død ved og er hjem for mange arter. 90% av skogen er påvirket av skogsbruk. Ca 85% er yngre enn 120 år.

-2000 arter i skogen er truet eller nær truet. Hogst øker utslippet av klimagasser. 65-80% av karbonet lagres i marken. Jo eldre trærne er jo mer karbon tar de opp.

-Også andre utslipp og effekter av hogst som har konsekvens for klimaet. Metan. Mikroklima. Biofysiske effekter.

Albedo- en overflates evne til å reflektere lys.

Svein Solberg, NIBIO:

Svein Solberg

-Klimaendring og naturkrise er alvor!

-Vitenskap og kunnskap er forskerens oppgave. Verdivalg er politiske beslutninger.
-Skogen produserer mange goder, økosystemtjenester, og mange aktører er interessert i skogen. En av de største fornybare ressursene vi har. Materialer og plank. Skogen skal bremse klimaendringer, sikre mangfoldet. Naturopplevelser, rekreasjon. Hvordan skal vi prioritere disse godene opp mot hverandre?
-Har allerede mye skader på skog på grunn av klimaendringer; Tørke og barkebiller, brann, storm. Snøskader og ny type vinter. Skogen må tilpasses dette!

Hvordan skal vi lage en robust skog? Kunnskap er nøkkelen.

  1. Blande flere treslag sammen, alltid løvtreslag. Gran, furu og bjørk for eksempel. Mindre sårbart. Spre risikoen.
  2. Redusere tettheten i skogen, avstandsregulering når de er 4-5 meter høye. Sørge for at trærne er godt fordelt i landskapet. 120 trær på et mål. Får sterkere trær som står bedre. Tåler mer vind og snø. Gi trærne plass til gode rotsystemer. Større og lengre trekroner.
  3. Når vi hogger bør vi sette igjen en del trær. Reduserer den visuelle ødeleggelsen, bra for biologisk mangfold og gir frø. De store flatehogstene må vi unngå, men små kan aksepteres.