FnfØstfoldAktueltArrangement › PURA-seminar: «Oslofjorden – redder vi den nå?

PURA-seminar: «Oslofjorden – redder vi den nå?

Vannområdet PURA, Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget, er opprettet som en følge av EUs vanndirektiv. Hensikten er å sikre god kjemisk og økologisk vannkvalitet i dette nærområde.

I regi av PURA pågår det en kontinuerlig overvåking av vannkvaliteten i bekker, elver og innsjøer. PURA vannområde er en del av Viken vannregion, og påvirker hele regionen rundt Oslofjorden.

Bengt Nøst-Klemmetsen, ordfører Ås kommune, og Anita Borge, vannområdeleder PURA, ønsker velkommen og koordinerer årets PURA- seminar som ble arrangert på Thon hotell Ski, 28. november 2023. Vi har laget en oppsummering fra dagen:

Bolk 1: Oppfølging Oslofjordplanen

Status oppfølging av Oslofjordplanen. Hvor ligger de største utfordringene? Hva gjør vi bedre?
Håvard Hornnæs, seniorrådgiver, Statsforvalteren i Oslo og Viken.


Rapport lagt frem for Oslofjordrådet, 7. november 2023.
118 kommuner i nedbørsfeltet. 26 kystkommuner. Viktig det som skjer i hele nedbørsfeltet. Utslipp på Røros havner rett i Oslofjorden.
Mange utfordringer: Historisk lavt mengde torskefisk, lurv (ettårige trådalger), lavt oksygennivå i bunnvannet, privatisering av strandsonen, sjømatadvarsler pga miljøgifter.
Klare overkonsentrasjoner av Nitrogen.

Rapportering til Oslofjordrådet:
Årlig statusrapport. Statusrapport fra sekretariatet om fremdriften.

Resultater:
Innsatsområde 1: Redusere utslipp fra avløp.
En prosess som tar lang tid, mye tid går til møter/ presentasjoner/ forstå kravene. Flere kommuner vil samarbeide, og lage felles anlegg.
Betydelig etterslep. Langsiktige perspektiver. Ny tilskuddsordning man kan søke på.
Jobber mot en forskrift mot å forby tømming av båtseptik.

Innsatsområde 2: Redusere arealavrenning fra jordbruk.
Kun Akershus/ Østfold har forpliktende miljøkrav i jordbruket. Jobber mot de samme forpliktelsene i Buskerud.
Det er gitt 150 mill. kr. ekstra i tilskudd til bønder.
Revidert forskrift om gjødselvarer. Ligget til politisk behandling i over 5 år..
Økte tilskudd til landbruket har fått en god effekt.

Innsatsområde 3: Ivareta sårbare arter og naturtyper.
Ønsker nærmere regulering av tråling. Merkelig at man kan tråle i nasjonalparker?
Større og flere fredningsområder.
Kontroll og oppsyn mot torskefiske.

Innsatsområde 4: Naturforekomster i sjø i arealplanlegging.
Tydelige formuleringer i planen når det gjelder inngrep i bløtbunnsområder.
Nedbygging av strandsonen/ privatisering. Strengere nasjonale føringer.

Kystsonenettverket – en suksess!
Juridisk bistand til kystkommunen, og kurs i PBL.

Hvordan går det egentlig? Det går for sakte, politikerne må ta grep. Det er ikke for sent.

Kan en plan redde Oslofjorden? – synspunkter fra ordfører i Asker kommune
Lene Conradi, ordfører Asker kommune.


Mye har skjedd med kunnskapen og arbeidet med Oslofjorden.
Asker – lengst kystlinje til Oslofjorden. Store forpliktelser- kjenner på et stort ansvar.
Vi redder ikke Oslofjorden med en plan alene, men vi trenger en plan for arbeidet. Det er hvordan vi følger opp planen som er avgjørende. Asker kommune lager en plan for hvordan de følger opp tiltaksområdene. Alt for mye er overlatt til den enkelte kommune, må følges opp fra nasjonale myndigheter.

Økt fokus på fjorden i arealplaner, blant annet ny kommuneplan.
Strengere krav til renseanlegg, legger ned gamle renseanlegg i Åros og Lahell, bygger nytt renseanlegg i Drammen.
Forbud mot tømming av båtseptik.
Forholder oss til nye regionale miljøkrav i landbruket.
Flere kommuner pålegges å rense bedre. Vanskelig å få forståelse fra kommunene som er langt unna Oslofjorden.
Samarbeid med landbrukskontoret for å se hva vi konkret kan gjøre på gårdene for å hindre utslipp.
Går for et budsjett som øker vann- og avløp gebyrene fra 2024. Øker med nesten en tredjedel..

Kan en plan redde Oslofjorden? – synspunkter fra Oslofjordens Friluftsråd
Espen Søilen, direktør, Oslofjordens Friluftsråd.

Kan vi redde Oslofjorden?
Etter uværet Hans – styrtregn tilfører fjorden masse, fjorden blir dårligere.

Oslofjordens problem:
– Vi vet hva som er galt
– Vi vet hva som må gjøres
– Vi vet at jo lenger tid det tar, jo dyrere og vanskeligere blir det. Det går i sneglefart.
Når «alle» er enige, hvorfor er det så vanskelig å gjennomføre.

Verdens beste land å bo i jobber for klima i hele verden, men klarer ikke å redde Oslofjorden…

Mange aktører med ulike oppgaver og prioriteringer:

  • 7 departementer
  • 16 statlige organer
  • 5 fylkeskommuner
  • 118 kommuner

En kasteball – ingen styring/ ingen finansiering. Vi trenger en overordnet tilnærming til problemstillingen.

Oslofjordplanen må suppleres:
Vi må ha nytte-kostnadsanalyse av alle tiltak.
Verktøy for tiltak- hvem skal betale for hva?
Beslutning- Hvem tar ansvar for helheten?

Staten må ta ansvar for helheten. Bare i kystkommunene er det behov for 50 nye anlegg – kun 10 er i gang. Vi har ikke begynt å bygge enda.

Bønder må hindre avrenning – kantsoner/ hindre avrenning.

Fiskerne må ta ansvar. Stoppe bunntråling og øke nullfiskeområder, for både yrkesfiskere og fritidsfiskere.

Bolk 2: Handling i kommunene

Nye politikere- ny planstrategi. Hvordan forankres vannmiljøet? Eksempler fra Ås og Nordre Follo kommuner.

Solveig Viste, rådgiver, samfunns- og arealplanlegging, Ås kommune.

Bygger kommuneplanen på FNs bærekraftsmål.

Planrydningsverktøy:
Hvilke utfordringer har vi i kommunen?
Hvilke planer har vi for å løse utfordringene?

EUs vanndirektiv.
Plan for naturmangfold.
Skjøtselsplan for våtmarksområder.
Temaplan for vann, avløp og vannmiljø.

Ane Tingstad Grav, arealplanlegger/ samfunnsgeograf, Nordre Follo kommune.

I planstrategien står det at vi skal ta vare på naturmangfoldet og begrense klimautslipp, og på den måten også ta vare på Oslofjorden.

Kunnskapsgrunnlaget oppdatert i ny kommuneplan. Identifiserer områder som er sårbare for skred, flom og overvann. Lagt inn byggeforbudssone flom, og hensynssone sårbare områder for flom og overvann.

Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø 2022- 2029.
Bekkeåpning ved utbygging av nye områder.
Jobber videre med en tiltaksplan for overvann.

Thrond Oddvar Haugen, professor, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).

Ikke gode nyheter for torsken i fjorden.
Målt tetthet av torsk i Oslofjorden. De torsken som er der, er i dårlig forfatning.
Mye mindre torsk i år enn hva det var i fjor. Spekulerer i om nedgangen også skyldes uværet Hans.

Hvordan står det til med fisken i Drammensfjorden? Spørsmål fra Ida G. Steffensen, vannområdekoordinator Drammen.
Det står ikke bra til med fisket i Drammensfjorden. Egentlig et ferskvannssystem. Vet lite om torsken i Drammensfjorden.

Spørsmål fra FNF til Thrond Haugen: Hvorfor tillater vi hummerfiske i Oslofjorden? Hummer er nært truet.
Hummer-fredningsområder fungerer veldig bra. Også krav til å registrer hummer du får (10 teiner per person).

Utarbeidelse av «Temaplan vannforsyning, avløp og vannmiljø 2023-2035» i Ås kommune- målretting av tiltak. Trygve Sørbø Kvarme, enhetsleder, Ås kommune.

Bruker «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» som grunnlag for planen.
Betydelige økte gebyrer på vann- og avløp i Ås kommune.
Utskiftning av gamle ledningsnett.

Landbruksforvaltningens virkemidler for et bedre vannmiljø.
Bård Kollerud, rådgiver, Landbrukskontoret i Follo.

Regionale miljøkrav er et virkemiddel som har vært brukt i lang tid i deler av Follo. Fra 2023 er det utvidet til å gjelde hele Oslo og Viken.

Virkemidler. Noen pålagte, og noen frivillige.

Pålagte:

  • Regionale miljøkrav
  • Vegetasjonssone på minst to meter på vassdrag med årsikker vassføring.

Frivillige:

  • Regional miljøprogram (RMP)
  • Spesielle miljøtilskudd i landbruket (SMIL)
  • Tilskudd til drenering av landbruksjord.

Andre oppgaver:

  • Miljørådgivning i samarbeid med PURA- miljørådgivning – på gårdsbruk.
  • Hvordan kan gården drives på en mer miljømessig måte?
  • Avløpsslam
  • Info.møte med næringen
  • Kontroll: Regionale miljøkrav, Regionalt miljøprogram, Produksjonstilskudd og tiltakskort for Oslofjorden.
  • Arealbruk.

Bolk 3: Landbruket og vannmiljøet

Ny miljøteknologi og nye dyrkingsmetoder innen jordbruket.
Peder Holm Løvstad, rådgiver, Norsk Landbruksrådgivning.

Hva er miljøteknologi?

  • Jordprøver
  • Gjødselsplan
  • Gjødselsnormer
  • Sensorteknologi: N-sensor, N-tester, droner.
  • Satelittbilder for biomassemåling

Gjødselplan og beregning av gjødselbehov opp mot norm og avling.
Nitrogen er dyrt, og står for en stor kostnad under jordbruksproduksjon. Ikke ønskelig å sløse mye nitrogen fra noen ståsteder.

Husdyrgjødsel-forskrift (Hvor mye nitrogen og fosfor vi har lov å tilsette husdyrgjødsel):

  • Begrensninger i tilført nitrogen og fosfor
  • Til revidering, forventet høring våren 2024.

Presisjonskalking. Klimamarte tiltak:

  • Kalke etter behov
  • GPS-kalking- gir riktig pH på alt areal.

Presisjonsgjødsling.

  • Kan justere mengde, avstand etc.
  • Anbefaler å ha et område i åkeren som vi ikke gjødsler, for å sammenligne åkeren.

Kantspredning.

  • Kantgjødsling- Gjødsla ender opp der den skal.

Satelittbilder

  • Sattelitter passerer ca. annehnver dag
  • Måler biomassen ved hjelp av satelittbilder.
  • Hjelper bonden til å vite hvor mye som skal gjødsles.
  • Droner viser biomassevariasjoner i åkeren.

Alle «nye» dyrkingsmetoder har som mål å oppnå høyere avlinger ved hjelp av bedre jordtruktur, økt jordliv, redusere behov for plantevern og redusert gjødselbehov.

Takk for oss!