FnfTromsAktuelt › Folk i Troms: Maja Konstanse Bernhof Johansen

Folk i Troms: Maja Konstanse Bernhof Johansen

Maja er ansatt i prosjektstilling som plastkoordinator i Naturvernforbundet Troms og Naturvernforbundet Finnmark. Hun startet i stillingen sommeren 2020 og har gjort en fantastisk fin innsats på kort tid innen plastarbeidet i Troms og Finnmark. Hun er allerede blitt en etterlengtet ressurs på et felt de fleste av oss kjenner til- plast i naturen (der den overhodet ikke har noe å gjøre!). Vi har stilt Maja noen spørsmål for å bli bedre kjent med henne og arbeidet hun gjør.

  1. Så Maja, hva er bakgrunnen din og hvorfor ville du bli plastkoordinator?

Jeg har siden jeg lærte å snakke vært en nysgjerrig person. Nysgjerrig på hvordan alt henger sammen, og da mener jeg hele skaperverket. Men også nysgjerrig på alle som bor på planeten og hvordan de bruker naturen de tilhører. Så etter videregående tok jeg et år på folkehøgskole i Alta med hundekjøring. Der fikk jeg lære samspillet mellom hund og natur, og friluftslivets gleder generelt. Etter det startet jeg på en bachelor i Geologi ved universitetet i Tromsø. Geologi handler om hvordan jorden er blitt til, hvorfor landskapet ser ut slik den gjør i dag og hvorfor den stadig er i fysisk endring (jordskred, flom, osv). Siste året av bacheloren tok jeg på Svalbard, en nokså ung øy i Geologisk alder, med masse spennende variert landskap og dyreliv.  Naturen på Svalbard er unik, så annerledes, så mektig og kontrastrik, så stødig men samtidig sårbar. Store isbreeer, høye fjell, flotte fjorder og månelignende landskap gjorde meg ydmyk for det fantastiske skaperverket.

Etter bacheloren kjente jeg på en nysgjerrighet der jeg ønsket å lære mer om friluftsliv, men også om gårdsbruk og kultur. Så jeg var avløser på en samisk gård i Kautokeino med rein, sau, hester, geiter osv. Jeg bøyer meg i hatten av den samiske kulturen, all kunnskapen om måten de ser og leser naturen på, der alt du gjør har en mening ikke bare for deg selv. Jeg anbefaler alle som har mulighet til å lære mer om deres tradisjonelle kultur å gjøre det. De sitter med mye god natur kunnskap som det er verdt å ta med seg videre i våre generasjoner. Etter oppholdet i Kautokeino reiste jeg over til Nord-Vest Alaska til en liten ur-landsby for å trene langdistanse hundene til noen hundekjørere som skulle kjøre verdens lengste hundeløp, Iditarod (1600km), jeg fikk selv også kjøre et løp (720 km).

Erfaringene fra Alaska og Kautokeino, med å jobbe, ikke for å tjene penger, men for å lære har gitt meg så utrolig mye, og var nok det som lokket min interesse, i tillegg til at jeg liker å være ute i vær og vind. Jeg sitter igjen med mye forståelse og respekt for kultur og tradisjon, for samspillet mellom natur, kultur og mennesker, og sårbarheten klimaendringene skaper. Dette ville jeg ikke vært foruten. Det har vært med og formet de verdiene jeg har i dag, og gitt meg interessen for å jobbe med en god forvaltning av vår dyrebare natur.

Våren 2020 var jeg ferdig utdannet med en mastergrad i Miljø og Naturressurser fra Norges miljø-og biovitenskapelige Universitet, NMBU, Ås. Siden jeg er opptatt av både miljø og dyr, skrev jeg en oppgave om elverestaurering av ei lakse-elv  i Finnmark.

Med min utdanning føler jeg at jeg har vært så heldig på å lære viktigheten av å se helheten, og det fantastiske samspillet naturen vår har. Naturen er min bestevenn, og når jeg så stillingen som plast-rådgiver for Naturvernforbundet heiv jeg inn en søknad. Tenk å være så heldig å få lov til å jobbe heltid i et prosjekt med et så viktig tema! Jeg får være med å formidle et viktig budskap om forsøpling, og jeg får møte mange flotte mennesker, unge og eldre, både aktører og frivillige som legger masse arbeidsinnsats i å både rydde og jobbe politisk mot plast-reduksjon. 

Maja Bernhof Johansen
  1. Du jobber med plastforsøpling for Naturvernforbundet i Troms og i Finnmark- hvordan står det til med plasten i Troms? Gjør vi nok?

Troms og Finnmark er et enormt stort fylke, med mye areal og kystlinje, og lite folk. Vi har en værhard natur som er utsatt for plastforsøpling både langs kysten men også på de værharde viddene. En kyst med mye oppdrett og fiskeriaktivitet. Årlig stiller det opp mange tusenvis av mennesker i vårt fylke for å rydde naturen fri for søppel og plast. Noen synes i medier, mens andre ikke.

Når du spør meg om vi gjør nok, føler jeg det er et komplekst spørsmål, fordi vi har alle et ansvar. Vi har ansvar når det kommer til et lavere forbruk av søppel i hverdagen. Vi har også et ansvar for at det avfallet og emballasjen vi kjøper ikke havner på avveie i naturen og dersom det gjør det så har vi et felles ansvar for å plukke det opp, selv om søppla er eierløst. Med tanke på hvor mye avfall som ligger eierløst i naturen og hvor mye som stadig tilstrømmer selv om vi plukker opp, så vil det være oppryddingsjobb i årevis fremover. Men det trengs et felles arbeid mot plast-reduksjon, mindre forsøpling og mere ansvar fra de som forsøpler. Så mens vi forsøker å stoppe plast-krana må vi også rydde, vi får ikke ryddet nok.

  1. Hva er ditt beste tips hvis du tilhører et lag eller forening og vil bidra med rydding?

Mitt beste tips er å kontakte noen som driver med rydding og har erfaring. Det arrangeres mange ryddeaksjoner langs kysten, i regi av forskjellige aktører. Åpne aksjoner utlyses på Ryddenorge.no. På den kartløsningen kan du se hvem som har registrert rydding rundt der du bor og ta kontakt med dem. Dersom det ikke er stor aktivitet der du bor, eller dere ikke finner informasjon, så kan dere alltid kontakte Naturvernforbundets fylkeslag eller meg på mkj@naturvernforbundet.no.

  1. Gleder du deg til våren? 😉 Det er jo snødekket mye av året i Troms- må vi være ekstra effektive og hvordan kan vi ta hensyn til fugle- og dyrelivet når vi plukker plast?

Våren er en veldig fin tid, en tid der dyr og vekst våkner til liv. Men også en tid der søppel i naturen tiner frem og er synlig. Oppfordrer alle til å rydde mest mulig på høsten så du unngår å tråkke på reir i fuglenes hekkesesong, eller rydde før 15. april når ferdselforbudet trer i kraft i fredningsområder for fugl. Dette er svært viktig for fuglelivet. Hekkeområder er sårbare områder, flere millioner par med fugler prøver å hekke og bli foreldre i kyst- og havområdene våre. Derfor er de stengt for ferdsel mellom 15. april og 15. juli. Fuglene trenger ro i hekketiden, og sjøfugl legger egg både på holmer og skjær. Rydding i disse områdene kan med fordel tas på høsten når fuglene har dratt. Du finner kart over sjøfuglreservat blant annet hos Naturbase. Hører du da fugler som varsler (roper), eller ser fugler på reir, hold avstand og gå bort fra området.

Ps. Det er superkoselig å ha med en fin ryddevenn, men vær obs på båndtvang av hensyn til hekkende fugler og andre.

Maja arrangerer blant annet ryddeaksjoner- og under ser du en fornøyd ryddegjeng! Det frivillige ryddearbeidet er kjempeviktig både for å få ryddet plasten, men også for at vi alle skal kunne bli bedre kjent med vår nærnatur og ikke minst- se hvor mye plast som faktisk ender i naturen og kreve løsninger på dette!

Tusen takk for praten Maja og lykke til med det videre arbeidet 🙂 Psst. Vi oppfordrer alle til å ta med seg så mye plast man kan når man har vært på tur! #turplast

Fotograf: Maja Bernhof Johansen