Tilstanden til den ettertraktede sportsfisken sjøørret, viser at Norge etter drøye ti års arbeid er langt fra målene i vannforskriften om «god økologisk tilstand» i alle vannforekomster. Oppsatte vegsperringer for sjøørretens frie vandring er en av hovedårsakene

Dette skriver en rekke forskere og fagfolk i en nylig publisert artikkel i Framtid i nord- les her. Dette er høyst bekymringsfullt da vi vet sjøørreten trues både av kraftutbygginger, akvakultur, landbruk og en rekke bit-for-bit nedbygginger og endringer i habitat. Artikkelforfatterne skriver videre:

Vi fokuserer på ferskvannsfasen fordi all skyld ikke kan gis oppdrettsnæring og påvirkninger i sjøen når helsetilstanden for gyte- og oppvekstområdene (elver og bekker) er dårlig. Over tid har vannkraftregulering, jordbruk, samferdsel og bebyggelse bit for bit tatt areal, endret vannkvalitet og utforming av vassdrag. Bekker og elver er lagt i rør, senket, rettet ut og snauet for kantvegetasjon. Resultatet er dårlige levekår for sjøørreten i svært mange vassdrag. Myr og våtmark er drenert, og har mistet evnen til å holde igjen vann. Vassdragene tørker ut når nedbør uteblir, eller flommer over ved kraftige nedbørsmengder. Dette skjer oftere med klimaendringer.

Der bekkene krysser veg og jernbane er det lagt ned kulverter (rør), som ofte stopper (barriere) oppvandrende gytefisk og ungfisk. Kulvertene kan også være hindre der fisk av en bestemt størrelse kun passerer ved en gitt vannstand. Oftest er det bare gytefisk man tilrettelegger for. Det finnes ingen oversikt over antall hindre/barrierer på nasjonalt eller regionalt nivå, men det er snakk om atskillige tusen. Mange kulverter er utrangerte, og uegnet for flomhåndtering eller fiskevennlig passering. Andre er nye, uten at hensyn til fiskevandring er ivaretatt. Forskning fra NMBU og NINA viser 80-90 % tap i opprinnelig sjøørretproduksjon i Verdalsvassdraget, Gaula, Orkla og Trondheim kommune av barrierer og dårlig tilstand i vassdragene.

Forum for natur og friluftsliv Troms og vårt nettverk har engasjert oss i hvordan vi kan få mer kunnskap om vandringshindre i Troms – og hvordan vi kan ta bedre vare på sjøørreten -og andre anadrome arter. Vi søker samarbeid og erfaringsutveksling med vannmyndighetene, ser potensiale i prosjektet «Læring i friluft» der prosjekter med skolebekker er aktuelt. I tillegg håper vi prosjekter med folkeforskning innen vannforvaltning som NIVA driver med kan føre til mer medvirkning og at lokalkunnskap og kompetanse fra organisasjonene kan få en mer naturlig plass i vannforvaltningen. FNF Troms har fått kommet med innspill til NIVA sitt forskningsprosjektet der dette er tema som har vært fremhevet. Vi vil i det følgende få presentere et veldig relevant pilotprosjekt om vandringshindre fra en våre tilsluttede organisasjoner med betydelig kompetanse på feltet.

Norges Jeger og Fiskerforbund Troms har gjennomført et pilotprosjekt på vandringshindre og sjøørret/sjørøye som ga nye opplysninger om vandringshindre- nettopp den type kunnskap artikkelen ovenfor peker på at vi har for lite av- og bruker for lite i forvaltningen. Jeg ba fylkessekretær i NJFF-Troms om å komme med et sammendrag av hva som er gjort og status for prosjektet. Du kan lese hele rapportten her: 09.07.2020

Statusrapport for NJFF Troms sitt sjøørret- og sjørøyeprosjekt

(åpnes i en ny fane)

Bakgrunn for prosjektet:

I 2017 startet NJFF-Troms opp ett pilotprosjekt i Lyngen kommune i samarbeid med Lyngen JFF. Prosjektleder var Fylkessekretær, Karl-Petter Johansen og prosjektansvarlig praktisk gjennomføring, Eivind Samuelsen Nordli.

Målet var å kartlegge potensielle gytebekker for Sjøørret og Sjørøye i Lyngen kommune, gjennom befaring, observasjon av vandringshinder og EL-Fiske.

15 bekker med direkte utløp i sjø ble vurdert kartlagt. 10 av disse bekkene ble kartlagt gjennom befaring, observasjon og EL- fiske. Det ble i 9 av disse bekkene funnet fisk som med stor sannsynlighet var sjøvandrende fisk. Alle data fra kartleggingen er lagt inn i en kartløsning som er utarbeidet i samarbeid med Troms Fylkeskommune og som er tilgjengelig for kommuner i planleggingsarbeidet.

Sjørøya- Foto av Jon Lambela.

Den største utfordringen for potensielle gytebekker er kulverter, som blir fysiske vandringshinder for gytevandrende Sjøørret og Sjørøye. Pilotprosjektet ble avsluttet med ett stort Sjøørret og Sjørøyeseminar i Tromsø med ca 60 deltakere fra inn og utland.

Etter dette pilotprosjektet har NJFF-Troms jobbet med å få til en videreføring av prosjektet. Vi har søkt prosjektmidler gjennom. Miljødirektoratet, Sparebankstiftelsen og Interreg Nord. Vårt mål for videreføring av prosjektet har vært å gjøre en vurdering og kartlegge samtlige bekker med direkte utløp i sjø, av inntil 12 kommuner i Troms i løpet av en 3 års periode. Kartleggingen skal ledes av NJFF-Troms og gjennomføres i samarbeid med Lokale jeger og fiskerlag, skoleprosjekt i forbindelse med kartleggingen, andre frivillige med interesse for sjøørret og sjørøye og i samarbeid med andre frivillige organisasjoner. Så lagt har NJFF-Troms ikke fått tilsagn noen av våre søknader på videreføringen av vårt prosjekt. Hvordan en videreføring av prosjektet skal gjennomføres er derfor svært usikkert.

Naturvernforbundet Troms har gitt sin støtte til prosjektet og uttaler på sin Facebook-side:

Naturvernforbundet i Troms håper NJFF-Troms kan fortsette sitt viktige arbeid, men det avhenger selvfølgelig at de får ytterligere tilskudd. Vi støtter arbeidet og bidrar med glede til ei viktig kartlegging av hele Troms

Forum for natur og friluftsliv Troms og vårt nettverk handler om samarbeid og felles interesser inne natur og friluftsliv. Vi håper NJFF-Troms kan få støtte til å fortsette sitt viktige kartleggingsprosjekt -og ikke minst håper vi samarbeidsaktører innen akademia, vannforvaltningen og skoleverket tar kontakt hvis de har en ide om hvordan vi kan få mer kunnskap om vandringshindrene i Troms!