Vindkraftsaken har engasjert mange i Trøndelag og Norge den siste tiden. FNF Trøndelag har i mange år vært kritisk til utbygging i urørt og intakt natur, og har levert flere høringsuttalelser til planer som ikke tar hensyn til viktige natur- og friluftslivshensyn. Dessverre har politisk vilje overstyrt alt fra miljødirektoratets anbefalinger og Fylkesmannens innsigelser, til interesseorganisasjoners krav om bedre utredninger høyere verdisetting av naturen og økosystemtjenestene den gir oss. Å bedrive friluftsliv i stillhet er en slik tjeneste. Karbonlagring og flomdemping i myra er enn annen som ikke mange tenker over.

Etter hvert som debatten de siste par årene har tiltatt, har informasjonsbehovet blant menigmannen økt. Ettersom organisasjonene i FNF er relativt unisone i vindkraftsaken, har dette vært en prioritert sak i administrasjonen i 2019. Vi har hele veien ment at argumentene for å bevare friluftsområdene våre er så gode at vi ikke trenger å overdrive eller fiske etter sympati og støtte. Vi er overbevist om at når mannen i gata blir forelagt de reelle konsekvensene av slik utbygging, vil flertallet støtte vår side i kampen mot industrialisering av viktige og unike naturområder. Her trengs verken propaganda eller «fake news». Snarere tvert imot.

2019 ble i stor grad preget av to parallelle saker i Trøndelag. Den ene var da Trønderenergi (30%) sammen med tyske Stadtwerke München (70%) i januar vedtok å bygge ut fire trønderske vindkraftverk, hvor arbeidet ville starte tilnærmet umiddelbart. Konsesjonene var tildelt flere år i forveien, men lav lønnsomhet gjorde at mange prosjekter lå på is. Motstandere som trodde utbygging ikke kom til å bli realisert gikk til kamp mot planene, og vindkraftprosjektene ble gjenstand for svært mye medieoppmerksomhet på bakgrunn av dette.

Samtidig pågikk store diskusjoner på nasjonalt nivå. NVE hadde på oppdrag fra Olje- og energidepartementet utarbeidet en nasjonal ramme for vindkraft på land. Denne skulle peke på hvor fremtidige prosjekter skulle lokaliseres og i tillegg være en langsiktig og konfliktdempende ramme. For organisasjonene som i flere år har jobbet med å nå ut med alle negative sidene av vindkraft ble denne rammeplanen derimot en gavepakke. Da første utkast forelå var det knapt et fjell i Norge som ikke var «truet», og folk sperret opp øynene når de skjønte hva dette kunne innebære. Selv om utkastet bare var bruttoarealet NVE hadde valgt ut, og publiseringen av dette handlet om åpenhet og medvirkning, førte debatten og kunnskaputvekslingen i kjølvannet av dette til en stadig voksende motstand mot vindkraft i Norge. Uavhengig av lokalisering.

NVE publiserte 1. mai sitt endelige rammeforslag. Arealet var som ventet betydelig redusert, men Trøndelag sto likefullt igjen som den store taperen for de som ikke ønsker utbygging. 40% av hele rammen var plassert i Midt-Norge. Nettkapasitet og mangel på villreinområder var blant de avgjørende faktorene. I denne perioden fokuserte vi i FNF på å nå ut til de berørte kommunene med vår kunnskap. Vi ønsket tydelige standpunkt fra de folkevalgte inn mot fylkes- og kommunevalget til høsten. Vi ønsket samtidig at kommunestyrene fattet egne vedtak som sine høringssvar til rammeforslaget. Når høringsfristen gikk ut hadde så nær som alle berørte kommunestyrer samt fylkestinget vedtatt negativ innstilling til ytterligere utbygging i sine kommuner og Trøndelag for øvrig.

Kommunene i Namdalsregionen var stort sett samstemte i deres innstilling til nasjonal ramme for vindkraft på land.

Samtidig som dette pågikk ønsket mange å se hva et vindkraftverk egentlig var. Da DNT arrangerte støttemarsj for naturen landet rundt, tok FNF Trøndelag med seg alle som ønsket det på tur til vindkraftverket på Bessaker i Roan. Et par uker senere ønsket også Norsk Friluftsliv å se med egne øyne hva slike inngrep innebar. DNT Oslo og DNT Ung hadde også hver sine befaringer på Fosen.

Statkraft tok turen bort for å overbevise om vindkraftens fortreffelighet. «Voksenopplæring» kalte de det.

Høsten kom og den opphetede debatten avtok ikke. 49 av kommunene sa klart nei til å bli inkludert i rammen, og 17. oktober vedtok regjeringen å skrote hele rammeverket. Selv om dette ikke nødvendigvis var målet med informasjons- og påvirkningsarbeidet vi hadde bedrevet, var det et tydelig bilde på at befolkningen hadde reagert og at politikerne handlet deretter.

I løpet har 2019 har stort sett alle medlemsorganisasjonene i FNF Trøndelag engasjert seg og tilegnet seg kunnskap i vindkraftsaken. Forumet har forankret motstandsarbeidet klart og tydelig på tvers av organisasjonene, og vil fortsette å jobbe med dette i tiden fremover. Det er et konstant press på arealer og naturressurser, mens naturens egenverdi eller indirekte verdi nedprioriteres. Organisasjonene har et ansvar ovenfor de kommende generasjonene som skal overta naturen etter dem. Det blir derfor svært viktig å passe på våre gjenværende naturområder, enten det gjelder energiutbygging, boligutvikling, samferdsel eller andre inngrep med negative konsekvenser.

Følg gjerne Facebooksiden Ta vare på Trøndersk natur for oppdateringer og informasjon om vindkraft i Trøndelag.