29. – 30. oktober inviterte Selbu og Tydal kommune til en befaring langs hele Neavassdraget for å se på effekter av vassdragsreguleringene og høre på innspill fra interessenter og grunneiere.

FNF Trøndelag leverte første innspill da kommunen åpnet for det i starten av året (kan leses her). Ved å være ute og se på effektene av vassdragsinngrep og snakke med forskjellige parter så får alle en helt unik forståelse av status, og det er lettere å komme med argumenter enn ved å kun lese og skriver dokumenter. At kommunene i en såpass tidlig fase av prosessen inviterte til befaring er derfor veldig prisverdig og bra.

Befaringen begynte i nedre del av Nea som er sterkt berørt av fraført vann til Nedre Nea kraftverk. Her er det ikke krav til minstevassføring, og vannspeilet i elva ivaretas av et titalls terskeloppbygginger som ikke er særlig gunstige for det naturlige vannmiljøet i elva. Storørretstammen i Selbusjøen har Nea som sin viktigste gyteelv, og den er i dårlig forfatning for tiden. Fiskestammen ivaretas på et minimumsnivå av fiskeutsettinger, men undersøkelser viser at det er svært dårlig overlevelse hos denne fisken, og den er nesten aldri å finne på gyteplasser. Det er en trend i tiden av man vil ha slutt på fiskeutsetting som kompenserende tiltak og heller fokusere på å tilrettelegge for at naturlig gyting skal skje på en god måte.

Den regulerte delen av elva Nea har vært gjenstand for et forsknings- og miljødesignsprosjekt i regi av HydroCen (link: https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2828131). Prosjektet er en håndbok i hvordan man kan tilrettelegge terskelbassengene og utnytte vannføringen som allerede slippes til å få opp gytesuksessen i elva. Kort fortalt må man ha fart i vannet, og vannslipp i tida ørreten vandrer, men også hydromorfologiske forhold må ligge til rette. FNF Trøndelag har benyttet denne rapporten som kunnskapsgrunnlag når vi har spilt inn hva som bør gjøres i Nea. Men det viktigste etter vårt skjønn vil være å sikre en minstevassføring forbi Nedre Nea kraftverk som det i dag ikke er krav om. På direkte forespørsel til HydroCenforskerne som jobbet i Nea så kom vi frem til at 10 m3/s er en fin minstevannføring som bidrar til å sikre tilstrekkelig vannføring til at vandring, opphold i elva og gyting kan gjennomføres.

Videre opp i vassdraget i magasinene i Tydal var det spesielt erosjonsproblematikk rundt Nesjøen/Essandsjøen som var de store utfordringene. Den store regulerte sjøen er et utmerket fiskevann, spesielt for røyefiske, og det er operatører her som driver med turistfiske og mange lokale og tilreisende som bruker sjøen til fiske som i toppår har levert ca 11 tonn røye. Problemene i sjøen er derimot en til dels svært hurtig og kraftig erosjon av vannkantene. Spesielt i norddelen, Essandsjøen. På vedlagte bilde kan man se et stort nes med en esker, Stormælen, som holder på å forsvinne i sjøen helt og holdent på grunn av den hurtige utvaskinga. Her var grunneiere og brukerinteresser opptatte av et reguleringsregime som motvirker utviklingen, men også muligens fysiske tiltak som kan bøte på erosjonen.

Til slutt vil vi oppfordre Tydal og Selbu kommune til å ta dette på alvor og kreve effektfulle tiltak. Man får sjelden slike muligheter til å få på plass endringer i et slikt konsesjonsregime som vil ha en dramatisk effekt på miljø- og friluftslivs- og bruksforholdene rundt vassdraget.