Miljøorganisasjonen Sabima rangerer hvert år landets kommuner etter hvor godt de tar vare på naturmangfoldet. Hvordan står det til i Vestfoldkommunene?
Færder kommer desidert best ut av Vestfoldkommunene i Naturkampen. Kommunen troner på førsteplass i Vestfold og er nummer sju sammenlagt blant landets 356 kommuner.
Sandefjord ligger på andreplass i Vestfold og 31. plass sammenlagt.
Tønsberg er en god nummer tre og nummer 42 på landsbasis.
Tallene for de øvrige kommunene er Larvik på fjerde og 106. plass, Horten 5. og 183. plass mens Holmestrand følger hakk i hel med en 186 -notering på landsbasis.
– Vi gratulerer Færder kommune med seieren lokalt og god plassering nasjonalt for 2022! FNF Vestfold følger nøye med på kommunenes innsats for naturen hos oss. Vi håper politikerne og administrasjonen i kommunene gjør det samme, og at særlig de som ligger dårlig an, gjør en innsats for å forbedre seg, sier styreleder Øyvind Johnsen, som selv bor i Tønsberg.
– Mange tenker regnskog eller tropiske korallrev når de hører naturkrise. Men det er etter hvert blitt godt kjent at tilstanden for naturen i Oslofjorden er katastrofal. Når vi fortsetter å forurense fjorden, bygger ned og ødelegger den artsrike naturen i strandsonen, og tilstanden i elver og bekker er så dårlig som den er, er det ikke vanskelig å forstå at det er en naturkrise også her hos oss.
Kommunene er de viktigste aktørene for å ta tak i og løse denne, sier Johnsen.
Satser Vestfoldkommunene på natur?
Hvor mye satser egentlig Vestfoldkommunene på natur? Når vi teller i kroner og ører hvor mye som brukes til forvaltning av naturverdier per innbygger, står samtlige Vestfoldkommuner til stryk – tydelig markert med rødt sinnafjes i Naturkampens oversikt. Færder bruker imidlertid 266 kroner mer per innbygger enn Larvik, som ikke spanderer mer enn 44 kroner per innbygger.
Færder kommune kommer også best ut, og er den eneste som får smilefjes, når det gjelder reguleringsplaner for bevaring av naturmangfoldet. Færder har 77 slike reguleringsplaner, mens Tønsberg har 36, noe som gir en mellomfornøyd gul munn. Holmestrand og Sandefjord får begge sur munn, mens Larvik og Horten får rødt sinnafjes for mangelfulle reguleringsplaner for enkelte naturområder. Sinnafjes blir det også på Tønsberg, Sandefjord, Holmestrand og Færder knyttet til kommuneplan for naturmangfold, mens Larvik og Horten kan smile over at de har planer under arbeid.
Dette er Naturkampen
Les mer på naturkampen.sabima.no
I Naturkampen vurderer og rangerer miljøorganisasjonen Sabima norske kommuner basert på 15 valg de har gjort som påvirker naturmangfold. Naturkampen henter tilgjengelig data fra kommunene og lager en visuell rangering av hvordan de jobber med beskyttelse av natur, godkjenninger, nedbygging og investeringer. Hver kommune får en score basert på hvor bra de gjør det sammenlignet med resten. Naturkampen skal bidra til økt bevissthet og debatt rundt naturmangfold i Norge.
Stryk for bygging i strandsonen og LNF-områder
Mange vil både bygge og bo i Vestfoldkommunene. Særlig strandsonen, der et mylder av arter og livsformer lever og trives, er under press. Langs hele kysten er det byggeforbud innen 100 meter fra vannkanten – med mindre kommunene gir dispensasjon. Noe de gjør.
Samtlige Vestfoldkommuner får stryk i Naturkampen. I Sandefjord er det tillatt tre nybygg i den sårbare strandsonen, i Færder og Larvik 16, mens Holmestrand, Horten og Tønsberg som ikke har innrapportert aktiviteten, automatisk får rødt sinnafjes.
Illrøde fjes blir det også for bygging i LNF-områder, som er områder avsatt og regulert i kommuneplanen til landbruk, natur og friluftslivsområde. Når det bygges i disse områdene, bygges verdiene ned for alltid.
Kunnskapsgrunnlaget for slike dispensasjoner er ofte svakt, og prosessene er som regel lukket. Det betyr at kun de som er direkte part i saken gis mulighet til å påvirke, mens befolkningen generelt og organisasjoner som taler naturens, friluftslivets eller landbrukets sak, ikke får mulighet til å ytre seg.
Hvor mye natur forsvinner til hytter?
Hyttebygging utgjør 25 prosent av ødeleggelsen av norsk natur hvert år, og det er kanskje ingen overraskelse at det lyser illevarslende rødt for Vestfoldkommunene. I Naturkampen vises kun faktiske kvadratmetertall for hyttenes grunnflate. Atskillig mer natur går med til blant annet veibygging og planering av hyttefelt. Naturen mellom og rundt nye hytter og i hyttefelt er også ofte sterkt fragmentert og endret, og dermed ubrukelig for en rekke arter som holdt til der tidligere.
Larvik gjør en bunnotering som nummer 323 av landets 356 kommuner. Sandefjord havner som nummer 248, og for Holmestrand, Færder og Horten er plasseringen henholdsvis 193, 190 og 162. Tønsberg kommer best ut på en 89. plass, men er fremdeles kategorisert sinnarød.
Bunnplasseringer blir det for samtlige kommuner også når det gjelder økologisk tilstand i elver og bekker. Likeledes er det illsinte fjes for verneområder for natur, med Færder på 58. plass mens de øvrige Vestfoldkommunene ligger på plasseringer mellom 200 og 300.
Arealendring truer naturmangfold
Allerede i 2019 slo FNs naturpanel fast at økosystemene mennesker og alle andre arter er avhengig av, svekkes raskere enn noensinne, og at dette undergraver grunnlaget for vår matsikkerhet, helse og livskvalitet. Naturpanelet fant at endringer i arealbruk er den viktigste årsaken til tap av naturmangfold på landjorda. Klimatiltak som for eksempel vindmøller og annen grønn energi som krever inngrep i naturen, må derfor vektes opp mot bevaring av natur.
På lik linje med målet om å bli karbonnøytral må vi ha mål om netto null tap av natur, mener miljøorganisasjonen Sabima. De løfter fram arealendringer og nedbygging av areal som den største trusselen mot naturmangfold. Hver gang vi endrer eller gjør inngrep i naturen, påvirkes levestedet til planter, dyr og sopp. For ni av ti truede arter på rødlista er hovedtrusselen knyttet til arealendring.
Arealnøytralitet, det vil si at det ikke forbrukes mer natur enn det som kan restaureres til samme naturverdi, er et av punktene kommunene måles på i Naturkampen. Arealnøytralitet innebærer at kommunene satser på fortetting og utnytting av allerede utbygde områder framfor å gjøre inngrep i uberørt natur. Med unntak av Tønsberg, som har temaet aktivt på agendaen, er det full stryk for de øvrige Vestfoldkommunene.