FnfFinnmarkAktuelt › Sporløs ferdsel under Friluftslivets år 2025

Sporløs ferdsel under Friluftslivets år 2025

Hold Norge Rent inviterte organisasjoner og friluftsråd til et digitalt møte om sporløs ferdsel under Friluftslivets år 2025, tirsdag 22. oktober. Eirik Knive (FNF Telemark) og Kaja Høgås (FNF Buskerud) deltok i møte på vegne av FNF.

Les Hold Norge Rent sitt referat fra møtet her:

Velkommen og informasjon

Lise Gulbransen, daglig leder i Hold Norge rent, ønsket velkommen til møte. .

Bakgrunnen for møte er å høre hvordan de ulike organisasjonene tenker om utfordringene knyttet til forsøpling og slitasje på naturen, som følger av økt trafikk, medfører. Dette er en viktig problemstilling vi må diskutere i lys av det økende presset på norsk natur.

Målet vårt er å sikre at alle som ferdes i norsk natur, gjør det på en måte som ivaretar den.

Temaet er særlig aktuelt med tanke på sommerens nyhetsartikler som fremhever lokalbefolkningens bekymring for naturen i møte med økt turistmengde og understreker også viktigheten av å beskytte naturen mot slitasje og forsøpling.

Utfordringer knyttet til økt trafikk i norsk natur

Presentasjon av deltakere på møtet, og hvordan vi planlegger å jobbe med aktiviteter under Friluftslivets år, med fokus på forsøpling og slitasje.

  • Bål- utfordringer.

Flere melder bekymring rundt økt bruk av bål, og oppfordringen til å båle under Friluftslivets år. Mange er opplært i å finne død ved til bruk til bål, og i dag er det nesten renset for død ved på flere populære bålplasser. Død ved er også habitat for mange arter, og bør få ligge i fred. Vi bør lære folk å ha med egen ved, og ikke til å knekke kvister eller bruke død ved i skogen. Det må også informeres om hvor man skal tenne bål, eksempelvis ikke på svaberg, og at man rydder opp ordentlig etter seg. Man bør lage bål på etablerte bålplasser.

Bjørnar Eidsmo, kommunikasjonsansvarlig for prosjektet “ Friluftslivets år 2025 ” i Norsk Friluftsliv kommenterer debatten om ved, og viser til markedsføringskampanjer som sier blant annet: «Ta med en kubbe ved, og en kopp, så fyller vi den opp». Han påpeker også viktigheten av å kontakte grunneier når man samler flere mennesker rundt et bål, og at de gir råd til valg av bålplass.

Friluftslivets år åpner med arrangementer som kalles «Hele Norge båler». Se verktøykassa for båling.

Se også DNTs lenke til bål og matlaging på bål.

  • Kanalisere besøkende i naturen

Norge er et av de landene i verden med minst tilrettelegging i natur. I andre land er det blant annet krav om å delta organisert. Vi må skille mellom friluftsliv og reiseliv. Vi tar det for gitt at alle vet hvordan de oppfører seg i naturen.

Man kan få inntrykk av at Friluftslivets år oppfordrer folk til å komme seg ut i skogen, og ta seg til rette i naturen, uansett hvor. Mange er glade for at Innovasjon Norge har stoppet en kampanje for å markedsføre Norge som en friluftslivsdestinasjon, da det medfører uvettig bruk og økt slitasje på naturen. Det bør oppfordres til å bruke etablerte stier, og markedsføre mer nasjonale turiststier.

Som en del av Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv, har Oslofjordens friluftsråd laget en besøksstrategi for Oslofjorden, der de ønsker å verne områder der man ikke ønsker trafikk, og legge til rette på de områdene som tåler det.

Einar Wilhelmsen i Sabima ønsker også å oppfordre «andre turgåere» til å registrere arter i naturen der de er på artsobservasjoner.no.

Dnt har eget digitalt friluftskurs.

Vi må involvere skoler og barnehager. Kyrre Hurum fra Oslofjordens friluftsråd nevner Friluftsbussen, som hjelper skoleklasser til å kunne finansiere transport til opphold og bruk av naturskoleleirer (leirsteder).

  • Tiltak mot forsøpling

Økt ferdsen i naturen gir økt slitasje. Friluftslivet er en betydelig kilde til forsøpling.

Nils Aal, fagsjef friluftsliv, i Statskog forteller om hvordan det gikk da de satte ut søppelbøtter i skogen på 80- og 90. tallet. Folk setter igjen masse søppel, også vaskemaskiner o.l. Er av den oppfatning av at dersom naturen ser ganske ok ut fra før, etterlater man også mindre søppel selv. Kampanjer som «Forbudt å legge igjen avfall» fungerer ikke. Kanskje bedre med mer «morsomme» kampanjer som «mora di jobber ikke her» o.l.

Kampanjen «Like fin som før» ble opprettet under pandemien. Vi så betydelig økt forsøpling i naturen, og da særlig i nærnaturen.

Dette skal være en fest! Vi ønsker at flere skal oppleve skal oppleve naturen! Men problemstillingen er Hvordan skal vi oppføre oss i naturen! Sørge for at dette blir en fest, og ikke en tragedie for naturen.

Mange søker på «Allemannsretten» på Google, men svært få søker på «Allemannsplikten». Hvis vi skal invitere til fest, må også «lokalet» tåle den belastningen festen innebærer. Vi skal oppfordre folk til å ta i bruk nærnaturen, men vi må også opplyse om hvordan de gjør det.

Det er forskjell på organisert aktivitet og uorganisert aktivitet. Rette kampanje mot den uorganiserte aktiviteten i naturen. Eks. på kampanjer, Friluftsknappen, Kysthjelperne, Strandryddedag, kurs i Allemannsretten, DNTs ferskingkurs, og kurs om forsøpling. . Det finnes allerede mange gode tiltak, vi trenger ikke flere.

Veien videre: tiltak og samarbeid  

Bør man ha flere dialogmøter? Svar: Ja, veldig nyttig med disse møtene!
Minne oss på ulike opplegg, og hva man kan gjøre.
Lite hensiktsmessig med mange kampanjer med samme budskap som går parallelt.
Nettsiden Like fin som før finns.

Hold Norge rent utviklet et grunnkurs om forsøpling.

Tar gjerne i mot innspill til forbedringer og tips om andre kurs vi burde lage – gjerne i samarbeid med andre.

Har du innspill, eller ønsker mer informasjon om sporløs ferdsel under Friluftslivets år 2025, kan du ta kontakt med kommunikasjonsleder i Hold Norge Rent, Merethe Hommelsgård.