Under følger spørsmål og svar fra chatten i møtet:

Sofie Elise Quist: Hei Johan, jeg fik ikke helt med hvad du sagde om domstolenes rolle i forhold til laksen, kan du uddybe dette? Tak.

Johan Cederquist: Hej och tack för din fråga! Det var domstolarna som tog beslut om industriella projekt skulle bli beviljade eller inte. Detta gjordes utifrån en kalkylering där de ekonomiska vinsterna med företaget vägdes mot de ekomoniska förlusterna för samhället.

När en ny industriell verksamhet beviljades ledde detta ofta till att laxpopulationen och att dess ekonomiska värde minskade. Och när det ekonomiska värdet av laxfisket minskade blev det, cykliskt, lättare att få nya projekt bevilajde.  

Solfried: Hei! Du snakket om hvor mange prosent av artene i ferskvann som hadde forsvunnet siden på 1970-tallet. Er dette tall som bare gjelder for Sverige, eller er dette tall som er representative for andre land i Norden?

Johan Cederquist: Hej och tack för din fråga! Förlåt, jag var nog otydlig. När jag pratade om statistiken över antalet fisk som försvunnit i sötvatten sedan 70-talet menade jag över hela världen, inte bara i Sverige. Jag skulle gissa att trenden är likadan över hela Norden, tyvärr!

Tusen tack för att jag fick komma och prata och för era frågor! Här är min mejl om ni har ytterligare frågor eller kommentarer: johan.cederqvist@ltu.se
Nu måste jag vidare på ett annat möte – tusen tack igen!

Alf-Martin Sollund: Hvilke data eksponeres typisk via API fra miljøtilstander i Vann-Nett? «Informasjon om økologisk tilstand for den enkelte vannforekomst og for de ulike
artsgruppene som vannplanter, bunnfauna eller fisk i vannregionen eller vannområdene er tilgjengelige i Vann-Nett. (https://www.vannportalen.no/vannregioner/troms/plandokumenter-vannregion-troms/planperiode-2022—2027/)

Gunnar Sander: Er vurderingene av unntak fra formålet (§ 4) etter § 12 standardisert? Har du eksempler på hvordan dette praktiseres av akvakultur-forvaltningen og av kommunene som skal lage konsekvensutredning av foreslått arealbruk i sine kystsoneplaner? 

Bendik Eithun Halgunset: @gunnar. Hei! Prosedyren for unntak etter §12 står i forskriften. I tillegg finnes en veileder utarbeidet av Miljødirektoratet på www.vannportalen.no, det er verdt å lese gjennom den. Når det gjelder eksempler har jeg ingen for hånda, men det har vært diskusjoner om forekomstinndeling f.eks., og hvordan påvirkning fra andre påvirkere enn akvakultur slår inn ift. handlingsrom / måloppnåelse.

Gunnar Sander: Før siste revisjon av vannforvaltningsplaner, instruerte regjeringen om at lakselus og rømming skulle inn i planene. Fokuset var med andre ord på laksen som art og langt på vei ferskvann.  I hvilken grad begrenset dette mulighetene til å ta opp andre utfordringer, som forurensing fra oppdrettsanleggene og deres virkninger på sjøen? Fikk dere i Trøndelag tatt opp bredden av påvirkninger? Hvordan ble det mottatt av sektormyndighetene? 

Bendik Eithun Halgunset: @gunnar. Dette er inkludert i planene, men status i vann-nett kjenner jeg ikke akkurat nå. Dette blir tatt opp i planrulleringen som har startet. Det skal ikke ligge til hinder for helhetlige vurderinger. Dette tas opp i VRU, vannregionutvalget, der alle sektormyndighetene møtes for å diskutere mål vs. sektoransvar. Arbeidet går framover.

Gunnar Sander: Bendik: kan du legge ut ei lenke til brevet som informerer om vedtaket du refererte fra EU-domstolen? Jeg regner med at det ligger i Vannportalen – ?

Eirik Mikkelsen: Kan det sies mer om hvordan det bestemmes det hva som er viktige påvirkninger på vannmiljøet? Hvem bestemmer hva som skal inn i vann-nett om ulike typer påvirkning og hvordan påvirkningene vurderes? Og hvem foreslår og bestemmer hvilke tiltak som skal inn i tiltaksplanen?

Bendik Eithun Halgunset: @Eirik. Påvirkninger vurderes etter klassifiseringssystemet som er fastsatt, det er tilgjengelig på nett. Fagtung materie. Hver vanntype har egne kriterier. Prinsippet er at det verste teller, ergo slår det ut på tilstand hvis 1 av artsgruppene mangler f.eks. Det er kun klassifiserbare parametre som inngår i vann-nett, fisk er f.eks. unntatt i saltvann. Dette følger av EU-systemet. Tiltak foreslås av sektormyndighetene.

Alf-Martin Sollund: Til plenum diskusjon: Hvem kan vi (BarentsWatch og Troms Fylkeskommune) kontakte for å få data fra Vann-Nett for å lage visninger av miljø tilstander o.a.? Vi fått signaler fra kommune nivå som tyder på at Kommuner ønsker mindre detaljert visning og en bedre oversikt fra Vann-Nett, dvs at det er for mye data vist i vann-Nett. Vi bistår gjerne med visning i den ny tjensten https://www.barentswatch.no/akvainfo/.

Jens Olav Flekke: Hva gjøres i vassdrag der det er bygget fiskesperrer der det ligger smoltanlegg? Disse hendrene er etablert slik at villfisk ikke skal smitte oppdrettsfisk ved å svømme opp og smitte gjennom inntaktsvannet til smoltanlegget.

Bendik Eithun Halgunset: @John Olav. Interessant. Fremmedartproblematikk er høyt på dagsorden. Tilnærmingen har endret seg, jeg er litt usikker på status for regelverket som Mattilsynet forvalter etter. Men, tidligere praksis med å holde vill fisk ute har medført forringelse. Problemet er motsatt, men vannforskriftens gjennomslagskraft til nå er jeg ikke sikker på. Kan sjekke opp med Mattilsynet senere. Så lenge vandrende fisk har hatt tilgang naturlig, skal den i prinsippet tilbakeføres. Bevar, beskytt, gjenopprett.

Eirik Mikkelsen: Takk for svar om vurdering av påvirkninger. Jeg forstår at det er gitt krav i regelverket. Det jeg lurte mest på var hvordan ulike påvirkninger, og kanskje særlig akvakultur, i praksis kommer inn listen over aktuelle påvirkninger og i praksis vurderes? Hvilken rolle har ulike fagmyndigheter (Statsforvalter, Fiskeridirektorat…) og har næringsaktører/-organisasjoner noen rolle i dette?

Christine Myrseth:
https://naturvernforbundet.no/fordefjordsaken-til-luxembourg-folg-saken-her/
Førdefjord-saken til Luxembourg – Naturvernforbundet

Åsa Renman: Og for alle som er interessert i vassdrag og tiltak: på mandag arrangerer Sabima og Tekna seminar om hvordan få fart på norsk vassdragsrestaurering:https://www.tekna.no/kurs/kraft-til-natur-fremtidens-vassdragsrestaurering-48408/

Øyvind Hilmarsen: Her er en link til den største forskerkonferansen om havbruk, som foregikk i Tromsø over tre dager i forrige uke. Der er det ca 150 innlegg. Plenumssesjonene kan dere se på nett nå. Se www.fhf.no. Dere finner også programmet på https://vican.no/arrangement/havbruk2024/

https://www.fhf.no/prosjekter/prosjektbasen/901738

Christine Myrseth: Takk Øyvind Hilmarsen Vi deltok fra FNF Troms og det var mange interessante innlegg- takk for at dere gjør dem tilgjengelige i etterkant.

Jens Olav Flekke: Cecilie. Uenig i at restaurering av bekker ikke har noe å gjøre med oppdrett. Når oppdrett i enkelte områder dreper store andeler av anadrom fisk så må det produseres mer smolt i vassdragene for å kompensere for frafallet. Dette for å holde stammene i live.

Christine Myrseth: Hei! Det er helt riktig at restaurering av vassdrag og bekker er helt nødvendig, men jeg mente bare at vi i dette webinaret skal forsøke å få en forståelse for hva påvirkning fra oppdrett betyr i vannforvaltningen. Restaurering er et av de tiltakene vi gjør for å hjelpe vassdragene, men kan jo ikke i seg selv endre påvirkning fra næringene-  i dette tilfellet/webinaret havbruk.

https://fnf-nett.no/troms/natur-i-nord-konferanse-og-workshop-vassdrag-og-elvedelta-25-26-november-2024/ Og se gjerne lenke fra Åsa lengre opp til Tekna sitt webinar/seminar om restaurering. 

Øyvind Hilmarsen: FHF har finansiert mange prosjekter innenfor havbruk og miljø. Dere finner alle i vår database og alle resultater er offentlig tilgjengelig. Takk for et flott webinar. Ta kontakt dersom det er noe. 

Jens Olav Flekke: Utfisking gjennom OURO fungerer ikke, Hvor mange av laksene med potensiell nyresykdom som gikk opp i Trøndelagselvene i sommer er genfanget?

Anne Brit Fjermedal: https://www.vannportalen.no/veiledere/Virkemidler-og-tiltak-i-vannforvaltningen-01.12.2020

Alf-Martin Sollund: Om C og B undersøkelser som vi viser ned på kommunalt nivå i tjenesten AkvaInfo. Våre brukere i kommuner ønsker å kunne se oppfølging i henhold til undersøkelser, spesiellt på tilstand “Meget dårlig” på B-undersøkelser. Er dette data som er åpne?

Bendik Eithun Halgunset: @Alf-Martin. Fiskeridirektoratet er ansvarlig myndighet for B. Er det «meget dårlig» skal det utarbeides en tiltaksplan som skal følges opp av myndigheten, og følges opp jevnlig. Vedtak om tiltak skal finnes på Fiskeridirektoratets hjemmesider.

Anne Brit Fjermedal: @Alf-Martin. Oppdretter har i slike tilfeller tiltaksplikt, https://lovdata.no/forskrift/2008-06-17-822/§40f. Fiskeridirektoratets oppfølging ligger ikke ute, kan be om innsyn.

^{Om webinaret:}

Utfordringene med akvakultur har sjelden fått mer oppmerksomhet enn i 2024. Samtidig gir vannforskriften rammer og føringer for hvilke utslipp som kan tillates. I tillegg gjør et hav av ulike planer og et stort spekter av forvaltningsledd det hele uoversiktlig for alt fra politikere og kommuner til mannen i gata som ønsker å medvirke. Her vil vi sette fokus på vannforvaltningens rolle i prosesser knyttet til akvakultur, samt andre relevante tema. Vi lurer blant annet på:

• Hvordan påvirkes miljømålene av utslipp fra akvakultur og særlig lakseoppdrett?
• Vil god miljøtilstand oppnås så lenge utslippene bare øker?
• Blir økologisk tilstand tilstrekkelig vurdert eller gjør ikke myndighetene jobben de er forpliktet til?
• Hvilke tiltak bør gjennomføres?
• Hvordan forenkle og forbedre prosesser?

Målgruppe: Offentlig ansatte, organisasjoner og alle andre med interesse for natur, miljø og forvaltning.

• Dato: 30.10.2024
• Tid: 09.00-12.00
• Sted: På nett (Teams). Det blir gjort opptak.

Meld deg gjerne på ved å sende epost til fredrik@fnf-nett.no så får du lenke og kalenderoppføring innen rimelig tid. Alternativt klikk her når webinaret starter.

Arrangører: FNF Trøndelag, FNF Nordland, FNF Troms og FNF Finnmark.

Felles for oss er økende konflikter knyttet til økte utslipp fra en næring i vekst, samt er et brennende engasjement for natur, laks, sjøørret og levende fjord og kyst.

Program:

Ordstyrere: Fredrik (FNF Trøndelag) og Christine (FNF Troms)

– etter hvert innlegg er det satt av tid til spørsmål og diskusjon.

09.00- 09.10 Velkommen til webinar v/ FNFene Trøndelag, Troms, Nordland og Finnmark.

09.10- 40 Innledningsforedrag «Lost Salmon» ved Johan Cederqvist, Luleå Universitet (forsker/phd)

09.40- 10.30 Innledning fra Trøndelag vannregion ved Bendik Eithun Halgunset (seniorrådgiver)

• Bakgrunn, hva handler vannforskriften om.
• Hva inneholder vannforvaltningsplanen, og hvordan fungerer den?
• Nærmere om vannforskriften § 4 (5 & 6) og 12

Hvor står vi nå?

• Utfordringer knyttet til akvakultur.
  • Hva legges til grunn for tilstandsvurderinger?
  • Hvilke påvirkninger ser vi?
  • Hvor ligger sektoransvaret?
  • Hvilke virkemidler / lovverk finnes?
• Rullering av vannforvaltningsplanene starter i januar. Hva skjer og hvordan delta?
• Eksempel fra Trøndelag vannregion på planprogram og hovedutfordring (alle vannregionene jobber med dette nå!)

10.30-10.45 Pause og benstrekk!!!

10.45-11.15 Innledning fra Norges Jeger- og Fiskerforbund ved Alv Arne Lyse (prosjektleder villaks)

11.15-12.00 Plenum og oppsummering

• Har du eksempler fra egen region eller kommune?
• Innkomne spørsmål, dialog og diskusjon til dagens tema- vi vil gjerne invitere til bred dialog!

OBS! Send gjerne inn spørsmål eller tema vi kan bruke tid på i forkant 🙂 Ta gjerne kontakt med:

Fredrik Fredriksen, Tlf 911 46 560. Epost: fredrik@fnf-nett.no
Christine Myrseth, Tlf 951 75 403. Epost: christine.myrseth@fnf-nett.no