Lenke til Facebook-arrangement.

I Regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet og handlingsplanen for biologisk mangfold skal friluftsområder og grøntarealer tas hensyn til i arealplanleggingen. Allikevel trues våre friluftsområder og verdifulle naturområder av utbygging av blant annet hyttefelt, kraftanlegg, næringsutbygging, vei og privatisering.

Hvem har ansvaret for at vi bevarer arealer for natur og friluftsliv i våre nærturområder, i skogen, på fjellet og ved sjøen?

Hvem har ansvaret for at vi ikke ødelegger natur og biologisk mangfold når vi tilrettelegger for friluftsliv?

I forbindelse med Friluftslivets Uke 2020 inviterte Forum for Natur og Friluftsliv sine organisasjoner i Viken flere av Norges fremste eksperter på natur og naturforvaltning til politisk debatt om arealer for natur og friluftsliv, onsdag 9. september. Debatten ble holdt på Åssiden elvepark i Drammen, et område som er et godt eksempel på hvordan lokaldemokratiet, og samarbeid mellom kommunen og de frivillige organisasjonene, er med på å ivareta både lokalbefolkningens og naturens interesser i arealplanleggingen.

I forkant av debatten ble det fremført tre presentasjoner av hvordan kommunen, fylkeskommunen og de frivillige organisasjonene jobber med natur og friluftslivforvaltning.

Marte Bøhn Nordahl, idrettskonsulent i Viken idrettskrets, og prosjektleder for Friluftsløftet i Drammen, åpnet arrangementet med en presentasjon om arbeidet som gjøres for å løfte friluftslivet i Drammen. Alle innbyggerne på over 16 år i bydelen Åssiden fikk lov til å stemme på hvilke tiltak de ønsket å prioritere når kommunen skulle tilrettelegge for mer aktivitet og friluftsliv i nærområdet deres. Avstemningen resulterte blant annet i elveparken i Drammen. Ved å ta med lokalbefolkningen i beslutningsprosessen, blir ofte prosjektet tatt bedre vare på, og mer brukt, konkluderte Bøhn Nordahl.

Rune Winum, leder for avdeling for frivillighet, friluftsliv, idrett og integrering i Viken Fylkeskommune holdt deretter en presentasjon om fylkeskommunens lovpålagte oppgaver og forvaltningsområder i natur- og arealplanleggingen. Winum snakket om hvordan fylkeskommunen, som en sterk og tydelig aktør for natur- og friluftsliv i fylket, jobber med statlige lovpålagte oppgaver og den politiske plattformen i Viken. Viken fylkeskommune utarbeider nå en felles regional planstrategi, som skal erstatte de eksisterende planene i Akershus, Buskerud og Østfold. I arbeidet med ny planstrategi har natur- og friluftsliv høy prioritet. Winum stilte spørsmålene; Hva må vi jobbe sammen for? Hva er rett tilrettelegging på hvert sted? Hvordan kan vi gjøre friluftslivet mer tilgjengelig for alle.

Fylkeskommunen har også lagt FNs bærekraftmål til grunn for planleggingen, og mener at god friluftslivspolitikk også er god bærekraftpolitikk. Fylkeskommunen jobber for å kartlegge og sikre friluftsområder, og fremme allemannsretten.  Målet er å sikre sammenhengende grøntområder og sjøveier, og jobbe for å bedre ferdselsårene på tvers av kommunegrenser. Hvor må vi tilrettelegge mer, og hvilke områder bør vi sikre at får stå uberørt. En utfordring er kampen om arealene som kommunene står i, og utfordringen med manglende natur- og friluftslivskompetanse i små kommuner. Fylkeskommunen har også ansvar for statlige støtteordninger og spillemidler til friluftslivet. Winum oppfordret de frivillige organisasjonene til å bli bedre på å søke om tilskudd, og til å følge med på når de utlyser midler til tilrettelegging for friluftsliv.

Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, svarte deretter Winum med at Fylkeskommunen er en slags «hemmelig venn», som han ønsket at fremstod tydeligere. I motsetning til idretten som er sikret med statlige midler, er friluftslivet ofte basert på frivillighet. Mange av de frivillige mangler kompetanse og kunnskap om å søke om midler og tilskudd, og ber om enklere tilrettelegging fra kommunen og fylkeskommunen. Utfordringer med tilskuddsordningene er også at det ofte handler om ting som frivilligheten ikke ønsker seg. Ofte er det ikke penger til anlegg som er behovet, men ressurser til å rekruttere flere ledere og frivillige arbeidere. På vegne av friluftslivet ønsket Heimdal mer tilrettelegging av stier, løyper, gode kart og skilting/ merking. Han ba også Fylkeskommunen om å bedre følge opp Frivillighetsmeldingen. Heimdal avsluttet innlegget sitt med at naturen er viktig, og den må vi ta vare på.

Etter innleggene hadde paneldeltakerne et godt grunnlag for å stille til duell. I panelet satt følgende politikere:

Stortingsrepresentant, Arne Nævra (SV), fylkestingsrepresentant for Viken MDG, Øyvind Solum,  fylkestingsrepresentant for Viken Venstre, Tove Hofstad, fylkestingsrepresentant for Viken Høyre, Johan Baumann, komiteleder Plankomiteen Viken Fylkeskommune, Annette Lindahl Raakil (SP), hovedutvalgsleder for kultur, idrett og frivillighet i Drammen kommune, Mads Hilden (AP), og 2. nestleder i Viken Krf, nestleder i Drammen KrF og vara til kommunestyret i Drammen, Billy Taranger.

Fra de frivillige organisasjonene og idretten var følgende representert: Dag Terje K. Solvang, generalsekretær i Den Norske Turistforeningen, Morten Dåsnes, daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund, Arnodd Håpnes, faglig leder i Naturvernforbundet, Johan Carsten Thiis, leder i Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud og Hilde Stokke, leder i Folkehelseutvalget i Viken Idrettskrets.

Debattantene ble møtt i duell med tre og tre personer, og utfordret til å svare på spørsmål om følgende tema: Frivillighetens rolle i ivaretakelse av naturen og friluftslivet, endringer i Plan- og bygningsloven, private eiendomsinteressers rolle i arealplanleggingen, hytteutbygging, strandsonen, skogvern og fortetning. Hver duell varte i kun 6 minutter, og deltakerne måtte være raske på banen med sine argumenter. En ganske utfordrende oppgave, i og med at hvert tema kunne blitt diskutert på et heldagsseminar- hver for seg.

• 

• 

Ordstyrer Øyvind Fjeldseth fra Norges Jeger- og Fiskerforbund sjonglerte debattdeltakerne pent gjennom alle duellene. Han var også klar på at det er takket være arbeidet fra frivilligheten de siste 40 årene at Drammenselva har blitt så ren og fylt med liv som den er nå.

I første duell, møttes Mads Hilden, Dag Terje K. Solvang og Hilde Stokke. Duelldeltakerne skulle på en rask måte gi sine synspunkter på frivillighetens rolle i ivaretakelse av naturen og friluftslivet, og hva politikerne forventer av de frivillige organisasjonene.

Mads Hilden var raskt ut med å si at det er frivilligheten som skaper aktivitet, og at kommunen bare bistår med ressurser. Hilde Stokke var enig i at det er samarbeidet mellom kommunen og frivilligheten som utgjør de gode resultatene.

Dag Terje K. Solvang tok litt mer i, og sa at selv om det ofte er frivilligheten som blir omtalt som et suppliment til det offentlige, er det heller motsatt. Det er det offentlige som er supplimentet til frivilligheten.  Solvang henvendte seg direkte til kommunen og fylkeskommunen og ba de om å ha mindre fokus på å bygge anlegg, og heller støtte den frivillige driften med det de trenger av utstyr til vedlikehold. – Det er viktig å ta vare på frivilligheten, og det koster penger, sier Solvang.

Hilden svarte med at det er viktig å involvere innbyggerne i prosesser, og at frivilligheten bør kommunisere mer med kommunen. Men for å løse dette må de administrative kravene fra  kommunen forenkles for de som jobber frivillig.  

I spørsmål to skulle deltakerne kommentere de foreslåtte endringene i Plan- og Bygningsloven der regjeringen bl.a. åpner opp for at kommunene lettere skal kunne gi dispensasjoner fra planer, og hvordan en eventuell lovendring vil påvirke naturvernet i fylket.

I debatten møttes Dag Terje Solvang, Johan Carsten Thiis og Øyvind Solum. De tre deltakerne var stort sett enige i at de foreslåtte endringene må skrotes. Som Solvang sa det: «Dette er en skikkelig dårlig idé. Tenk annerledes, dette går ikke».

En innskrenking av innsigelsesmuligheter selges inn som mer makt til kommunene, men i realiteten er lovendringen med på å innskrenke lokaldemokratiet, kommenterte Solum. Thiis var opptatt av at en lovendring vil gi negative konsekvenser både for naturen, og for allemannsretten.

Plan- og bygningsloven ble også nevnt i spørsmål tre om private eiendomsinteressers rolle i arealplanleggingen. Her var det Tove Hofstad og Morten Dåsnes som møttes til duell.

Hofstad ønsket å verne flere områder, og utvide en variant av markaloven i flere byer.

Dåsnes påpekte at de private utbyggerne har et helt annet sett med ressurser enn frivilligheten, og benytter seg av dette i kampen om arealene. Han mener derfor at det blir helt feil å gi dispensasjoner i arealplanleggingen, fordi det vil føre til mer bit for bit nedbygging av natur.

I duell fire møttes Johan Baumann, Billy Taranger og Arnodd Håpnes for å diskutere hytteutbygging. Buskerud- legenden, Johan Baumann, satte pris på hytte på fjellet, men stilte spørsmål til gedigne hyttefelt: Hvem vil flytte inn i et sånt hytteområde? Reiser du ikke på fjellet for å nyte naturen?  Hvordan har kommunen tenkt? Har de ikke noe annet næringsliv som også utnytter dette fjellet? Hvordan er det for andre folk som vil nyte friluftslivet der oppe? Alt for svært, sånn vil vi ikke ha det.

Taranger mente på sin side at hytter vil vi ha, og at selv om det bygges 5000 nye hytter hvert år, så må vi få lov til å fortsette å bygge. Taranger mente derimot at kommunene bør sette begrensinger på hva slags type hytter. Er Røkkes hyttepalass på mer enn 2000 m2 greit? Eller skal vi alle ha hytter som Olav Thon, uten innlagt strøm og vann?

Håpnes på sin side var bekymret for at klimaregnskapet var helt fraværende i mye av hytteutbyggingen. Hytteutbygging utgjør et stort arealinngrep, noe som er den største trusselen mot arter og biologisk mangfold i naturen. Det graves opp store myrareal til fordel for hytter og veier, og det er alltid de arealkrevende artene som villrein som blir den store taperen. Når flere og flere kommuner tillater hytteutbygging, blir det et lappeteppe av hytteområder i fjellet, noe som ikke bare påvirker naturen, men også friluftslivet. På Hardangervidda har det blitt bygget 132 nye hytter de siste fem årene- i en nasjonalpark! Håpnes påpekte at Naturvernloven holder ikke i dag, og kommunene trenger tydeligere retningslinjer for utbygging av natur.

Taranger avsluttet humoristisk debatten med et ønske om et diktatur, der noen på toppen sier – Nei!

I debatt om strandsonen møttes Morten Dåsnes, Arne Nævra og Johan Carsten Thiis til duell.

Dåsnes åpnet duellen med å snakke om at det er 90 år siden Oslo kommune satte seg ned for å diskutere bevaring av strandsonen. Kommunen så da behovet for å rense fjorden, og gi allmennheten fri ferdsel langs strandsonen. Nå, 90 år siden oppstarten av debatten, er vannet renset og vi kan bade innerst i Oslofjorden. Men nedbyggingen har fortsatt på tross av byggeforbud, og kun 30 prosent av arealet langs Oslofjorden er i dag åpent for allmennheten.

Nævra påpekte at det er større ulikheter i panelet enn hva som fremstilles, og at det er stor ulikhet i de politiske partiene angående liberalisering. Høyre- regjeringen jobber for å liberalisere for utbygging, noe som igjen fører til innskrenking av strandsonen.

Thiis kunne skyte inn at i konflikten mellom næringsliv og natur, er alltid naturen taperen.

• Bygger du en hytte i strandsonen er det fem mennesker som har tilgang til den strandsonen. Bygger du hundre hytter hundre meter lenger opp, er det fem hundre personer som har tilgang til den strandsonen, konkluderte Dåsnes.

I duell seks var skogvern tema, og Arne Nævra, Annette Lindahl Raakil og Arnodd Håpnes møttes til duell.

• Skauen er rekreasjon. Alle har et forhold til skauen, begynte Nævra.

Han var bekymret for at skogen ikke blir forvaltet på rett måte. Kommuneplanlegging er helt avgjørende, bare se hvordan boligområdene vokser opp etter skogkanten her, sier Nævra og peker mot fjellsiden på Åssiden. Dette er også politisk, bare se på de partiene som stemmer for å utvide eiendomsretten.

Raakil mente at ansvaret ligger hos kommunen, og at man må sikre skogen før man tillater utbygging. Raakil var allikevel opptatt av at matproduksjon på jordene skal ha et like godt vern som skog, og at det må være en balansert forvaltning.

Håpnes var opptatt av målet om minst ti prosent skogvern i landet, basert på FNs naturpanel. Han påpekte viktigheten av å verne skog i nærområdene våre, og sikre arealene som brukes av folk til daglig. Nasjonale føringer må til for å få en god langsiktig arealplanlegging på plass.

 I Siste duell var alle deltakerne med på å diskutere den ekstreme fortettingsstrategien i de store byene, og diskuterte hvordan vi kan tilrettelegge for lokale nærturer og grønne lunger i bynære naturområder.

• Er det noe vi har lært denne våren, så er det hvor mye nærområdet betyr for folk. Vi har nå en unik mulighet til etablere friluftslivets ferdselsårer i alle kommuner. Gi de planene status! Sett stiene på kartet! Det er helt nødvendig at vi tar hensyn til dette i arealplanleggingen, sier Dåsnes.
  
  
• Og tilrettelegg for grøntområder når det bygges sykkelveier og parkeringsplasser i byene, sier Nævra.
  
  
• Og ha en god plan! Kommune må verne skog og grøntområder i arealplanleggingen! Fortsett å bygg, men ta vare på naturen, sier Solvang.
  
  
• Og godt kommuneplanarbeid, skyter Baumann inn. Gå gjennom alle kommuneplaner hvert fjerde år, og la folk få komme med innspill til planene. Baumann referete til Nils Fredrik Wisløff, tidligere rådmann i Drammen kommune, og sier : «En kommuneplan som du må begynne å gi dispensasjoner fra før det har gått tre år, er en dårlig kommuneplan». Baumann påpekte også viktigheten av at politikerne står inne for kommuneplanen. – Vil ikke politikerne, så har du tapt.

Raakil foreslår at kommunen og politikerne pålegger de private utbyggerne å finansiere nærfriluftsliv, og ferdselsårene til skogen.

Solum er opptatt av at vi ikke må skape byer med bare asfalt og betong. Da trives ikke vi mennesker. Og Hofstad følger opp med viktigheten av å ha det godt der vi bor, og kunne nyte både nærturer og nærferie.

Håpnes mener kartlegging av biologisk mangfold må bli langt mer vektlagt i kommunale planer. Ofte står gravemaskinene på plass når vi finner sjeldne arter i området, og alt arbeidet må stanses.

Hilden avslutter diskusjonen, og ber kommunene gå i mikrolende. – Kjøp hytta i strandsonen, skill ut tomten ved vannkanten, og selg hytta. På den måten frigir vi arealer til allmennheten.

Arrangementet ble avsluttet med en kommentar fra Eva Lill Kvisle i Viken fylkeskommune, der hun svarte Lasse Heimdal om den usynlige vennen. Vårt mål er å jobbe utadrettet. Fylkeskommunen skal være en rådgiver for kommunen og frivilligheten. Målet er samarbeid.

Det ble to hektiske timer på bryggen i Drammen. Alle har forhåpentligvis lært litt, og sammen skal vi jobbe for at arealer for natur og friluftsliv blir vernet i arealplanleggingen, og hindre bit for bit nedbygging av natur.

Du kan se hele debatten på Facebook her.