FnfBuskerudAktuelt › Lakseparasitten Gyrodactylus salaris

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en av de viktigste årsakene til laksedød i dag. Som laksefisker i Drammensregionen er det viktig at du bidrar til bekjempelsen av lakseparasitt så vi fortsatt kan ha laks i disse områdene i fremtiden.

Hva er Gyrodactylus salaris?

Gyrodactylus salaris (gyro) er et bittelite dyr som setter seg fast på huden til laksyngel. Parasitten spiser deler av fiskens slim- og hudlag og lager etter hvert små hull i det beskyttende hud- og slimlaget som fiskene må ha for å overleve. Et lite antall Gyrodactylus salaris på en fisk vil gjøre mindre skade, men flere tusen fører til at fisken dør. Parasitten kan føre til at hele bestander av villaks i smittede elver går tapt.  Etter at Drammenselva og Lierelva ble infisert med Gyrodactylus salaris, er Åroselva siste naturlig reproduserende lakseelv i Buskerud.

Foto: Miljødirektoratet

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris, Gyro, ble innført til Norge på midten av 70- tallet, og spredte seg raskt til 50 vassdrag over hele landet. Helt siden begynnelsen av 80- tallet har det blitt gjort forsøk på å utrydde parasitten med kjemiske behandlinger. Dette har vært en utfordrende prosess med mange tilbakeslag, men siden tusenårsskiftet har stadig flere behandlinger vært vellykket. I dag er 32 elver friskmeldte, 11 elver er behandlet og venter på friskmelding, og kun syv elver er fortsatt infisert med Gyrodactylus salaris. Tre av disse elvene er i Drammensregionen: Sandeelva, Lierelva og Drammenselva nedenfor Døvikfoss

Hvordan kom parasitten til Norge?

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris kom til Norge ved at infisert laksefisk fra Sverige ble satt ut i elver, innsjøer eller fiskeproduksjonsanlegg i ferskvann. Deretter ble parasitten spredt til nye elver med flytting av infisert fisk, eller som rømt oppdrettsfisk.

I Buskerud ble parasitten først registrert høsten 1987. Da ble det funnet lakseunger med parasitten festet på seg i Drammenselva ved Hellefoss og Lierelva. Lakseungene var infisert fra et oppdrettsanlegg i Tyrifjorden. Oppdrettsanleggene her ble nedlagt som et resultat av påvisningene.

Etter hvert ble parasitten også registrert i hele Lierelva med tilstøtende elver, og i Drammenselva fra Drammen til Ryfossen, mellom Vangsmjøsa og Slidrefjorden.

Hvorfor er ikke Gyrodactylus salaris utryddet fra Drammensregionen ?

Drammenselva har et større artsmangfold enn i de andre elvene som er behandlet mot parasitten. På det lakseførende strekket i Drammenselva er det registrert 19 fiskearter, og i Lierelva, inkludert sideelvene Glitra, Nordelva og Asdøla, er det påvist 15 fiskearter. Den indre delen av Drammensfjorden har også en rik fauna av ferskvannsfisk, med til sammen 18 registrerte arter. I 2017 utførte Veterinærinstituttet og NINA en kartlegging av hvilke fiskearter som finnes i området, og hvilke kjemiske behandlinger som tar livet av parasitten, men som ikke skader det biologiske mangfoldet i området.

Metoder for å utrydde Gyrodactylus salaris

I 2018 konkluderer arbeidsgruppen med at Gyrodactylus salaris kan utryddes både med rotenonmetoden, som har utryddet Gyrodactylus salaris fra en rekke vassdrag og smitteregioner i Norge, og med aluminiumsmetoden som ble brukt til å utrydde Gyrodactylus salaris fra Lærdalselva. I tillegg fremla de klormetoden som det fremdeles forskes på. Rapporten tilsier at rotenonmetoden har størst sannsynlighet for å bekjempe Gyrodactylus salaris med dagens kunnskap, og er enklere å gjennomføre enn aluminiumsmetoden. Rotenonmetoden er imidlertid forbundet med de største ulempene for fiskesamfunnene. I ny rapport av 2018 konkluderte arbeidsgruppen med at hypokloritt (klor) tilsatt i svært lave konsentrasjoner til vannet kan fjerne Gyrodactylus salaris fra laksunger i løpet av 2-6 dager uten å ha synlige negative effekter på fisken (Hagen mfl. 2014).

Forskrift om kontrollområde for Gyrodactylus salaris, Asker m.fl.

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr, Asker, Drammen, Holmestrand, Krødsherad, Lier, Modum, Sigdal og Øvre Eiker kommuner, Viken og Vestfold og Telemark ble fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 7. juli 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 47.

Formålet med forskriften er å forebygge, begrense og utrydde sykdom på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr innenfor forskriftens virkeområde.

Under arbeidet med å utrydde lakseparasitten, er det opprettet full stans i utsetting av laksunger ovenfor og på lakseførende strekninger i Drammenselva og Lierelva.

Foto: Lovdata

Hva kan du gjøre?

Bekjempelsen av gyrodactylus salaris spres som regel ved flytting av fisk og fiskeredskaper, og det er derfor veldig viktig at du desinfiserer utstyret ditt, og sløyer og vasker fisken der du fanget den for å unngå smitte i elver og ferskvann.

Mattilsynet lister opp følgende punkter de mener er viktig at overholdes for å forhindre spredning av parasitten:

  • Ikke flytter, eller setter ut fisk uten tillatelse fra Mattilsynet eller Fylkesmannen.
  • Vasker og sløyer fisken kun der du fanget den.
  • Tørker eller desinfiserer utstyr før du flytter det mellom eller innen vassdraget.
  • Bare slår ut vann i samme vassdrag som du hentet det fra.



Kilder til artikkelen:

Miljødirektoratet
Mattilsynet
NINA: Utredning av bevaringstiltak for fisk i
Drammensregionen
Veterinærinstituttet
Gyrofri.no
Lovdata.no