I forbindelse med Friluftslivets uke og Frivillighetens år 2022 arrangerte Forum for natur og friluftsliv sine organisasjoner i Oslo og Viken, politisk seminar om frivillighet, natur og friluftsliv, fredag 9. september på Breivoll Gård i Akershus. Seminaret ble streamet og du kan se opptaket fra dagen her.

Målet for dagen var å diskutere hvordan vi på best mulig måte kan ta nytte av temastrategien, og styrke og organisere frivilligheten på best mulig måte. Bør vi samordne oss under en paraply som idretten, eller er det andre og bedre løsninger for de frivillige natur- og friluftslivsorganisasjonene?

Det ble en dag fylt med gode innlegg og diskusjoner, der vi avsluttet med et felles mål om bedre dialog mellom fylkespolitikere, fylkeskommunen og de frivillige organisasjonene fremover.
Politisk rådgiver Aslak Bonde ledet oss gjennom dagen.

Hva er Temastrategi frivillighet

Temastrategi for frivillighet er Viken fylkeskommune sin overordnede plan for samarbeidet med frivilligheten de kommende årene. Temastrategien er blitt til i samarbeid med frivilligheten selv.

Temastrategien tar opp fire hovedmål for fylkeskommunens samarbeid knyttet til områdene, bærekraft, samarbeid, demokrati, mangfold og inkludering. Temastrategien følges opp med en handlingsplan som viser hvordan vi sammen kan innfri de målene vi har satt oss.

Viken fylkeskommune (og de tre kommende fylkene) sin framtidige politikk rundt frivilligheten vil rette seg inn mot disse hovedmålene. I praksis innebærer det hvordan søknadsordninger rigges og prioriteres, utforming av partnerskapsavtaler og annen driftsstøtte, utforming av ulike informasjons- og nettverksarenaer mm.

Du finner hele temastrategien her.

Velkommen ved Statssekretær Gry Haugsbakken

Seminaret ble åpnet av statssekretær Gry Haugsbakken fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Haugsbakken snakket om viktigheten av frivilligheten, og hvordan regjeringen på best mulig måte kan tilrettelegge for frivillighet.

Haugsbakken nevnte spesielt tre temaer i regjeringens arbeid for å tilrettelegge for frivilligheten:

1. Forenkling. De frivillige må kunne bruke tiden sin på frivillig arbeid, og ikke papirarbeid. Det må opprettes enkle og tydelige kontaktpunkt i kommuner og fylkeskommuner. I løpet av 2022 skal regjeringen lansere en egen nettside med oversikt over alle statens tilskuddsordninger, der du lett kan finne frem til de som gjelder frivillig arbeid.

2. Lokaler: Regjeringen ønsker at kommunene tilrettelegger for flere lokaler. Vi trenger ikke nødvendigvis å bygge mer, men gjøre allerede tilgjengelige lokaler egnet for kultur- og idrettsaktivitet.
– Gi oss nøkkelen til de lokalene vi allerede har! Er oppfordringen regjeringen ønsker å svare ja på.

3. Penger: I løpet av 2022 har regjeringen innført full momskompensasjon for frivillig arbeid, og strømstøtten for frivilligheten forlenges ut vinteren 2023.

Henning Wikborg, DNT Oslo om Omegn, stilte spørsmål til statsråden om fordeling av midler til idrett og friluftsliv. – Det er flott for idretten at de får 1,7 milliarder kroner fra statsbudsjettet hvert år. Til sammenligning så settes det av 30 millioner kroner til friluftsliv, hvor store deler av den summen går til friluftsanlegg som Breivoll gård. Hva vil regjeringen gjøre for å utvikle tilsvarende friluftslivsanlegg som det idretten har?

Svaret til statsråden var et ønske om friere bruk av spillemidlene, men hadde ikke et konkret svar å komme med på dette.

Frivillighetens bidrag i Viken-samfunnet

Etter statsråden holdt Edvin Søvik, fylkesråd for finans og administrasjon i Viken fylkeskommune, et innlegg om Frivillighetens bidrag i Viken-samfunnet, og hvorfor den er så viktig?

Fylkeskommunen har som mål å være en være en trygg og forutsigbar samarbeidspartner, og vil fortsette å ha støtteordninger til de frivillige organisasjonene. Søvik nevnte hvor viktig det er at fylkeskommunen sørger for frihet og forutsigbarhet for frivillig arbeid, og at de ønsker å å ta med seg dette momentet inn i de nye fylkene: Akershus, Buskerud og Østfold.

Lokalsamfunnene skal bli enda bedre steder å bo med et yrende friluftsliv, et godt kultur- og folkeliv, et aktivt og levende lokaldemokrati hvor alle stemmer blir hørt. Sammen skal vi skape et rikt og mangfoldig samfunn der alle bidrar og blir inkludert og føler seg en del av. Sammen vil vi vise vei for å få til dette sammen.

Fylkeskommunens mål med temastrategien

Rune Winum, avdelingssjef frivillighet, friluftsliv, idrett og integrering i Viken fylkeskommune holdt et innlegg om temastrategien, og fylkeskommunens mål med denne.

Winum innledet med å si at tematrategien først og fremst er vår temastrategi, og ikke fylkeskommunens.

Det er en overordnet og generell temastrategi, basert på  noen grunnleggende prinsipper. Hovedpoenget er å ta frivilligheten mer med i demokratiske prosesser i fylkeskommunen.

Vanskelig med skreddersøm – frivilligheten er ikke one size fits all.

Gjennom en handlingsplan ønsker vi å se på muligheten for å etablere partnerskap og samarbeidsavtaler, sa Winum.

Er det mulig å få til en skreddersøm i de ulike lag- og foreningene? Fylkeskommunen vil forsøke gjennom langsiktige samarbeidsavtaler å samarbeide så godt vi kan inne ulike områder. Men frivilligheten er, og skal være, fri og uavhengig. Frivilligheten må selv velge hvordan vi ønsker å organisere oss – og fylkeskommunen vil uansett støtte våre valg og den jobben vi gjør.

Eksempler på frivillighet 

Moss kommune fikk prisen Årets frivillighetskommune 2021. Hva gjør kommunen for å fortjene denne prisen? Ida Madeelen Moe, Frivillighetskoordinator i Moss kommune, holdt et innlegg om hvordan kommunen tilrettelegger for at frivilligheten kan gjøre sitt samfunnsbidrag på best mulig måte.

Først og fremst trakk hun frem viktigheten av å «ha en dør inn», å ha en person som de frivillige organisasjonene har kontakt med i kommunen. Deretter nevnte hun også tilgjengeliggjøring av lokaler og forenkle ordninger for tilskuddsmidler i kommunen.

INNSPILL FRA ORGANISASJONENE

Birdlife Oslo og Akershus, Skiforeningen, DNT Oslo og Akershus og NJFF Buskerud snakket om hvordan de organiserer seg og sitt arbeid, og hvilke utfordringer de møter.

Birdlife Oslo og Akershus

I Birdlife Oslo og Akershus er det lett å få penger til aktiviteter, men vanskelig å verve frivillige. Utfordringen er at arrangementene krever mye innsats, og det er vanskelig å få med seg så mange frivillige. Det er tidkrevende å koordinere arbeidet og samle opp en frivillig database. Egentlig er dette en heltidsstilling alene, noe de ikke har. Det er vanskelig å kombinere frivillighet med frivillighet… Vi kunne hatt flere aktiviteter, særlig for barn og unge, om vi hadde hatt folk til å koordinere frivilligheten.

^{Håkan Billing, Leder Birdlife Oslo og Akershus.}

Skiforeningen

I Skiforeningen opplever de at medlemmene har stor grad av lojalitet, og at de blir med lenge. Utfordringen er nyrekruttering. Det handler om å få folk til å engasjere seg, og få folk ut av sofaen.

– Netflix er vår største konkurrent. Hvordan kan vi få de som er under tretti til å bli med ut å rydde løyper, selge vafler, lage skirenn? Ønsker gjennom denne debatten å få svar på hvordan vi kan få til nyrekruttering.

^{Helge Bredeli Kanck, Prosjektleder aktivitet og arrangement, Skiforeningen.}

DNT Oslo og Omegn

I DNT Oslo og Omegn er det veldig mange ulike frivillig- roller. Det er veldig mange ulike muligheter for de som ønsker å jobbe frivillig hos oss. Vi bruker mye tid på bygge gode miljøer og skape sosiale fellesskap, noe som tar tid. Vi skulle gjerne ha planlagt mer langsiktig i forhold til frivilligheten, med tanke på prosjektsøknader og tilskuddsordninger.

^{Maren Ekeland Østerhus, prosjektleder frivillighet, DNT Oslo og Omegn.}

NJFF Buskerud

De frivillige i NJFF jobber for tilrettelegging for et høstingsbasert friluftsliv. NJFF ønsker mer statlig eierskap til norsk natur for å hindre nedbygging av natur og sikre allemannsrettens rett til jakt og fiske. Vi ønsker å åpne kommuneskoger for jakt og fiske.

Vi må ikke være så redd for disse folka i grønne klær som går ut for å høste vilt og fisk, men i større grad legge til rette for en sambruk av naturen, også til jakt.

Våre frivillige kan forvandle et dårlig fiskevann til en perle. Vi er ute året rundt, plukker søppel og rydder vegetasjon. Og forbedrer forholdene for fiske, noe som er et kontinuerlig arbeid.

Frivilligheten trenger gode og forutsigbare rammevilkår. I NJFF opplever vi at der vi søker midler er det et sterkt ønske å vise til aktivitet. Vi har også behov for midler som går til lønn, for igjen å kunne legge til rette for frivilligheten, og inspirere til jakt og fiskeglede til alle – for alltid.

^{Anne-Mette Kirkemo, Regionssekretær NJFF Buskerud.}

Etter å ha hørt om organisasjonenes arbeid og utfordringer, fikk vi to innlegg om fordeler (Viken idrettskrets) og ulemper (DNT Drammen og Omegn) om å la frivillige organisasjoner underordne seg en paraplyorganisasjon.

Først ut var seniorrådgiver i Viken idrettskrets, Johan Conradson, som snakket om hvordan idrettskretsen har organisert seg. Conradson nevnte to ting som gjør at en paraplyorganisasjon er god:

1. Opplevd størrelse på idretten. I Viken finnes det 174 ulike idrettsgrener, men de sier bare «Viken- idretten». Da kan vi også si «Viken- idrettem mener…» og få større gjennomslag for politiske saker. I Viken- idretten er vi også opptatt av dialog. Vi snakker med politikere.
   
2. Koordinering. Vi klarer å koordinere masse møter med idrettsråd, idrettslag, forbund etc. Jobben vår handler om å snakke sammen. Og det er lettere å koordinere arbeidet når noen snakker på vegne av oss alle.

De to tingene til sammen skaper politisk gjennomslagskraft. Vi får til ting sammen fordi vi er en paraply.

Som en «motsats» til Viken- idretten snakket så Henning Wikborg, daglig leder i DNT Oslo og Omegn, om utfordringene med å organisere natur- og friluftsliv frivilligheten under en paraply.

Wikborg snakket om at idretten har en helt klar fordel, og lettere kan organisere seg under en paraply, og det er at de har et felles mål: å sikre større pengebeløp til idrettsrelaterte oppgaver. Hos de frivillige natur- og friluftslivsorganisasjonene er ikke nødvendigvis målet å sikre større pengebeløp. Flere av våre organisasjoner er mer interesseorganisasjoner, noe som gjør det vanskelig for oss å samles om en felles sak.

Wikborg spør: Hva er en paraply? Og hvem skal stå under den?

I DNT Oslo og Omegn ønsker vi «å få til ting». Vi kaller det et veivalg. Kartet må stemme med terrenget når vi legger en plan for våre underorganisasjoner. Har vi forskjellige planer og forskjellige mål, vil det ikke funke. Hva er felles mål og plan for friluftslivet i Viken?

Vi er ikke smart organisert. Men ikke tving oss til å lage et organisasjonskart som ikke passer med interessene, terrenget… Vi må sikre at friluftslivet utvikler seg på en slik måte at vi når felles mål. Bør det ha betydning for partnerskapsavtaler?

I DNT Oslo og Omegn får vi driftsmidler fra fylkeskommunen. Det er fint, men det er prosjektmidlene som er den viktigste støtten fra fylkeskommunen. Og med prosjektmidler er det vanskelig å legge langsiktige, overordnede planer.

La oss finne løsninger der partnerskapsavtaler handler om samarbeid om hvilke mål vi setter oss, og hvem som kan forvalte frivillighet på en ogd måte. Der bør partnerskapsavtalen ligge.

Politisk debatt

Etter lunsj var det duket for politisk debatt. Debatten handlet om hvordan de frivillige organisasjonene og fylkeskommunen kan samarbeide på best mulig måte.

I debatten deltok følgende fylkespolitikere, i tillegg til Rune Winum, Henning Hoff Wikborg og Roar Bogerud, styreleder i Viken idrettskrets. :

• Arbeiderpartiet v/ Gunvor Eldegard 
• Høyre v/ Anette Solli 
• Senterpartiet v/ Anders Eidsvaag Graven 
• MDG v/ Øyvind Solum 
• SV v/ Camilla Eidsvoll.
• Venstre v/ Solveig Schytz 
• Rune Winum, avdelingssjef frivillighet, friluftsliv, idrett og integrering 
• DNT Oslo og omegn v/ Henning Wikborg, daglig leder 
• Viken idrettskrets, Roar Bogerud, styreleder.

Samarbeid og medvirkning

Politikerne var enige i at frivilligheten er selve fundamentet i det norske demokratiet, og at frivilligheten må være fri. Politikerne skal ikke styre, men hjelpe til med økonomi og rammebetingelser.

De frivillige er opptatt av å skape mer aktivitet og bedre kår for de frivillige. Vanskelig å organisere frivilligheten ved hjelp av frivillighet. Et godt poeng. Fylkeskommunen må ikke tvinge frivilligheten til å organisere seg.

Selv om det er ulike organisasjoner og ulike interessefelt, er det også noen felles mål. Bevaring av natur er en av dem. Frivillige organisasjoner sitter også på en fagkunnskap politikerne aldri kan tilegne seg.

Selv om politikerne mener at frivilligheten skal bestemme selv, er det vel også noen føringer på at vi bør organisere oss bedre, spør ordstyrer?

Rune Winum sier temastrategien kanskje er noe misforstått. Det er aldri ment å «tvangsparaplysere» noen organisasjoner. Partnerskapsavtaler skal fortsatt gjelde regionale organisasjoner i sin helhet.

Alle er enige i at de frivillige organisasjonene skal selv bestemme hvordan de bør organiseres. Er dette egentlig en skinndiskusjon, spør Anette Solli fra Høyre.

Hvordan kan vi øke dialogen og samarbeidet for å løfte alle de frivillige organisasjonene, spør Camilla Eidsvoll fra SV. Er det mulig å bruke nettverket vårt og finne felles mål å stemme inn mot det politiske?

Roar Bogerud viser til Vikens metode, og det å bruke samarbeid som metode. Med samarbeid som metode spør vi om hvordan kan vi finne ut av dette. I stedet for å krangle. Fylkeskommunen må opprette samarbeidsarenaer der vi alle kan møtes og komme med innspill.

Også Wikborg er fornøyd med dette. Vi må prate mer sammen. Et godt resultat av dette møtet. Kan vi løse dette på en annen måte, enn hva vi har fryktet, er det bra.

Økonomi

Alle politikerne ønsker enklere ordninger. Vi må ha mer tillit til folket! Sier Camilla.

Vi må sikre forutsigbarhet. Nå som fylkeskommunen skal oppdeles, må vi ha noen tilpasninger i de fremtidige fylkene. Målet må være å ikke ha et skjemavelde som organisasjonene må gjennom.

Solveig Schytz (V): «Litt av utfordringen for frivilligheten, er at politikerne er så enige. Da blir det heller ingen kamp om budsjett, . Hvis vi mener at dette er viktig, må vi også klare  bli enige om å løfte frivilligheten».

Dialog

Høringsrunder inviterer gjerne flere hundre organisasjoner til å komme med innspill. Wikborg ønsker at vi kan komme på banen før, og beskriver det på denne måten:

«Det går i 100 på motorveien, og i fart blir vi invitert til å hoppe på. Men det er ikke så lett». Vi ønsker å ta et samfunnsansvar. Vi ønsker å bli invitert inn tidligere i prosessen.

Vi må lage arenaer som gjør det lett for frivilligheten til å komme med innspill.

De best organiserte interessene når lettere frem til politikerne. Anette Solli fra Høyre: «Vi inviterer frivillige organisasjoner til å komme med innspill til partiprogrammet. Husk på at det er mange frivillige organisasjoner, så hvis man ikke vil innordne seg en paraply, må man tåle at det er mange stemmer og vanskelig å bli hørt».

Camilla i SV sammenligner de frivillige organisasjonene med 11 ulike politiske partier: «Vi ønsker heller ikke en paraply over oss, 11 forskjellige partier! Full forståelse. Men vi lytter til hverandre. Vi må være flinkere til å lytte, og ha en bedre dialog».

Gunvor Eldegard (AP) avslutter debatten med et fint sitat fra frivillig.no:

“Du får utløp for det du kan, du får brukt ressursene dine på noe som er bra for samfunnet, og så gir det masse tilbake til en selv også.”

Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge.

Vi i FNF Oslo og Viken takker for oppmøtet og deltakelse denne gang. Vi ser frem til å følge arbeidet med handlingsplanen for temastrategien utover høsten, og vil bruke deres innspill fra debatten til å løfte frivilligheten og vårt arbeid inn i fylkeskommunens arbeid med frivillighet de kommende årene.

Vi ser frem til videre samarbeid med fylkeskommunen!