På årsmøtet til FNF Buskerud holdt Karl Henrik Skinstad Berke fra Skogselskapet i Buskerud og Telemark et innlegg om Skogselskapet, og ga tips og informasjon om hvordan de mener at de frivillige organisasjonene på best mulig måte kan påvirke skognæringen.

Berke åpnet innlegget sitt med å sammenligne diskusjonen mellom skognæringen og de frivillige organisasjonene som en unødvendig «konglekrig», der de ulike aktørene sitter i skogen og kaster kongler på hverandre, og er sterkt uenige.

Er denne sammenligningen riktig?

Skogselskapet snakket videre om likheter og ulikheter mellom skognæringen, og de frivillige organisasjonene, og ga deres beste råd til hvordan frivilligheten kan påvirke næringen bedre:

Likheter og ulikheter

Det er ikke bare uenigheter mellom de frivillige organisasjonene og skognæringen. Alle ønsker for eksempel å oppnå:

• Livskraftig biologisk mangfold i naturen
• Bærekraftig utnyttelse av ressurser
• Klimavennlig skogbruk

Hva disse punktene inebærer, kan alltids diskuteres.

Skognæringen melder at de setter pris på de frivillige organisasjonene som «vakthunder», og at det er lettere å bli bedre i sitt arbeid gjennom god dialog med naturvernorganisasjoner.

Samtidig synes de det er vanskelig med god dialog når klager ofte rettes mot enkeltpersoner, og ikke omhandler sak. Og at mengden klager stadig øker.

De spør: Hvem eier sannheten om biologisk mangfold?

TIPS

Hvordan kan de frivillige natur- og friluftslivsorganisasjonene på best mulig påvirke skognæringen?

Her er Skognæringens egne, beste tips:

• Saklig og ryddig saksfremlegging, helst med uttalelse fra biolog.
• Benytt gjerne «klageknapper»/ rett e-post på aktørenes hjemmesider, slik at de kan ta det effektivt videre i sitt system.
• Delta aktivt i dialogmøter som gjennomføres av 3. part, eksempelvis PEFC etc.

Debatt

Innlegget førte til stort engasjement, og Berke ble utfordret av organisasjonene til å svare på flere spørsmål, blant annet spørsmål rundt prinsippet om åpenhet.

Naturvernforbundet i Buskerud (NiB) påpeker at de har sendt inn flere klager til skognæringen der de mener det er utført brudd på PEFC- standarden. Ved flere anledninger har de også sendt klagen videre til sertifiseringsselskapet, som skal kontrollere skogeier- selskapene. Den klagebehandlingen har det vist seg umulig å få innsyn i, selv etter at Miljøklagenemda har gjort vedtak om at de har rett til innsyn i den konkrete behandlingen.

 – Skognæringen har all makt. De kartlegger, de kontrollerer, de hogger. Ingen sitter over det systemet, sier Martin Lindal, Naturvernforbundet i Buskerud. Myndighetene har gitt næringen full tillit uten at de kontrollerer det hele.

Naturvernforbundet sier videre: Skogbruksloven har en alvorlig feil fordi den henviser til det private regelverket PEFC.  Det har ført til at selv alvorlige brudd på lovverket ikke kan straffeforfølges.

Lindal sår tvil om skognæringen egentlig ønsker samarbeid. De har all makt og ønsker selvsagt å beholde den. Det er lett å forstå det, sier han.

Lindal forteller også om en hendelse der Statsforvalteren holdt et seminar om kantsoner for skognæringen og ansatte i kommunen, og at Naturvernforbundet i Buskerud ikke fikk lov til å delta. De fikk beskjed fra statsforvalter om at de ikke var i målgruppen. 

I følge Statsforvalteren kunne Naturvernforbundet sin tilstedeværelse hindre den frie dialogen mellom skogbruksjefene og næringsaktørene. Er dette å invitere til dialog?  

Rune Håndlykken, styremedlem-representant fra DNT Drammen og Omegn, oppfordrer da Skogselskapet til å igjen oppfordre skognæringen til mer åpenhet, og bedre dialog.

– Det er helt grunnleggende i et demokrati og i et åpent samfunn at denne typen informasjon er lett tilgjengelig. Ønsker man et saklig, ryddig samarbeid, så må man gi saklige, ryddige svar. Det holder ikke å bare ikke svare på en klage… «Svaret finns, men jeg får ikke gi deg det. Og kommer man videre så finns det ikke et svar allikevel».  Med så lite åpenhet er det ikke rart at naturvernforbundet blir både mistenksomme og forbanna, og at det skapes et dårlige samarbeid, sier Håndlykken.

«Formålet med skogbruksloven er å fremme en bærekraftig forvaltning av skogressursene med sikte på verdiskaping og sikre det biologiske mangfoldet i skogen»

Lovdata

Frivillig vern

Diskusjonen gikk også inn på frivillig skogvern, og hva som må gjøres for å nå de internasjonale målene om skogvern innen 2030.  

Ifølge Skogselskapet er frivillig vern en suksesshistorie ved at det fører til mindre krangling mellom Statsforvalteren, Miljødirektoratet, skognæringen og eierne av skogarealer.  

Lindal i Naturvernforbundet synes frivillig vern kan være en god ting, men mener at det også fører til at feil skog blir vernet når det er opp til skogeierne selv.

– Biofokus kan fortelle at det blir foreslått områder som ikke har de verdiene som trengs for å verne et område. Mange ganger blir biologene som skal undersøke områdene sendt ut i områder uten biologisk verdi. Biologene finner ingenting, fordi det er feil område som er foreslått, sier Lindal. 

Det vises til rapporten «Skogkur 2030 – Siste sjanse for gammelskogen» som ble publisert av WWF, i samarbeid med Sabima, Naturvernforbundet og Natur og ungdom i mars 2022. 

Avslutningsvis er vi enige om at åpen dialog er riktig vei og gå. Vi håper skognæringen er åpen for det. 

NB: Skogselskapet sin rolle er å informere om skog, og forsone debatten. Det er også viktig å påpeke at Skogselskapet kun er en informant, og verken forsvarer av Skogloven eller skogsertifiseringssystemene Intertek og PEFC.

Opptak av årsmøtet og innlegget til Karl Henrik Skinstad Berke med påfølgende diskusjon kan du se her: Opptak – Årsmøte FNF Buskerud – YouTube

Skogbruksloven finner du her: Lov om skogbruk (skogbrukslova) – Lovdata

Rapport WWF 2022 finner du her: Skogkur 2030 – Siste sjanse for gammelskogen