FNF Oslo har blitt FNF Oslo og Akershus

Disse sidene vedlikeholdes ikke lenger, besøk våre nye nettsider →

FnfOsloAktuelt › Seminar om skogbruksloven som miljølov: Opptak og notat

Seminar om skogbruksloven som miljølov: Opptak og notat

FNF arrangerte den 16. juni et seminar om skogbruksloven som miljølov. Vi ønsket å belyse hva skogeiers forvaltningsansvar for miljøverdiene (herunder også friluftsliv) innebærer og hva vi kan forvente av skogbruksmyndighetene i de tilfeller forvaltningsansvaret ikke ivaretas. Vi ønsket også å se nærmere på når man kan påvirke og hvordan tilby sin kunnskap. Under har vi forsøkt å utforme et sammendrag/notat fra seminaret. Programmet fra seminaret kan du se her.

Opptak og powerpointer fra seminaret finner du helt nederst på siden under all teksten.

Hva er hensikten med skogbruksloven?

Hensikten til skogbruksloven er å fremme bærekraftig forvaltning av skogressursene for å sikre verdiskapning, og sikre biologisk mangfold, friluftsliv og kulturverdiene og ta hensyn til landskapet i skogen. Loven inkluderer en rekke forskrifter: om skogfond, bærekraftig skogbruk, landbruksveier, tilskudd til nærings- og miljøtiltak og skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Loven fungere i samspill med andre regelverk, som naturmangfoldloven, jordlov og konsesjonslov, Markaloven, lov om innlandsfisk og laksefisk, vannressursloven og viltloven. I tillegg må skogeier forholde seg til kravene i PEFC skogstandard, som er skogbrukets eget kvalitetssikringssystem og regulerer skogeiers anledning til å få solgt tømmeret sitt. PEFC skogstandard har basis i norsk lovverk, men kan legge til ambisjoner utover dette. Den forhandles frem med miljøorganisasjonene, og det er en revisjon på gang nå i 2022.

Hva kan man forvente av skogeier og skogbruksmyndighet?

Hvem er skogbruksmyndighetene? Landbruks- og matdepartementet er øverste skogbruksmyndighet. Statsforvalter er skogbruksmyndighet der kommunen eller fylkeskommunen er skogeier. Kommunen er skogbruksmyndighet der private eier. Stort sett slik det er.

Hva er skogbruksmyndighetens rolle? Myndighetene har ansvar for at skogeier følger loven, for å behandle søknader, veilede skogeier og ansvar for å svare på henvendelser fra f.eks. frivilligheten.

Skogeier

Hvem er skogeier? Private skogeiere, kommuner og fylkeskommuner.

Hva er skogeiers rolle? Skogeier har ansvar for at alle tiltak er etter lover og forskrifter, ha oversikt over miljøverdier og ta hensyn til disse og ansvar for at aktørene som utfører jobben for skogeier, gjør det som er nevnt over.

Hvilke virkemidler har en skogbruksmyndighet?

Etter skogbruksloven har skogbruksmyndighetene virkemidler som kan brukes for å ivareta natur-, miljø- og friluftslivsinteresser.

§ 6, 4. ledd – Hindre store negative effekter på miljøverdiene

  • Tiltak som miljøorganisasjonene mener er veldig uheldig for våre interesser, så må skogbruksmyndigheten ta stilling til om det er så uheldig for de miljøinteressene at skogeier ikke får gjøre tiltaket eller mener myndighetene at dette må miljøinteressene tåle.
  • Organisasjonene kan forvente at skogbruksmyndigheten, på et selvstendig initiativ, uten enkeltvedtak, klage e.l. gjør sånne vurderinger hvis de får informasjon om viktige verdier.
  • En organisasjon har krav på å få et svar fra myndigheter hvis de sender en merknad på f.eks. viktige naturverdier i tiltaksområdet. Hvis en ikke får svar, så må de gå videre med det.

§ 11 Meldeplikt for hogst og tiltak knyttet til foryngelse og stell av skog

  • Meldeplikt: Skogeier må melde inn hogst minst 3 uker for hogsten, myndighet må ta stilling til innmelding innen 2 uker. Hører eier ingenting, kan hen hugge. Myndigheten har mulighet til å melde tilbake til skogeier om at de trenger mer tid, vil gi råd og veiledning eller treffe et enkeltvedtak.
  • Det kan innføres meldeplikt når det er nødvendig for å holde kontroll med at loven blir fulgt (kan ikke innføre meldeplikt av andre grunner).
  • Det er mulighet for å innføre meldeplikt for f.eks. et fylke, en kommune, en grend i en kommune, en enkelt skogeier (som styringstiltak).
  • Oslomarka er annerledes, der er det søknadsplikt og et annet saksbehandlerregime.
    • Det er en veldig grundig saksbehandling. Myndighetene må vise hva som er lagt til grunn og effekten av hogsten. Kunnskapsgrunnlaget er med i begrunnelsen.
    • Det kan søkes om tiltak i områder på maks 30 eller 50 dekar.
    • Myndighet kan vedta ytterligere restriksjoner (f.eks. veldig mange går på ski der om vinteren, hogst ulovlig i den perioden)
    • Utfall av alle søknader er enkeltvedtak. Dette gir klagerett for skogeier og berørte organisasjoner.

§ 13 – Strengere restriksjon i skogområder med særlig miljøverdi

  • Departementet kan lage egne regulering, forskrifter, i områder med særlig stor verdi av f.eks. naturmangfold og friluftsliv
  • Det finnes to stk. slike områder i dag: Oslomarka og Vestfjella i Aremark
  • Har du et slikt område? Begynn å jobbe fram kunnskapsgrunnlaget for å legge dette fram for departementet. Så er det avhengig av om departementet lar seg overbevise. Det kan være høy terskel for å få dette til. Om området får en strengere restriksjon avgjøres til slutt av departementet.

Klima og skog

Skogen tar opp karbon og fungerer som et naturlig karbonlager. Norsk skog tar hvert år opp CO2 tilsvarene ca. 60% av de norske utslippene. Plantene i skogen – trær, busker, moser og lyng – utgjør rundt 20-50 % av skogens karbonlager, og 50-80 % av karbonlageret i en skog befinner seg nede i jorda. Det er også store variasjoner i karbonlagring i norsk skog pga. klima, temperatur, fuktighet og skogtype.

Er hogst og planting egentlig et klimatiltak?
Hogst øker nedbrytningen av organisk materiale i jordbunnen, og det vil det frigjøres mer karbon fra jorden. Etter en hogst blir det derfor karbonutslipp fra hogstflata over flere år, og denne «karbongjelden» vedvarer i lengre tid. Forskerne sier det er vanskelig å beregne størrelse og varighet på karbonutslippet og karbongjelden. Karbonopptaket vil øke igjen ettersom skogen på ny vokser til. Dette tar imidlertid flere år. Den største trusselen ved hogst er permanent avskoging der ingen karbonlagring finner sted i lenger.

Skogplanting, treslagsbytte, skoggjødsling og økt hogst er sagt å være klimatiltak. Ifølge nåværende forskning er skogplanting på gjengroingsarealer som regel positivt dersom anbefalingene følges. Treslagsbytte er sannsynligvis positivt, men det er usikkert. Etter lovverket er gran en naturlig art i hele Norge, men vi setter spørsmålstegn om det burde være sånn, jf. eksempelet fra Harstad turlag i seminaret. Vi mener det burde differensieres mellom nord og sør, og det bør kunne plante ulike arter som er stedegne. Skoggjødsling gir stort sett økt vekst hos trær og økte karbonlagre i jord. Gjødsling er derfor ofte positivt for karbonlagring, men det er stor usikkerhet knyttet til bl.a. samspill med klimaendringer. Økt hogst er sannsynligvis negativt for karbonlagre i stor skala, men avhenger av skogens sammensetning og tilstand. En fersk review-artikkel viser at økt hogst negativt for karbonlagring på kort og lang sikt, men få studier hadde brukbare data til å inngå i analysen. Det var også tatt lite hensyn til klimaendringer.

Aktivt skogbruk med klimatiltak eller vern – hva er best for klima?
Forskerne kommer til motstridende resultater rundet dette temaet, resultatene er baser påberegningsøvelser. Der er rett og slett ikke nok data. Klimaendringer er en joker for hvor godt tiltakene vil virke. Klimaendringer er ofte ikke tatt høyde for i beregningene. Det meste av forskningen er basert på gran, en art regnet som å bli ekstra utsatt for klimaendringer, og homogene skoger er også mindre hardføre for endringene. Innplanting i allerede eksisterende økosystem sier forskningen også lite om.

Bør skogloven revideres sett i lys av dagens naturkrise og klimakrise?

Det er mulig loven ikke trenger å endres, men at myndigheten heller i større grad bruker de virkemidlene som allerede finnes i skogbruksloven. Men når det gjelder klima bør endringer vurderes. Dette ble også foreslått av Statsforvalteren i Trøndelag, jf. innlegget til Naturvernforbundet i seminaret. Det er imidlertid vanskelig å vurdere når det foreløpig er såpass stor usikkerhet i forskningen på området.
Hvordan skal denne usikkerheten håndteres?

Mer regelverk kan også være krevende, og vanskelig for fagressursene å gjøre en forsvarlig saksbehandling. Det krever mer ressurser som ikke finnes i dag, jf. innlegg fra Landbrukskontoret for Hadeland og Nittedal i seminaret.

Er kunnskapsgrunnlaget for vurdering av tiltak i skog godt nok?

Forvaltningen av natur skal være kunnskapsbasert. En kunnskapsbasert naturforvaltning er framhevet som sentralt i St.meld. nr. 42 (2000–2001) og er en av grunnsteinene i naturmangfoldloven (jf. § 8). God kunnskap er nødvendig for å oppfylle den retten Grunnloven § 112 gir enhver til et sunt, produktivt og mangfoldig miljø nå og i framtiden, og til kunnskap for å ivareta denne retten. Miljøinformasjonsloven (lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet) pålegger både myndigheter og virksomheter å ha kunnskap om miljøforhold.

Seminaret viste at det er uenighet om rødlistas rolle og uenighet om det er naturkrise i skog nå eller ikke. Den ene siden mener det er mye mer naturmangfold i skog enn for 100 år, mens andre mener det er full krise for naturmangfoldet nå.

Vi mener det er ulikt kunnskapsgrunnlag på ulike steder i landet, f.eks. pga. mengde kartlegging. En kan forvente mer kartlegging i folkerike områder som Østlandet og mindre kartlegging i nord.

Hvordan diskutere dette når utgangspunktet er så forskjellig? Det er viktig å starte på en omforent plass. Vi finner ikke løsninger hvis det er uenighet som vil påvirke tiltaksvurderinger, prosessvurderinger og oppnåelse av forvaltningsmålvurderinger (regelverk).

Hvordan kan man påvirke? Når kan man tilby sin kunnskap?

Det ble fortsatt ikke tydelig for oss etter seminaret hvordan organisasjoner eller andre kan påvirke og tilby sin kunnskap. De veiledningene som finnes i dag om skogbruksmyndighetenes rolle og hjemler for å ivareta miljøverdier i skog mener vi er for dårlige. I dag finnes mye om tilskudd og skogfond, men lite av det over. En kan ikke forvente at allmennheten må gå gjennom skogbruksloven og alle dens forskrifter for å forstå myndighetens rolle. Vi savner en slags bevisstgjøring hvor du kan tilby din kunnskap som frivillig eller på andre måter har lokalkunnskap.

Klagemuligheter. Når kan man klage?

  • Når man kan klage bestemmes av forvaltningsloven. De som har rettslig klageinteresse, har rett til å klage. Dvs. et vedtak som går ut over skogeier direkte. F.eks. sopplukker eller interesseorganisasjoner har ikke rettslig klageinteresse, med mindre det er gjort et enkeltvedtak. Som oftest er det ikke enkeltvedtak som ligger bak skogaktivitet.
  • Om myndighetene har innført bestemmelser som går på enkelteiendommer er det et enkeltvedtak som kan påklages. Dette gjelder f.eks. ved meldeplikt. Her har interesseorganisasjoner klagerett.
  • Det er spesielle regler for klage i Oslomarka. Interesseorganisasjoner i Oslomarka har klagerett.

Hvordan kan organisasjoner tilby sin kunnskap for å bedre kunnskapsgrunnlaget?

  • Henvende seg til myndigheten med f.eks. brev der kunnskapen kommer frem.
    En organisasjon har krav på å få et svar fra myndigheter hvis de sender en merknad. Dette er alminnelig forvaltningsrett at man skal få svar på sine henvendelser til myndighetene. Så normalt melde fra til f.eks. kommunen om man ikke har fått svar og hvis ikke det hjelper neste instans- det kan f.eks. være Statsforvalter siden de har en rolle i skogbrukssammenheng.
  • Klage er ikke eneste mulighet for å bli hørt
    Skogbruksmyndigheten må komme på banen med bedre veiledning og bevisstgjøring. Eksempel på hjemmel i skogbruksloven som gir skogbruksmyndigheten mulighet til å vurdere f.eks. tiltak i skog opp mot miljøverdiene, finnes i § 6, fjerde ledd. Finner skogbruksmyndigheten at f.eks. hogst eller skifte av treslag ikke er forsvarlig skogbruk, kan myndigheten nekte tiltaket gjennomført.

Er skogbruksmyndigheten for passiv når de får klage eller merknader?
Hvordan behandler skogbruksmyndighetene informasjon som er verdifull eller relevant for tiltak?
Det er eksempler på tiltak der skogbruksmyndigheten burde ha grepet inn. Kan skogeier og myndigheter tilrettelegge bedre for at skogbrukslovens forskrift om bærekraftig skogbruk § 4 (miljødokumentasjon og miljøregistreringer) og naturmangfoldlovens § 8 (kunnskapsgrunnlaget)?

Har vi gode nok veiledninger om skogbruksmyndighetenes rolle og hjemler for å ivareta miljøverdier etter skogbruksloven? Da særlig om veiledningene er gode nok for å skille mellom virkemidler som krever forskrift, meldeplikt og vedtak og de som kan utledes direkte fra skogbruksloven.

Dialog og felles møteplasser

Det kom frem i seminaret at dialog og felles møteplasser mellom skogeiere, myndigheter og frivillige organisasjoner, samt forskningen kan gi bedre resultater og mindre konflikt. Hvilke møteplasser kan interesseorganisasjoner delta på? Hvilke møteplasser finnes lokalt? Det er per i dag mange som ikke er inkludert i en slik dialog. Det er spørsmål vi vil ta med oss videre.

FNF ønsker å følge opp spørsmålene vi ikke fikk svar på.

Opptak og powerpointer fra seminaret

Skogbruksloven v/ Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet
Statsforvalteren og skogbruksloven v/ Ellen Nitter-Hauge, Statsforvalteren
Miljøverdier i skog: over og under bakken v/ Jørund Rolstad, Seniorforsker, NIBIO
Klimaskog v/ Line Nybakken, Professor, NMBU
Kommune v/ Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland og Nittedal
Harstad Turlag, DNT v/ Øystein Normann
Naturvernforbundet v/ Arnodd Håpnes, Natur-, areal-, og forbruksavdelingen