Naturvernforbundet Hordaland har lenge jobbet med ulovligheter knyttet til skogsbilveier i Bergensområdet. Temaet er også ett av flere fokusområder for Forum for natur og friluftsliv Hordaland i år.

Skogsbilveier bidrar mange steder til ødeleggelse av natur- og friluftslivsområder – både gjennom sine overdrevent store dimensjoner (massemottak), gjennom forsøpling og spredning av fremmede arter, og ikke minst gjennom at de øker sjansene for at viktige naturskoger blir hogget.

Den 19. desember 2023 kom Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) med flere viktige presiseringer som gjelder landbruksveier (herunder skogsbilveier) – blant annet følgende:

• For å ta stilling til om det foreligger en reguleringsplikt for en konkret landbruksvei (skogsbilvei er en type landbruksvei), må det av kommunen gjøres en konkret vurdering av den enkelte veisøknaden. Kommunen skal da ta stilling til om tiltaket faller innenfor det generelle reguleringsplankriteriet i plan- og bygningsloven § 12-1, tredje ledd. KDD presiserer at det ved framføring av landbruksvei er grunn til å anta at det først og fremst er muligheten for at det oppstår negative virkninger for miljøet, som kan bli avgjørende for om det oppstår planplikt. Terskelen for planplikt må ses i lys av hvor sårbare miljøverdiene er. KDD viser videre til at også landbruksveiforskriften § 3-2 første ledd fastsetter at det skal foretas miljøfaglige vurderinger og legges vekt på hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for miljøverdier. Et vedtak om at en skogsbilvei ikke utløser planplikt skal altså være begrunnet ut fra landbruksveiforskriften § 3-2.
• Departementet slår fast at landbruksveier kan utløse reguleringsplikt. Hvorvidt denne reguleringsplikten inntrer, må vurderes i det enkelte tilfelle, jf. forrige kulepunkt.
• Departementet slår fast at kommunen har hjemmel (jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 1) til å stille krav i kommuneplanens arealdel, om at skogsbilveier skal reguleres før det kan gis tillatelse etter landbruksveiforskriften for bygging av skogsbilveier i LNFR-områder.

Hele brevet fra KDD finner du nedenfor.

I januar i år kom Landbruks- og matdepartementet (LMD) med et vedtak ovenfor Statsforvalteren i Vestland, der departementet da opphevet statsforvalterens vedtak (datert 18. oktober 2022) om ettergodkjenning av en skogsbilvei som Bergen kommune tidligere hadde avslått (vedtak datert 2. juli 2021). Ettergodkjenning vil si at statsforvalteren her godkjente en skogsbilvei som var bygget uten gjeldende tillatelse. Statsforvalterens vedtak ble for øvrig fattet etter at tiltakshaver påklaget kommunens vedtak.

Med advokathjelp begjærte Naturvernforbundet Hordaland omgjøring av Statsforvalterens vedtak, men Statsforvalteren fant da ikke grunnlag for å omgjøre eget vedtak. Naturvernforbundet gav seg ikke; og varslet i desember 2023 søksmål mot LMD for å få opphevet det åpenbart uriktige vedtaket fra Statsforvalteren. Etter dette varselet tok det ikke lang tid før opphevingsvedtaket fra departementet kom, der det ble slått fast at godkjenningen av den aktuelle skogsbilveien var ugyldig fordi Statsforvalteren hadde benyttet landbruksveiforskriften – og ikke plan- og bygningsloven. Departementet skriver blant annet følgende i vedtaket (vår utheving):

«I forarbeidene [til skogbruksloven] står det at bestemmelsen innebærer et generelt forbud mot å bygge veier til skogbruksformål uten at det på forhånd er innhentet godkjenning fra kommunen. […]

I denne saken forelå det ingen tillatelse etter landbruksveiforskriften. Konsekvensen av det er at tiltaket heller ikke var unntatt fra byggesaksreglene etter plan- og bygningsloven da veien ble bygget. Departementet legger til grunn at verken skogbruksloven eller bestemmelser i landbruksveiforskriften gir hjemmel for å legalisere allerede bygde veier, selv om veitiltaket som sådan fyller vilkårene for å kunne anses som en landbruksvei etter landbruksveiforskriften.

Med bakgrunn i at Statsforvalteren i Vestland har godkjent veitiltaket med hjemmel i landbruksveiforskriften, er dette etter departementets vurdering en saksbehandlingsfeil som gjør at vedtaket må anses som ugyldig.»

Skogsbilveien mangler nå altså godkjenning, og Statsforvalteren sendte saken tilbake til Bergen kommune igjen, siden heller ikke kommunen hadde anvendt korrekt lovverk (dvs. plan- og bygningsloven) da de fattet vedtak om at de ikke ville godkjenne tiltaket.

Hele brevet fra LMD finner du nedenfor.

Kort oppsummert kan man si at de to brevene fra departementene tydeliggjør anvendelse av plan- og bygningsloven både når det er spørsmål om godkjenning og ettergodkjenning av skogsbilveier. Konsekvensene er at eksempelvis Bergen kommune sitter med en hel del skogsbilveier som er godkjent og ettergodkjent på feil juridisk grunnlag.

Det er viktig at presiseringene fra departementene når ut både til kommunene og statsforvalterne.

____________________________________

Bygging av skogsbilveier i vår del av landet – der marginene i skogbruket er mye mindre enn på Østlandet, Trøndelag og Sørlandet – styres av mange faktorer; slik som betaling for mottatte masser, tilgjengelig skog i området, støtte fra staten (inntil 60 prosent støtte i vår del av landet; se § 4, punkt 5.2 i denne lenken), tømmerpriser (som nå er høye) osv. Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet skreiv i 2020 at bygging av skogsbilveier i Norge subsidieres med ca. 350 millioner kr i året. NRK har for øvrig også skrevet om skogsbilveier – som del av sin gravejournalistikk om skogen i Norge.

FNs Naturavtale sier bl.a.: «Land må kartlegge hvor store naturskadelige subsidier de bruker innen 2025. Innen 2030 skal subsidiene kuttes med 500 milliarder dollar.» At Staten betaler opptil 60 prosent av utgiftene til skogsbilveier på steder med i beste fall marginale skogressurser, kommer antagelig ganske høyt opp på lista over norske naturskadelige subsidier. Uten statlige subsidier og uten gratis masser – eller endog betaling for masser – ville det nok vært betydelig færre og betydelig mindre omfangsrike skogsbilveier i Bergen og omegn.

Nedenfor tar vi med noen bilder av de såkalte skogsbilveiene i Bergen og omegn.

Brevene fra henholdsvis Kommunal- og distriktsdepartementet og Mat- og landbruksdepartementet.