Hvem tør å redde Oslofjorden?

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv ble lansert i mars 2021, signert Klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn (V). Tiltaksplanen for Oslofjorden er en ambisiøs plan med formål om å ivareta biologisk mangfold, natur, allmennhetens rett til et allsidig friluftsliv og muligheten til å opprettholde fiske- og næringsliv i fjorden.

Men er det mulig å tilfredsstille alle parter, og hvilke politikere er tøffe nok til å iverksette de upopulære tiltakene som må til for å kunne redde Oslofjorden?

Krafttak for kysttorsken

Oslofjorden er ikke det den engang var. Økosystemet er endret og i ubalanse. Før så svømte både kveite og steinbit i Oslofjorden. I dag er du heldig om du ser en liten torsk. Det er færre sjøroser, koraller, og få gjemmesteder igjen til de ulike artene.

I følge Even Moland, forsker ved Havforskningsinstituttet, må vi sette av betydelige områder som får være i fred for fiskeaktiviteter, dersom vi ønsker å gjenoppbygge fiskebestandene, og dersom vi ønsker å restaurere økosystemene.

Moland og flere andre forskere ved Havforskningsinstituttet, lanserte i januar 2021 rapporten «Krafttak for kysttorsken». Rapporten beskriver tilstanden i Oslofjorden, og slår fast at bunntråling gjennom de siste hundre årene er den viktigste årsaken til at økosystemet er i ubalanse og hvorfor fiskebestandene er borte.

– Langvarig trålte områder ser ut som en pløyd åker, og bunndyrsamfunnet er fattig. Du kan si at husene og gjemmestedene til fisken er borte, sier Moland til NRK.
NRK Nyhetsmorgen 9. mars 2021

I over hundre år har båter kunnet tråle fra seksti meters dyp i Oslofjorden og indre Skagerak. Og i løpet av den samme tiden er all torskefisk redusert med åttiseks prosent. Men Moland sier det enda ikke er for sent å handle.

– Vi har et mulighetsvindu nå fordi vi har rester av lokale bestander, og vi har rester av økosystemet, slik at vi har en mye bedre forutsetning for å begynne å gjenopprette og restaurere nå, enn om vi venter lenge, sier Moland.

Rapporten «Krafttak for kysttorsken» foreslår å begrense tråling og få på plass større trålefrie soner. Det er viktigere enn noen gang at vi gjenopptar fjordenes sentrale funksjon, og at vi tar vare på og restaurerer denne funksjonen som fjordene har.

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord ble lansert 30. mars 2021. I tiltaksplanen er det satt opp en rekke tiltak for å bedre miljøet i Oslofjorden.

Tiltaksplanen ønsker følgende tiltak for å ivareta biologisk mangfold og natur:

Etablere minst ett fredningsområde for hummer i hver kommune.
Fraråde etablering av kunstige sandstrender og unngå andre inngrep og tiltak på bløtbunnsområder.
Sikre viktige naturforekomster også i sjø i kommunal arealplanlegging.
Styrke arbeidet med fjerning av fremmede arter som for eksempel stillehavsøsters og mink i henhold til gjeldende handlingsplaner.
Gjennomgå ferdselsreguleringene i eksisterende sjøfuglreservater og eventuelt gjøre endringer.
Utarbeide tiltakskart for sårbare områder i hele Oslofjorden og for elver som kan føre med seg forurensning ut i fjorden, som verktøy for de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning.

Avrenning fra jordbruket i Oslofjorden

I tiltaksplanen for Oslofjorden står det at «det er behov for forsterket innsats mot forurensning fra jordbruket for å oppnå målet om god tilstand i alle jordbrukspåvirkede vannforekomster».

Analyser viser at det er stor påvirkning fra jordbruk i store deler av områdene som renner ut i Oslofjorden. Avrenning fra jordbruksarealer, og til dels skogen, bidrar med næringssalter, organisk materiale og partikler som påvirker økologien i elver, innsjøer og kystvann.

Tiltaksplanen ønsker følgende tiltak for å hindre avrenning fra jordbruket:

Der det er behov for forsterket innsats mot forurensning fra jordbruk for å oppnå målet om god tilstand i alle landbrukspåvirkede vannforekomster, bør det iverksettes regionale forskrifter.
Forvalte Regionale miljøprogram (RMP) og Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) slik at de bidrar til å redusere avrenning fra jordbruksarealer til vann der utfordringene tilsier det.
Revidere forskrift om gjødselvarer slik at utslipp til vann og luft reduseres for å oppnå relevante klima- og miljømål.

Kloakk og veiavrenning i Oslofjorden

For at Oslofjorden skal oppnå miljømålet om god vannkvalitet, er det behov for et strengere regelverk knyttet til utslipp av kommunalt avløpsvann og avløpsvann fra spredt bebyggelse.

De største utfordringene som er identifisert, er utslipp av urenset avløpsvann på grunn av lekkasjer fra avløpsnettet/overløp og manglende rensekapasitet på renseanleggene.

Spesielt avrenning fra gate- og veiavrenning er en utfordring for Indre Oslofjord, spesielt i tettbebygde strøk. Avrenning fra vei fører til tilførsel av tungmetaller, ulike oljekomponenter og mikroplast, og utgjør en stor del av avrenningen.

Tiltaksplanen ønsker følgende tiltak for å hindre kloakk og avrenning i fjorden:

Strengere håndheving av eksisterende krav i regelverket for utslipp av kommunalt avløpsvann og avløpsvann fra spredt bebyggelse.
Redusere mengden overvann og annet fremmedvann som tilføres avløpsnettet gjennom krav i utslippstillatelser og kommunale handlingsplaner for avløpssektoren.
Bidra til økt rensing av forurenset overvann gjennom etablering av rutiner for tømming av sandfang for å redusere utslippene av forurenset overvann til fjorden.
Sikre at utslipp fra avløpsanlegg for spredt bebyggelse og mindre tettbebyggelser renses i tråd med rensekravene i forurensingsforskriftens kapittel 12 og 13, slik at miljømålene etter vannforskriften kan nås innen 2027, og senest innen 2033.
Statsforvalteren oppfordrer alle kommunene til å fastsette forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter i lokale forskrifter innen utgangen av 2022 der det er miljømessig grunnlag for det i henhold til forurensningsforskriften kap. 23 og etablere flere mottaksanlegg.

Friluftsliv langs Oslofjorden

Allmennhetens tilgang til strandlinjen langs Oslofjorden er sterkt begrenset.

For friluftslivet innebærer en bit-for-bit nedbygging og utstrakt bruk av dispensasjoner fra byggeforbudet i hundremetersbeltet at allmennhetens tilgang til fjorden fortsetter å begrenses. Dette reduserer i praksis allemannsretten for folk flest.

Tiltaksplanen ønsker følgende tiltak for å fremme et aktivt friluftsliv:

Vurdere å etablere en ordning med juridisk bistand til kommunene langs Oslofjorden for å klargjøre grensene mellom innmark og utmark og fjerne ulovlige inngrep og stengsler som hindrer allmennhetens lovlige ferdsel og opphold i strandsonen.
Videreføre ordningen statlig sikring av friluftslivsområder der attraktive områder i strandsonen nær store befolkningskonsentrasjoner er høyt prioritert.
Kartlegge dispensasjonspraksis i 100-metersbeltet langs sjøen i kommunene langs Oslofjorden, herunder hvilke tiltak det gis dispensasjon til, og på hvilken måte disse tiltakene påvirker allmenhetens adgang til strandsonen.

Yrkesfiske og næringsliv i Oslofjorden

I den nye tiltaksplanen for Oslofjorden er det skrevet få tiltak for næringsliv og yrkesfiske i fjorden. I planen står det følgende:

«Yrkesfisket i Oslofjorden er begrenset både når det gjelder fangstmengde og antall fiskefartøy. Antall fartøy er sterkt redusert gjennom de senere årene, mens total fangstmengde er moderat redusert. Det pågår noe fiske etter leppefisk og brisling, men det er først og fremst tråling på bløtbunn som foregår. Dette fiskeriet benytter faste områder slik at nye områder ikke påvirkes».

«Reketrålingen i Oslofjorden foregår på de samme områdene som det har gjort i mange tiår. Endringene i disse områdene som følge av dette fisket, er uunngåelige fotavtrykk hvis dagens fiskerier skal kunne videreføres. Det
foregår forøvrig et kontinuerlig forskningsarbeid for å utvikle ny trålteknologi som i større grad hensyntar livet på bunnen».

Tiltaksplanen ønsker følgende tiltak for yrkesfiske og næringsliv i Oslofjorden:

Vurdere nærmere regulering av trålaktivitet på bakgrunn av ny kunnskap som rapporten Krafttak for Kysttorsk og Frisk Oslofjord.

Er det mulig å spille alle til lags?

Er det mulig å verne om biologisk mangfold i fjorden, legge til rette for økt friluftsliv, og opprettholde fiske og næringsliv samtidig i Oslofjorden?

Havforskningsinstituttet rangerer ﬁske, avrenning fra landbruk og økt temperatur som de viktigste påvirkningene på kysttorsken i ytre Oslofjord.

«Høyt ﬁskepress gjennom de siste 100 år og teknologisk utvikling av ﬁskeriene siden 1950-tallet er antatt å være en sentral årsak til ﬂere ﬁskearters sterke tilbakegang i Oslofjorden og Indre Skagerrak. Mangel på lokal ﬁskeforvaltning og hyppig tråling har ført til gradvis utﬁsking av lokale bestander. Tap av eldre og større individer av topp-predatorer har resultert i et ﬁskesamfunn som domineres av mindre arter».

«Det pågår allerede arbeid for å ta vare på arter som har sårbare bestander. Av hensyn til situasjonen for kysttorsken innførte Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 forbud mot å fiske torsk innenfor grunnlinjen fra Telemark til grensen til Sverige. I tillegg er det innført forbud mot alt fiske i tiden kysttorsken gyter, fra og med 1. januar til og med 30. april, i 14 definerte områder hvor torsken gyter, fra Lindesnes til svenskegrensen».

«Spøkelsesfiske som følge av tapte fiskeredskaper er uheldig og uønsket. Fiskeriressursene tilhører fellesskapet, og både profesjonelle og private aktører har et generelt ansvar for å opptre ansvarlig når ressursene høstes. Det er forbudt å etterlate fiskeredskap i sjøen eller på havbunnen. Selv om dette forbudet ikke er straffesanksjonert, betyr ikke det at forbudet kan overtres. Alle har et ansvar for å rydde opp etter seg».

Havforskningsinstituttet har følgende forslag for å ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden:

Etablere et nettverk av nullfiskeområder, særlig viktige gyte- og oppvekstområder
Redusere omfanget av bunntråling i Oslofjorden gjennom revisjon av dybdegrense.
Etablere større trålfrie soner i Oslofjorden og indre Skagerrak
Krav om sorteringsrist uten oppsamlingspose der reketråling forekommer i fremtiden, for i størst mulig grad å beskytte store individer av bunnfisk
Fortsatt forbud mot bunngarn
Innføre maksimumsmål for fangst av viktige arter rovfisk/ storvokste og langlivete toppredatorer
Innføre forbud eller ytterligere restriksjoner mot lysfiske etter brisling i Oslofjorden
Innføre generelt forbud mot ikke-nedbrytbare fiskeredskaper slik at tapte fiskeredskaper ikke fortsetter å fiske
Innføring av et registreringssystem for fiskere i sjøområder etter samme mønster som i ferskvannsfiske og hummerfiske
Prøve ut teknikker for reetablering av tareskog
Prøve ut restaurering av ålegrasenger
Styrke arbeidet med å restaurere vannkvalitet og gyteforhold i sjøørretførende bekker.
Det må innføres begrensninger på fisket i sjø, særlig i perioden mars – mai.
Registrering og opprydding av tapte fiskeredskaper.

Havforskningsinstituttet har følgende forslag for å hindre avrenning og kloakk i fjorden:

Forbud mot høstpløying under marin grense.
Redusere tilførsel av næringssalter fra kommunale avløp i fjordens nedbørsfelt på Østlandet
Investere i infrastruktur for kloakkhåndtering over hele Østlandet.
Redusere tilførsel av miljøgifter fra avløpsnettet.

Hvem gjør hva?

Forum for natur og friluftsliv sine organisasjoner i Oslo og Viken har invitert politikerne til å svare på nettopp dette.

Fredag 3. september spør vi:

– Hvordan ønsker ditt parti å gjennomføre tiltakene i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv?

– Hvordan vil ditt parti gjennomføre forslagene til tiltak fra Havforskningsinstituttet?