– om tap av arter og arealer, og forsøket på å reparere 

Stadig mer natur må gi tapt, mens mennesker tar mer og mer plass. Hva er status for vår sårbare natur, og kan vi reparere det vi allerede har ødelagt? Dette var tema da Sabima, BIO og Tøftestiftelsen inviterte til konferanse 12 november. Program kan du sjekke ut her.

                Norges nasjonale mål er at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner.

Forum for natur og friluftsliv Troms forsøker å være representert på relevante arenaer og søke kunnskap der vi kan- denne gangen var det Anne Lise Mortensen, styreleder i Naturvernforbundet Troms som tok på seg oppdraget da både styret og koordinator var opptatte. Vi takker for oppdraget og ikke minst for gode sammendrag, bilder og representasjon/kunnskapsdeling. Du kan se konferansen her:

Anne Lise Mortensen har skrevet sammendrag fra foredragene og de er gjengitt eller lenket til i det følgende:

Hvorfor dør insektene? – Anne Sverdrup-Thygeson, professor Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, NMBU

Man regner med at det er ca. 5-10 millioner arter insekter, men vi kjenner kun til ca. 1 million arter. Regner man ikke med sopp og mikroorganismer utgjør insekter 75% av alle arter vi kjenner av planter og dyr. Insekter er involvert i stort sett alle økologiske prosesser som skjer, og et velfungerende insektsamfunn er avgjørende for den verden vi kjenner i dag.

Ut fra ulike studier vet vi at insektsamfunnene endres i et raskt tempo. Det er store variasjoner, men man estimerer med en årlig nedgang i antall insekter på ca. 1-2%. Nedgangen gjelder ikke alle arter, noen insekter som er tilpasset oss mennesker øker. Det meste av vår kunnskap er fra Europa og Nord-Amerika, områder med minst mangfold, og av de insektene vi kjenner er det kun 1% vi kjenner bevaringsstatusen til.

De viktigste årsakene til nedgangen og de store endringene i artssammensetningen er nedbygging og intensivt jordbruk og skogbruk. Gjenlevende levesteder stykkes opp og blir små og isolerte. I dagens produksjonsskog mangler vi 80% av urskogens døde trær, noe som er problematisk da en tredjedel av skogens arter bor i dødt trevirke. Andre årsaker er klimaendringer som fører til at utbredelsesområdene krymper, sprøytemidler og forurensning, her også lysforurensning som øker med 6% hvert år. I tillegg kommer introduserte arter som ikke bare gir konkurranse, men også overføring av sykdommer og parasitter.

Hvilke arter går tapt sammen med tapet av kystens nøkkelarter? -Hartvig Christie, seniorforsker, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Vi har usikre estimater på forekomst og produksjon av «blå skog» som tang, tare, ålegress osv. men estimerer en mulighet for produksjon av 100 mill. tonn «blå skog» hvert år som årlig kunne ha produsert ca. 2-4 mill. tonn fisk.

I nord er tareskoger beitet ned av kråkeboller, foruten om en liten brem av stortare ytterst i de røffe farvannene. På det meste beregner vi at 19 mill. tonn stortare og 65 mill. tonn sukkertare er nedbeitet. Denne tareskogen kunne hvert år ha lagret 35 mill. tonn CO2 og begravd 4-8 mill. tonn CO2 i sedimentene. Årsaken til den økende mengden av kråkeboller er tidligere overfiske av kråkebollenes fiender.

I Midt-Norge er det bedre forhold for tareskog, mens i Nordsjøen, Skagerak og inn Oslofjorden sliter sukkertare, ålegress, blåskjell og torsk. På Sørlandet ser vi at sukkertaren er erstattet med trådalger eller lurv som har overtatt ca. 6 mill. tonn tareskog. Det samme tallet finner vi på Vestlandet, men her er forandringen skjedd av flere typer alger og forskjellige typer lurv av rød, grønn og brunalger.

Trådalger danner tette matter i innelukkede bukter og fjorder, eks. i områder med mye utslipp av næringssalter. Når algene dør og synker de til bunnen og danner et dekke av bakterier som tåler lave eller ingen oksygenverdier (hydrogensulfid), og alt annet liv dør.

Tareskogene er et mangfoldig habitat for mange arter, og på stilken til tareplanten kan man finne i overkant av 50 arter av rødalge og 300 arter av invertebrater (mest krepsdyr og snegler). På Trøndelagskysten (Roan) er det funnet over 90 000 dyr på en tareplante.

Det er potensielt like mye sukkertareskog langs norskekysten som stortareskog, men siden sukkertaren vokser i mer beskyttede farvann er den mer utsatt. De store tapene forårsakes av forurensning, spesielt fra næringssalter, klima, overfiske, utbygging, nedbeiting, og fremmede arter. Positive trekk i tiden er at tareskogen enkelte steder langs Trøndelagskysten Nordlandskysten, og i noen fjorder i Finnmark er økende, dette pga. beiting på kråkebollene.

Skjellbankene står i fare da de er overgrodd av introduserte arter (eks. stillehavsøsters). En annen utfordring er at blåskjellyngelen og små snegler som holder trådalgene borte blir spist av krabber og leppefisk, disse artene øker når torsken blir borte. Tap av blåskjell påvirker også ærfugl bestanden negativt.

Må naturen vike for å redde klimaet ? – Dag. O. Hessen, professor institutt for Biovitenskap, UiO

Verdens dyrebestander er halvert i løpet av 40 år, og av landlevende pattedyr utgjør ville dyr kun 4 % mens våre husdyr utgjør 60% og vi mennesker 36%. Vi lever i Antropocen, en ny tid og verden er varmere enn den har vært på 125 000 år, CO2 høyest på 2 millioner år og vår restkapasitet på hvor mye vi kan slippe ut i atmosfæren før vi passerer 1,5 graders målet er under 10 år. Med dagens kurs passerer vi 2 graders målet om ca. 30 år. Vårt forbruk er grunnleggende årsak, og her ligger også løsningen. Vekst er ikke bærekraftig om den skjer på bekostning av natur.

Vi vet at endringer i klima påvirker økosystemer, men like viktig er det å erkjenne at naturen selv har en ekstremt viktig og avgjørende påvirkning på planetens klima. Vi er nødt til å bevare intakte økosystemer da klima og natur er to sider av samme sak.

Det positive er den dramatiske oppvåkningen i bevisstheten både rundt klima og natur.

Avslutter med å si “The greatest threat to our planet is the belief that someone else will save it”.

Hvordan redde havet ? – Nina Jensen, leder REV Ocean.

Understreker hvor viktig havet er for alt liv på planeten, og at vi kun har utforsket 5%. At livet i havet oppstod for ca. 4 milliarder år siden og har eksistert lengre enn livet på landjorden. I havet finner vi bl.a. verdens største byggverk som er skapt av levende organismer The grat barrier reef, og havet produserer et sted mellom 50 til 80% av oksygenet på vår planet. Havet regulerer klimaet og har tatt opp ca. 90% av overskuddsvarmen vi har produsert til nå, og ikke minst det er en livsviktig matkilde til milliarder av mennesker verden over.

REV Ocean ønsker å løse disse problemene og tror ikke vi redder verden med miljøaktivisme alene, men i lag med storkapitalen, de rikeste i verden og industribyggerne. Rev Ocean bygger nå verdens største og mest avanserte forsknings- og ekspedisjonsskip med kapasitet for 90 personer. Skipet vil tilby en gratis plattform for havforskere, haventusiaster, teknologieksperter, gründere og andre med formålet å redde livet i havet, samt være tilgjengelig for utforskning av konkret teknologi. I fellesskap med The World Economic Forum og Aker lanseres Globale havdataplattform, et gratis verktøy for alle som kobler sammen all data som finnes om havet. Plattformen vil også tilby visualiseringer og analyser.

Rev Ocean ønsker en målrettet og løsningsorientert forskning hvor klimaendringer, plastforurensning, overfiske er prioriterte områder. Med økt kunnskap og forståelse kan vi forvalte vårt hav på en bedre måte hvor fremtidig økonomisk aktivitet og vekst ikke skjer på bekostning av naturen.

Naturen mister sine arealer og karbonlagre. – Kristin Thorsrud Teien, forskningssjef NINA

Den største negative påvirkningen på naturmangfoldet i Norge er endret arealbruk og nedbygging og fragmentering. Grad av inngrepsfri natur i Norge har krympet kraftig.

75% av jordas areal er betydelig endret som fører til at 1 million arter er utrydningstruet, og halvparten av disse artene trenger at naturen i deres områder blir restaurert for at de skal overleve på lang sikt.

Ifølge Naturpanelet trenger samfunnet gjennomgripende endringer, også endring av det økonomiske systemet. Vi trenger at alle sektorer samarbeider om å skape løsninger og vi må restaurere i stor skala.

Les sammendraget i sin helhet her: Naturen mister sine arealer og karbonlagre

Betydningen av natur for næringslivet – Idar Kreutzer, direktør Finans Norge

Halvparten av verdensøkonomien er moderat til svært avhengig av naturen. Vi mennesker endrer naturen og svekker vårt eget livsgrunnlag, velferd og økonomi. Tap av natur og naturmangfold kan ha finansielle konsekvenser og påvirke lønnsomheten i selskaper.

Næringslivet har stor innflytelse og dermed et stort ansvar. Næringslivet er en del av problemet, men også en del av løsningen. Av beregninger på de investeringene vi som samfunn må foreta for å komme til et lavutslippssamfunn med netto null i utslipp så forventer man at ca. 90% av investeringene kommer fra virksomheter i privat sektor og 10% fra offentlige midler. Samarbeid er viktig, og spørsmålet er hvordan vi i kan få næringsliv og finans til å være i større grad en del av løsningen og i mindre grad problemet.

Kjernen i finansverden er å prøve å forstå alle de faktorene vi ser i samfunnet og hvordan de påvirker en finansiell risiko. Dette er grunnlaget når vi arbeider med klima og klimarisiko. Jeg har systematisk arbeidet med klima i 20 år, og jeg kan se at det har skjedd mer de siste to årene enn de foregående 18 årene.

Et kjent eksempel er de såkalte grønne obligasjonene (bærekraftige lån). Fra grønne obligasjoner var introdusert i markedet tok det 12 år før første milliard (mrd) dollar var utstedt. Det tok 2 år til den andre mrd. var utstedt, og 8 måneder til den tredje var utstedt, en voldsom utvikling.

40% av verdens investerbare kapital har nå sagt at de skal investere sin kapital på en måte som gjør at den bidrar til at vi når målet om et nullutslippssamfunn innen 2050. Dette vil påvirke kapitalstrømmen på den måten at det bl.a. vil bli vanskeligere å få finansiert kullkraftverk og stålkraftverk, og enklere å få finansiert vindkraftverk og stålverk som tar i bruk de nyeste teknologiene også innen renseanlegg.

Tre hoveddrivere for endring innen finansverden er klimarisiko, kunde preferanser og regulatorisk endring.  Europa har tatt posisjonen som idelederskap, og skal ligge foran på klima og miljølovgivning og forske frem nye teknologier og løsninger som også kan være en del av løsningen globalt.

EU`s green deal og EU`s systainable finance platform med EU taksanomien (definerer bærekraftig aktivitet) er viktige drivkrefter i de endringene vi nå ser og finansielle rådgivere må tenke bærekraftpreferanser.

Vi trenger en like systematisk tilnærming til tap av natur som det vi nå har utviklet på klima og klimaendringer med kunnskapsbygging, utvikling av data og måleenheter og rapportering.

Innen finansverdenen er det utviklet et globalt rammeverk som synliggjør betydningen av natur for næringslivet. Dette rammeverket skal bidra til et fullstendig bilde av den totale miljørisikoen.

Et annet initiativ er Finance for biodiversity pledge hvor75 finansinstitusjoner som representerer 12 trillioner euro, har signert en avtale hvor kunnskap skal implementeres i investerings strategiene og i operasjonene hvor alt skal rapporteres.

EU har seks miljømål, de to første med begrensning av klimaendringer og klimatilpasning er kriteriene allerede vedtatt og implementeres med virkning fra 1 januar 2022. For de fire andre målene som bærekraftig bruk og beskyttelse av marine ressurser, forebygging og kontroll av forurensning, omstilling til sirkulærøkonomi og beskyttelse av økosystemer kommer kriteriene til behandling våren 2022, og forhåpentligvis inntrer disse i lovverket i januar 2023.

Som avslutning vil jeg si at finansverden har en viktig rolle i å vurdere, håndtere og prise naturrisiko. Denne risikoen inkluderes i finansaktørenes beslutningsprosesser. Samspill og dialog med akademia og myndigheter er nødvendig for kunnskapsbygging.

Kan man gjenskape ødelagt natur ? – Astrid Brekke Skrindo, forsker NINA

FN har lansert tiåret for naturrestaurering og vi nå er kommet til det vippepunktet at det ikke holder med å kun ta vare på det vi har igjen av natur, vi er også nødt til å restaurere.

Før jeg forteller om restaureringsøkologi må jeg understreke at det viktigste er å ta vare på den naturen vi har igjen og forvalte den rett for den kan ikke restaureres tilbake til eksakt det samme. Vi må se sammenhengen i å ta vare på naturen og restaurere den og ikke enten eller.

Naturrestaurering er aktive tiltak for å gjenopprette og forbedre økologisk tilstand og naturverdier i områder som er forringet eller ødelagte. Naturrestaurering er svært tverrfaglig, det handler om kampen for arealene, det handler om samfunnets rammebetingelser, politikk, lover, økonomi, og forståelsen mellom natur og mennesker.

Naturrestaurering har tre kategorier, en kategori handler om å gjenopprette økosystemer, en klassisk naturrestaurering. En annen kategori er å lage et godt naturregnskap hvor man følger tiltaks hierarkiet. Dette for å unngå grønnvasking. Kan man ikke unngå å skade naturen må man gjøre alt man kan for å begrense skadene. Lar ikke dette seg gjøre må man kreve økologisk kompensasjon. Dvs. at om et område ødelegges må det kompenseres med vern av flere andre områder. Den siste kategorien handler om bedre naturbruk og tiltak lokalt, eks. kulturlandskap.

Hvordan stanser vi naturkrisen? – Christian Steel, Sabima

Sammendrag i sin helhet her.