FNF Oslo og Akershus var med og utarbeidet brev vedrørende prioritering av kantsoner i jordbruksareal. Utgangspunktet var Bærum kommunes forslag til kommuneplanbestemmelse § 13.6 og innsigelsen vedrørende denne bestemmelse om kantsoner fra Statsforvalteren i Oslo og Viken datert 16.01.20231.

I brevet ønsker organisasjonene svar på følgende spørsmål:

1. Kan samfunnsgevinsten av naturgodene som kommer av reetablert økologisk fungerende kantsoner i jordbrukslandskap totalt sett veie opp for det eventuelle tapet av matjorden til dyrkningsformål?
2. Sammenlignet med andre kjente begrunnelser for omdisponering, som for eksempel utbygging, er det sannsynlig at en omdisponering til naturlige kantsoner er enklere å tilbakeføre til jordbruksproduksjon hvis det skulle være nødvendig?
3. Kan det gis dispensasjon gjennom jordloven § 9 til å omdisponere dyrket jord til andre formål enn jordbruksproduksjon, dersom omdisponeringen er for å sikre utvidelse eller etablering av naturlig flersjiktet vegetasjonssone langs vassdrag med årssikker vannføring?
4. Går målet om økt norsk matproduksjon foran andre nasjonale mål, forpliktelser, lover og forskrifter som sikter på å løse natur- og klimakrisen?
5. Er det i arbeidet med målet om økt norsk matproduksjon tatt hensyn til landbrukets potensielle negativ innvirkning på sjømatfangst gjennom sin innvirkning på vannmiljøet i vassdrag og kystområder?
6. Trengs det hjemmel i vannressursloven § 11 for å stille krav til sjikting, utforming eller vegetasjonsvalg i kantsonen?
7. Bidrar Statsforvalterens innsigelse til Bærum Kommunes forslag til kommuneplanbestemmelse § 13.6 til å bedre eller svekke de økologiske forhold i Oslofjorden?

Brevet ble sendt på vegne av WWF, DNT, Greenpeace, Bærum Elveforum, Norske Lakseelver, Oslofjordens Friluftsråd og Marinreparatørene.