I forbindelse med Friluftslivets Uke 2023 inviterte FNF Buskerud, FNF Oslo og Akershus og FNF Østfold organisasjoner, myndigheter, fagfolk og politikere til seminar og debatt om grønnstruktur i tettbebygde strøk, og hvordan bevare grønne lunger i en tid med fokus på fortetting. Seminaret fant sted fredag 8. september 2023 på Besøkssenter våtmark Oslo, avd. Østensjøvannet. Se programmet her

Kort oppsummering

• Naturområder i byer er av stor betydning for både folks fysiske og mentale helse, og turgåing er helt klart aktivitet nr. 1.
• Viktigste faktorer er kort avstand fra bosted, vann og trær.
• De med dårlig råd også har dårligst tilgang på natur i Oslo.
• Grønnstruktur trenger et sterkere sikrere vern.
• PBL er det viktigste lov-verktøyet, overordna og helhetlig planlegging essensielt.
• Fortetting er ønskelig fra et klimaperspektiv men kan føre til dårligere tilgang på natur der folk bor, og samtidig øke arealbruket utenfor byene, for eksempel ved hyttebygging.
• Frivillige organisasjoner gjør svært viktig arbeid for å bevare og forbedre naturområder i byene. Dette er oppgaver som myndighetene ikke klarer alene.

En lengre oppsummering finner du under opptaket.

Hva er nærnatur?

Nærnatur refererer til natur som eksisterer i umiddelbar nærhet av der folk bor. Dette kan være parker, skoger, innsjøer, elver, og andre grønne områder som gir en naturopplevelse uten behov for lang reise.

Hvorfor bør vi ivareta nærnatur?

Nærnaturen gir tilgang til grønne områder i umiddelbar nærhet som fremmer fysisk aktivitet og bedrer mental helse. Nærnaturen kan redusere flomrisiko, regulere temperaturer og bidra til karbonlagring. Bevaring av nærnatur er også avgjørende for å bevare biologisk mangfold, beskytte truede arter og økosystemer.

Mot en mer inkluderende nærnatur: status og dilemmaer i forskning og politikk

v/ Helene Figari, Forsker, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)

I rapporten «Bruk og tilrettelegging av urban natur. En kunnskapssyntese» (2019) oppsummerer Norsk institutt for naturforskning (NINA) over 100 studier om bruk av bynatur og viktige hensyn i planlegging og tilrettelegging av slike områder.

De viktigste funnene:

• Turgåing er aktivitet nr. 1 for hele verden
• Umiddelbar nærhet til hjemmet er den faktoren som aller mest påvirker sammenhengen mellom helse, trivsel og nærnatur.
• Nærhet til vann (elver, bekker, kysten) og trær (bruk og se vegetasjon) er de elementene som er det viktigste for at folk trives og hvor mye de kommer seg ut.

Dette betyr at man må innlemme store sammenhengende grøntarealer, åpne vannflater, nære naturområder til boliger og grønne utsyn som f.eks. trekroner, i bylandskapet.

En fersk undersøkelse utført av NINA (2023) analyserte bl.a. folks inntekt, innvandrerstatus, mengde vegetasjonsdekke, avstand til nærmeste park m.m. i byområdene i Oslo, og hvordan denne naturen er fordelt mellom befolkningen. Undersøkelsen viste at de med dårlig råd også har dårligst tilgang på natur i Oslo:

• Det er et sterkt øst/vest skille – historisk holdt seg sånn over langt tid.
• Fortetting har vært et sterkt ideal for kompakt byutvikling fordi det er positivt for klimaet. Fortettingen har foregått og er planlagt framover, på østkanten i Oslo der folk har dårligst råd og dårligst tilgang til natur.

DILEMMAER

1. Kompakt byutvikling er bra for klimaet, men det øker de sosiale forskjellene
   At den sosiale bærekraften oversees støttes av forskning verden over, og det er viktig at også dette blir tatt opp i Norge. Sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft må sees i sammenheng.
2. Kompakt nedbygging av natur fører til utbygging av natur utenfor bygrensene
   Det finnes mye forskning på at kompakt byutvikling fører til urban spredning. Når naturområder i byene blir redusert, kan folk søke tilflukt utenfor bygrensene, ofte i form av forstadsområder, som igjen krever ytterligere utbygging av infrastruktur og økt arealbruk utenfor byene.
3. Fortetting fører til mer nedbygging av urørt natur – sterk hyttetradisjon
   Det er noe forskning som viser at jo tettere vi bor, jo mer nedbygging av urørt natur. Dette er en effekt vi ser fra andre land, en ny livsstil med bolig i byene og fritidsbolig i tillegg.

Utfordringer: Ivaretakelse av nærnatur i en tid med fortetting, Fjordbyen Lier

v/ Jan Willy Føreland og Kjersti Wilhelmsen, Fjordbykontoret i Lier

Fjordbyen blir en av Norges største naturrestaureringsprosjekter. I dag er Lierstranda dominert av lager, industri og logistikk, uten tilgang til kystlinja. Forvandlingen til en urban bydel for 16.000 beboere og like mange arbeidsplasser, store naturrestaureringer, opprenskning i tidligere tiders forurensninger, tilgjengeliggjøring av strandlinja og etablering av 30 meter grøntsone til vann. Det planlegges i tillegg for en god skjerming og overgang til naturreservatet på Linnesstranda.

1. Hvordan realisere ønsket fortetting og samtidig skape og bevare grønne områder? Hvem tar regninga? Det koster å bygge Fjordbyen. Kun overordna infrastruktur som stier, sykkel- og gangveier og bilveier koster 3,5 milliarder. Hvem tar regninga? Ikke staten, kommunen strekker seg langt, men i hovedsak må grunneiere betale. I praksis betyr dette at kostnaden faller på boligkjøper. Bygges færre boliger vil kostnadene per enhet blir enda større.
2. Sektorisert stat
   Staten har et 20-talls aktører med innsigelsesmyndighet. Kommunen skal tilfredsstille krav tilknyttet mange interesser, samtidig som prosjektet må være økonomisk gjennomførbart. Ulike statlige sektorer gir innsigelser uten å se prosjektet i en større sammenheng. Eksempelvis fikk prosjektet kritikk for nedbygging av strandsonen, selv om det i prosjektet blir sikret sammenhengende grøntstruktur, sørget for åpen og tilgjengelig strandlinje til folket og gode leveområder for fisk under vann.

Det hadde vært fint med store områder med bare fugl, fisk og natur, men det er ikke realistisk. Det må være en balansegang som tar hensyn til både ambisjoner og realistisk gjennomføring. Vi savner en bedre overordna plan om hvordan vi skal ivareta grønnstrukturen i vår kommune. Det hadde gjort arbeidet enklere.

Vi har allikevel klart å fremme en plan av veldig god kvalitet: attraktivt område med tilgang til sjøen, sammenhengende turområder og kobling mellom eksisterende Lier og det nye området med både kollektiv og sykkel.

Viktig grønnstruktur i byggesonen

v/ Bård Bredesen, Bymiljøetaten, Oslo kommune

Bård Bredesen tok med deltagerne på befaring i området.

For 200 år siden var det større områder med kulturlandskap, store skogområder, åpne elver og store trær i Oslo. I dag er over 90% av dette borte. Det er noen få større grøntområder igjen, f.eks. Østensjøvannet, men de som er igjen er sterkt forringet av blant annet fremmede arter og gjengroing av kulturlandskap.

Oslo er plassert på det området med størst biologisk mangold i Norge. Man kjenner til 15 000 arter i Oslo, men det er sikkert mange flere. 42 % av artene er ikke kartlagt siden 80-tallet. Det er en stor jobb å gjenopprette leveområder for å øke artsmangfoldet.

Oppsplitting av leveområder er en stor utfordring for arter i byen. Artene blir sårbare av å bli isolert på «øyer» av leveområder, da de ikke kan ikke flytte seg (f.eks. viktig ved hendelser som forringer nåværende levested, finne partner, finne mat). Arter er avhengig av store sammenhengende områder, med bindeledd/korridorer. Det er eksempelvis 100 gårdsdammer i byggesonen i Oslo. Alle dammene er oppsplittet av bebyggelse eller infrastruktur. Dette gjør at arter i dam får store problemer med spredning. Bekkeåpning er ikke nok.

Virkemidler for ivaretakelse og opparbeidelse av grønnstruktur: Hva kan kommunen gjøre?

v/ Tine Larsen, advokat DSA

Nærnatur er, i PBL-sammenheng, grønne områder som ligger innenfor eller i tilknytning til byen/integrert i bebygde strøk (f.eks. turdrag, friområder, lekeområder, parker, elvekorridorer og bekker).

I plansammenheng må man skille mellom

• LNF-områder (f.eks. Marka)
• Grønnstruktur (f.eks. nærnatur).

Helhetlig tankegang er nødvendig. Erfaringer viser at arealforvaltningen foregår stykkevis og delt, og bruken av arealene sees ikke i sammenheng. Det er en sektoriseringsproblematikk, som nevnt i innlegget fra Fjordbyen i Lier.

Virkemidlene

• Kommuneplanens arealdel
  Kommuneplanens arealdel er utrolig viktig. Planen skal nettopp se arealforvaltningen i sammenheng og sikre helhetlig planlegging. Den kan også brukes for å sikre sammenhengen mellom andre områder (f.eks. grønne korridorer for arter, sammenhengende ferdselsårer som sykkel- og turveier for befolkningen).
  
• Kommunedelplan for grønnstruktur
  En egen temaplan for grønnstruktur vil heve kunnskapsgrunnlaget, sikre helhetlig forvaltning og sammenhengende grønne strukturer i kommunen. En slik plan bør være del av kunnskapsgrunnlaget for kommuneplanens arealdel.
  
• Reguleringsplaner (område- eller detaljplaner)
  Kommunen må ha en god kommuneplan som setter krav til reguleringsplanene for å sikre helhetlig forvaltning. Kommunen må være påpasselig med at grønnstruktur opprettholdes i reguleringsplanene, at det sikres passasjer gjennom slike områder, evt. kreve at nedbygd grønnstruktur må reetableres et annet sted.
  
• Hensynssoner for ivaretakelse av grønnstruktur
  Hensynssone er et område avmerket i offentlig arealplan der det skal tas bestemte hensyn ved bruk og utnyttelse av arealet. Det kan lages hensynssoner for grønnstruktur, og denne kan gå på tvers av ulike arealformål og andre hensynssoner.
  
• Planbestemmelsene
  Kommunens «lover». Bestemmelsene kan sette vilkår i forhold til grønnstruktur (krav til fysisk utforming, ute og oppholdsplasser, miljøkvalitet og estetikk). Slik bruk er typisk i transformasjon/fortettingsområder.
  
• Utbyggingsavtaler
  Utbyggingsavtaler er en avtale mellom kommunen og utbygger om utbygging av et område. Det er begrensinger på hva man kan pålegge en utbygger å betale, men det er et visst handlingsrom (mindre enn bestemmelsene).
  
• Tinglysing av allmennhetens tilgang og rett til grønn arealer på privat områder
  Tinglysing er en offentlig registrering og kunngjøring av en avtale om rettigheter og forpliktelser som angår f.eks. eiendom. Det er blitt brukt i Oslo, og det har fungert. Det har blitt brukt som kompromiss der kommunen ikke eier grunnen, men ønsker sikring av tilgang for allmennheten (der kommunen mangler ekspropriasjonshjemmel, ikke enighet med grunneier om kjøp, grønne tak på private bygg). Det kan være en vinn-vinn der grunneier beholder eiendommen, mens kommunen sparer penger på å unngå arealkjøp og drift og vedlikehold av eiendommen. Det er varierende hvordan dette er brukt i praksis, men det er en aktuell mulighet.

Fysisk grønnstruktur kan være noe annet enn PBL grønnstruktur

Husk at fysisk grønnstruktur kan være noe annet enn det som er definert som grønnstruktur i plan- og bygningsloven:

• Gangveier i tilknytning til idrettsanlegg og grøntanlegg er ikke avmerket som grønnstruktur, men avmerket som bygg og anlegg i planer. Det kan allikevel kanskje være en grønn passasje eller ha potensiale til å bli dette.
• Gravplasser kan være parkområder og passasjer/korridorer.
• Private hager, selv om disse ikke er for allmenheten, men de er korridorer for arter.

HUSK:
PBL er nøkkelen til alt vi organisasjonene ønsker å få til.
Det er helt umulig å starte for tidlig med planprosesser.
Prosessene går hele tiden. Men det er veldig mulig å komme for seint.

Ordstyrer stilte et spørsmål angående planvask og om hvordan dette kan brukes for å ta vare på grønne områder. Kommuner kan endre syn og omregulere. Reguleringsplaner går ikke ut på dato. Mange kommunepolitikere tror de er «bundet» av reguleringsplaner de har vedtatt. Ofte skremmer/truer utbyggingsinteresser med erstatningskrav ved omregulering. Kommunen kan nesten alltid omregulere et område helt erstatningsfritt.

Oslos elver

v/ Sidsel Andersen, Oslo Elveforum

Kart med oversikt over elvene og turguide

Elver og bekkers historie er byhistorie og næringshistorie: isdammer, jordbruksland med avrenning medførte bekkelukkinger, teglverkene.

Bekkeåpning
I 2007, i forbindelse med Bjerkedalen park, ble deler av Hovinbekken åpnet. Det ble mer søkelys på elvene og bekkene i Oslo.

Tre gode grunner til gjenåpning av bekker:

1. Klimatilpasning
2. Vannmiljø og byøkologi
3. Friluftsmuligheter og folkehelse, opplevelse/visuelt, lyd/sanseinntrykk, nærnatur, sammenhengende grønne årer fra Marka til sjøen.

Østensjøvannet

v/ Amund Kveim, leder Østensjøvannets Venner

Østensjøvannets Venner (ØV) har jobbet for Østensjøvannet i 40 år. Det er hardt arbeid og mange utfordringer.

Bit for bit-utbyggingen er den største trusselen. Politikere og kommuneadministrasjon tenker kortsiktig, så det kan være vanskelig for dem å se. ØV ser langtidseffekten. Hvert eneste år har grøntområdene disponert til noe annet en natur, og det er en negativ utvikling over hvert år. Natur er ikke en fornybar ressurs, særlig i by, og de store områdene er ikke mulig å gjenskape.

Bymiljøetaten gjør en kjempejobb med begrensede ressurser, men det er en del de ikke kan gjøre. Derfor er samspillet mellom offentlige instanser og frivillighet en kjempemulighet! Frivillighet, engasjement, lokalkunnskap og langtidsperspektiv tilfører tankegang(?) og arbeid. Fordeler med samarbeid med frivilligheten:

• står friere, midler fra stiftelser o.l.
• kan jobbe politisk.

Men frivilligheten må brukes som et supplement, ikke en erstatning!

Utfordringer

• Bruken av artskart: Er det registrert noe? Nei? Da kan vi bygge. Ofte lite registeringer der terrenget er vanskelig tilgjengelig. Det er en svakhet i systemet, og systemet tillegges for stor vekt.
• Å få åpnet bekkene: Mange av bekkene ligger på privat eiendom. Mange er oppdelt av infrastruktur over og under bakken, som medfører at en gjenåpning blir teknisk vanskelig. Bekker er også lagt i rør der det var enklest og ikke der de naturlig lå. Åpninger berører også mange parter, det er dyrt og kan være teknisk vanskelig. Det er derfor nødvendig med en plan lenge før reguleringsplannivå, men det finnes knapt planer for gjenåpning.
• Fremmede arter: Det offentlige kan ikke løse dette problemet alene, de er avhengige av noe mer, trekke veksel på frivillige og private krefter, så lenge de er under faglig overvåkning.
• Støy-nivå demokratiet: Hvorfor er folkeopprør nødvendig for å bli hørt? Politikere er mer opptatt av å ikke gjøre noe feil enn å gjøre noe riktig. F.eks.: To parallelle saker i området, utbyggingen Eterfabrikken og utbyggingen Bogerudveien 15. Folkeaksjon mot Eterfabrikken, denne ble ikke vedtatt, men ingen folkeaksjon for Bogerudveien 15, denne smatt igjennom og ble vedtatt. Våre argumenter var akkurat det samme.
• Manglende sammenheng i en del av tiltakene og måten vi opererer på. F.eks.: sykkelvei i naturområder, et godt tiltak med miljøkonsekvenser, salting. Masse avrenning til Østensjøvannet.
• Fraksjonert forvaltning.

Det er vedtatt en områdeplan for Østensjøvannet, med oppfølging 2023 – 2033. Den er veldig konkret og veldig forpliktende. Følges opp av politikere? Vedtak som krever lite og vedtak som krever mye. Men vil den følges opp av politikerne?

Fugletur

Under lunsjen ble de som ønsket med på en fugletur for å ta en titt på fugle-eldoradoet Østensjøvannet er. Turen ble ledet av Håkan Billing, BirdLife Oslo og Akershus.

Politisk debatt

Den politiske debatten tok utgangspunkt i innleggene fra dagen og ble ledet av Aslak Bonde.

Sentrale punkter som kom opp, var synspunkter om:

Angående dilemmaet fortetting vs. bevaring og opparbeidelse av grønnstruktur, det var uenighet om småhusplanen og høyhusplanen var gode virkemidler for å utnytte arealene. Utviklingen av Kværnerbyen, Ensjø, Løren og Nydalen ble tatt opp som mindre gode eksempler som har gitt erfaringer for en bedre utvikling videre. Det var imidlertid enighet om at et temakart for grønnstruktur som en del av kommuneplanens arealdel er en god idé.

Det kom fram at det er mulig å tenke annerledes enn i dag. Det er mulig å utnytte veikanter, hagekanter, grønne ferdselsårer mellom idrettsanlegg, «kjedelige» gressplener mellom blokker, kulturlandskap, skolehager og hageparseller.

Det var enighet om at eksisterende grønnstruktur må ivaretas bedre. Grønnstrukturen må båndlegges sterkere, for å unngå evige prosesser hvor et tiltak plutselig kommer igjen. Det er behov for strukturer som medfører at grønnstrukturen ikke glipper i enkeltsakene. Det f.eks. med en «Parkagrense» som fungerer på samme måte som Markagrensa. Arealnøytralitet kan også være et alternativ selv om dette ikke er vanntett, men det hever grensa for utbygger.

Det kom også fram ønske om å gi bydelene større makt og lytte til lokalmiljøet da de er nærmest områdene det gjelder.

Politikerne som deltok i debatten:

• Andreas Halse, Gruppeleder AP i Oslo bystyre. Leder av finansutvalget, ARBEIDERPARTIET
• Ola Wolff Elvevold, gruppeleder SVs bystyregruppe, Oslo, SOSIALISTISK VENSTREPARTI
• Einar Wilhelmsen, Finansbyråd Oslo, MDG
• Sofia Rana, 2. kandidat til bystyret Oslo, RØDT
• Lene Haug, 4. kandidat bystyret Oslo, SENTERPARTIET
• Marit Kristine Vea, 2. kandidat bystyret Oslo, VENSTRE
• Grete Horntvedt, leder av Oslo Senior Høyre, HØYRE