FNFene langs Oslofjorden arrangerte informasjonsmøte om Nettverk for en levende Oslofjord mandag 4. mars. Det var 27 deltagere på møtet.

Nettverk for en levende Oslofjord

v/ prosjektlederen for nettverket, Henning Røed
Se powerpoint fra innlegget her

Hva er nettverket og hvem er med?

«Nettverk for en levende Oslofjord» er en møteplass for frivillige natur- og friluftslivsorganisasjoner som arbeider for en ren og rik fjord, med muligheter for natur- og friluftslivsopplevelser for alle. Formålet med nettverket er å se til at tiltakene i «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» som kommunene rundt Oslofjorden har forpliktet seg til, blir fulgt opp.

Lokale, regionale og nasjonale organisasjoner rundt Oslofjorden er med i nettverket, se fullstendig liste i powerpointen. Norsk Friluftsliv er en særlig aktiv organisasjon i nettverket.

Hva gjør nettverket?

Nettverket har tre mål med 21 tiltakspunkter (se powerpoint for punktene). Målene er:

1. Opprettholde levedyktige bestander av alle viktige arter (slik som for eksempel torsk, blåskjell, ålegras) ved å sørge for at utslipp av nitrogen, fosfor og partikler til indre og ytre Oslofjord er lave nok.
2. Fremme allmennhetens tilgang til strandsonen, og trygge sjøområder skal bedres og fremstå som attraktive friluftsområder for alle befolkningsgrupper
3. Sørge for at artsmangfoldet og økosystemene i Oslofjorden opprettholdes, og for at beskatningen av fisk og andre sjødyr og sjøfugl i Oslofjorden er bærekraftig.

For å nå målene utformer nettverket brev, kampanjer, kronikker eller andre medieinnlegg om Oslofjord-saker som er viktig. Nettverket har også arbeidsgrupper for fire tema:

1. Sektorovergripende plan for Oslofjorden
2. Påvirke politikere
3. Bevaring av torsken
4. Folkeforskning

Det har blitt sendt brev til lokalpolitikerne rundt Oslofjorden om hva de som politikere kan gjøre, Natur og Ungdom har tatt kontakt med ungdomspartiene, det har blitt sendt brev til politisk ledelse i Nærings- og fiskeridepartementet ang. torsken, og det skal arrangeres en stor åpen konferansen om bevaring av torsken 18. mars. Det har tidligere i år blitt arrangert en konferanse om folkeforskningsprosjektene i Oslofjorden. Kysthjelperne er et eksempel på et prosjekt der målet er å få til et folkelig eierskap og få flest mulig til å gjenopprette et sunnere fjordmiljø. Folkelig eierskap. Har fått midler, kan bidra til kommunikasjon.

Se status fra arbeidsgruppene per mars 2024 her

Ulike møteplasser for Oslofjorden

Kystsonenettverket for Oslofjorden er et nettverk der formålet er å se hvordan man kan samarbeide mellom kommunene. Hvordan kan kommuner, fylkeskommuner og Satsforvaltere bidra til bedre bedre kompetanse om forvaltning av arealer i strandsonen og i sjøområdene. Representanter fra de de 26 kystkommunene langs Oslofjorden og fylkeskommunene samt Statsforvalterne, Oslofjordens Friluftsråd,
Miljødirektoratet, KDD og KLD er med i nettverket. Nettverket ledes av Buskerud fylkeskommune.

Oslofjordrådet skal sikre oppfølging av tiltaksplanen for Oslofjorden. Rådet består av klima- og miljøministeren, landbruksministeren og andre berørte ministere, berørte ordførere og fylkesordførere, statsforvaltere, Bondelaget, Fiskarlaget og Oslofjordens Friluftsråd. Rådet ledes av klima- og miljøministeren.

Forum for natur og friluftsliv er regionale samarbeidsfora for natur- og friluftslivsorganisasjoner. FNFene rundt Oslofjorden jobber bl.a. for å redde fjorden sammen med organisasjonene. FNF er også observatør i Nettverk for en levende Oslofjord. FNF har også representanter i hver av arbeidsgruppene.

Det finnes i tillegg flere private, mindre initiativ for å redde Oslofjorden, f.eks. «Redd Oslofjorden» og «Oslofjordens Venner».

Spørsmål og svar

Overlappende kystsoneplaner med overlappende bestemmelser
Kystsoneplanene bør være i synk, og de bør være like strenge. Det blir viktig å dele kystsoneplanen når ferdig med andre fylker rundt fjorden. Marint vern av Oslofjorden og Skagerak må sees på samlet. Dette er Miljødirektoratets ansvar, og her kan det være aktuelt med helhetlig plan.

Hvilke saker bør organisasjonene initiere i kommunene?
Formidling av kunnskap, flere hummerfredningsområder og øke synlighet gjennom folkelig kjærlighet og engasjement. Det fortsatt stor motstand, og derfor viktig å vise at dette er noe befolkningen vil.