I lys av Naturavtalen og kommune- og fylkestingsvalget ble disse 3 spørsmålene ble sendt til samtlige fylkespartier i Telemark før valget. Forum for natur og friluftsliv Telemark ønsker avklaring av hvor partiene står i vilje til satsning for regionale utfordringer for naturen, men og naturavtalen som helhet.  

1. Er ditt parti for utbygging av fornybar energi i natur? Hvis ja; spesifiser gjerne hvordan utbygginger dere mener er aktuelle i Telemark fylke.

2. Hytteutbygging er et utbredt satsningsområde i mange kommuner i Telemark. Ofte fører dette til store arealbeslag på verdifull natur og minsket tilgang for allmenheten. Hvordan stiller deres parti seg til denne utviklingen i lys av Naturavtalen?

3. Naturavtalen slår fast at naturkrisen og klimakrisen må sees i sammenheng. Hvilke strukturelle endringer mener ditt parti er viktige i Telemark som bidrag til at Norge skal reversere tapet av natur og nå målene i naturavtalen

FNF Telemark var så heldig å få svar fra disse syv partiene: Sosialistisk Venstre, Fremskrittspartiet, Norgesdemokratene, Miljøpartiet De Grønne, Industri- og Næringspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre.

FNF Telemark vil bruke svarene til videre dialog med fylkespolitikere og lokalpolitikere i påvirkning av planarbeid og diskusjoner hvor areal påvirker viktige friluftsområder og naturmangfold. Vi ser frem til å være pådriver for samarbeid med politikere slik at våre synspunkt blir tatt på alvor av beslutningstakere.

Sosialistisk Venstre:

1. Telemark SV er for fornybar energi, men krever grundig kunnskap om hvert enkelt prosjekt før vi tar stilling til dem. Det er alltid et mål å begrense arealbruk i natur mest mulig, uavhengig bygge formål.
2. Telemark SV er imot storstilt utbygging av hyttebyer i natur.
3. Telemark SV er for et større frivillig skogvern. Flere naturområder må vernes. 30% som naturavtalen sier er en misvisende verdi, for i Norge vil det være altfor lite. Mer naturfaglig kompetanse må inn i offentlig forvaltning og i kommunal arealforvaltning- og planlegging. Arealkrevende tiltak som forsterker klimakrisa, som veier, hyttebyer og kjøpesentre, må stanse.

Fremskrittspartiet:

1. FrP mener Norge må ta i bruk kjernekraft. Hvis vi skal erstatte 150 terrawatt med fornybar energi vil det kreve store arealer til vind og sol som er uakseptabelt.
2. Kun 2 % av Norge er bebygget og vi har respoekt for at det er kommunene som er den primære myndighet i arealspørsmål.
3. Det bør bygges klokt og på mark som ikke er i produksjon til mat, samtidig som kommunene er mer restriktive til å bruke mere areal hvis det finnes areal som kan omdisponeres.

Norgesdemokratene:

1. Norgesdemokratene er prinsipielle motstandere av vindkraft både til lands og til havs.
   Partiet er videre motstandere av en offentlig satsing også på andre ustabile kraftkilder.
   ND vil bidra til å modernisere eksisterende vannkraftverk for å hente ut kraftreserve herfra.
   Partiet er videre tilhengere av å utrede enhver annen for stabile kraftkilder.
   ND vil også åpne opp for fremtidig etablering av 3.- og 4. generasjons atomkraftverk.
2. Med mindre særlige naturvernhensyn taler for vern mot hyttebygging, så stiller Norgesdemokratene seg positive til at grunneiere fortsatt skal kunne skille ut nye hyttetomter.
   Vi er samtidig opptatt av at allemannsretten skal bestå, og at det skal stilles krav om at allmennhetens ferdsel ikke må hindres.
3. ND har fra start basert sin politikk på vitenskapelig dissens i klimapolitikken; en dissens som et tusentalls vitenskapsmenn anerkjenner og som nå sist også fjorårets nobelprisvier i fysikk; John Clauser sluttet seg til. Dessverre har den største politiske maktblokken i FN klart å benytte FN som en maktplattform for å kunne politisere og monopolisere så vel klimaviteskap som klimaforsking. ND anser maktstrukturene innad i FN som så alvorlige at Norge bør trekkes ut av organisasjonen. Vi anerkjenner med andre ord ikke den rådende klimapolitikkens premisser, og anser «klimakrisen» som en politisk konstruksjon.
   Vi vil også påpeke at den rådende klimapolitikk faktisk utgjør en ekstra fare for naturmangfoldet. Ikke minst kommer dette til syne ved arealkrevende vindkraftutbygginger.
   ND ønsker å være en sterk forsvarer av det klassiske miljøvernet.

Miljøpartiet De Grønne:

1. MDG er i all hovedsak imot utbygginger i natur. Vi ønsker ikke store solcelleetableringer eller vindmøller i naturområder. For å fremskaffe fornybar energi vil det allikevel kunne være aktuelt å se på løsninger for vann, vind og solkraft der de gjør minst mulig skade. Aktuelle prosjekter vil kunne være prosjekter som fortrinnsvis gjøres på allerede nedbygde områder, eller i nær tilknytning til disse uten store behov for å planere naturarealer. 
2. MDG er svært skeptiske til storstilt hytteutbygging. Det er allerede holdt av for mye arealer til hytter, og vi oppfordrer kommunene til å trekke i bremsen og se på nye løsninger for hyttebygging i pakt med naturen, fremfor på bekostning av den. 
3. Det må settes av mer penger til arbeid med vern, både til frivillig vern, og til at kommuner, statsforvalter og også fylkeskommune som samfunnsutvikler kan jobbe med å oppfylle vernemålene på best mulige måte. Så mye vern vil kreve midler til å fristille arealene. Vi ønsker også mer fokus på å etterstrebe arealnøytralitet i Telemark for å unngå unødig naturtap. 

Industri- og Næringspartiet:

1. Me er for å vidareutvikle vasskrafta i Telemark. Effektivisering av anlegg/turbinar m.m. har eit utreikna potensiale på om lag 30 % auke av kraftproduksjon. 
2. «INP vil, i samarbeide med næringene, også jobbe for å skåne svært usatte turistområder for overbelastning, men samtidig ta høyde for at Norges befolkning skal kunne ferdes fritt uten å bli belastet ekstra utgifter. Dette er i henhold til den allmenne utmarks- og ferdselslovgivning.
3. Vi bør på en eller annen måte kunne premiere all turistnæring som med sitt virke investerer i å etterlate seg ett lavest mulig miljøavtrykk og skåner faunaen. I Vinje har INP sagt at det må på plass ei brei konsekvensutgreiing som dekker alle samfunnets viktige tema før me lagar nye store hytteplanar.

• «Miljø og klima er to ord som ofte nevnes i samme setning. INP mener at det er på tide å se på disse begrepene adskilt, da vi ser at miljøet vårt ofres til fordel for klimamålene. Verden har mange miljømessige utfordringer, men vi ser at utslipp av CO2 får svært mye fokus. Klima har derfor fått et eget punkt i partiprogrammet. Miljøvern handler om å beskytte jorden vår mot utslipp av gift til jord, sjø og luft. Det handler om å ta vare på natur- og kulturlandskap.
  Det handler om å opprettholde livsgrunnlag for planter, dyr og mennesker. INP er sterkt opptatt av dette og vil jobbe for å ivareta miljøet på en best mulig måte. Dette får vi til gjennom internasjonalt, offentlig / privat samarbeid basert på godt fundamentert vitenskap og ny teknologi.»
• Kjempe for å øke jordens skogsareal og for å beholde artsmangfoldet.
• Skogplanting og vern av myrområder er gode tiltak, både i forhold til miljø og klima.
• Stanse tilsetning av biodrivstoff.
• Råstoffet på verdensmarkedet er dominert av palmeolje og matplanter som mais, raps og soya.
• Bruk av biodrivstoff raserer tropisk regnskog og legger beslag på jordbruksareal som kunne vært brukt til matproduksjon.
• Utrede hydrogen som energikilde for kjøretøy og fartøy.
• Å fremstille utslippsfrie kjøretøy er positivt, spesielt når det gjelder lokal forurensing i byene. Men dagens dominerende teknologi fører med seg store miljøproblemer i utvinningslandene.
• Øke fokus på alle jordens miljøproblemer.  
• Bruke midler der hvor vi kan få mest ut av hver krone, basert på vitenskap og fakta.
• Bedre luftkvaliteten i byene gjennom økt bruk av elektrisk energi til oppvarming.
• Vi ønsker å stimulere til utbytting av gamle vedovner med nye som har mer effektiv forbrenning og mindre utslipp av skadelige partikler og gasser.
• Stanse all vindkraftutbygging. Vindkraften fører med seg store ødeleggelser av norsk natur, støy, trussel mot artsmangfoldet og forurensing i from av avskalling av komposittmateriale. I tillegg kommer risikoen for oljelekkasjer.
• Jobbe internasjonalt for å bekjempe forsøpling av havet. Enorme mengder plast renner ut i havet, mesteparten gjennom elver i Sørøst-Asia.
• INP vil støtte tiltak som reduserer denne store miljøtrusselen. Tiltak kan være renseanlegg i elver, bidrag til å få på plass panteordninger mm.
• Jobbe for en renere kystlinje. Få flere strender til å kvalifisere til blått flagg. Redusert plastforsøpling, utslipp av kjemikalier fra industri og fartøy, avrenning fra jordbruk og sanitæranlegg.

Kristelig Folkeparti:

1. KrF mener Vannkraftutbyggingene som er gjort i Norsk natur har tjent det Norske samfunnet på en god måte. Selv om det har medført omkostninger for natur og lokalsamfunn har dette bidratt til det samfunnet vi i dag har på en måte som overstiger omkostningene. KrF mener sol og vindkraft der det er ønskelig og hensiktsmessig kan vurderes ut fra en kost nyttevurdering. Strenge hensyn til natur, naturmangfold, friluftsliv med mer må være en viktig del av avveininger i slike saker. Kommunen som reguleringsmyndighet blir avgjørende for om det er aktuelt å benytte naturen til ytterligere kraftproduksjon.
2. KrF i Vestfold og Telemark ser med bekymring på det press hyttebygging utgjør overfor dyr, planter og naturmangfold flere steder. Presset rundt Hardangervidda nasjonalpark er et eksempel på behov for å sette begrensninger og å vurdere om summen av de enkelte kommuners ønsker blir for belastende. Dersom kommuner og regioner ikke makter å komme frem til løsninger som ivaretar Naturavtalen kan statlige planer være et nødvendig tiltak.
3. Krf mener som grunnprinsipp at beslutninger skal fattes på lavest mulig nivå. Likevel ser vi behov for overordnet styring på dette området. Som nevnt over kan overordnede regionale og statlige planer være et virkemiddel. Restaurering av naturområder, krav om arealnøytralitet er eksempler. økonomiske virkemidler for bærekraftig landbruk, variert dyrehold og restaurering kan vare virkemidler.

Høyre:

1. Høyre vil legge til rette for sikker og miljøvennlig energiforsyning, der effektiv og lønnsom utbygging av fornybar energi blir prioritert. God og bærekraftig forvaltning av vannkraft, vindkraft og andre fornybare energiformer er nødvendig for å sikre et grønt skifte. Når det kommer til vindkraft på land, har Høyre også foreslått historiske innstramninger i regelverket for å ivareta natur og miljø. I 2020 sikret Høyre flertall for at kommunene selv kan velge om de vil stille arealer tilgjengelig, at planleggingsprosessen kommer inn i plan- og bygningsloven og at det innføres produksjonsavgift på vindkraft, der pengene går til kommunene. Telemark Høyre vil Intensivere arbeidet med å kartlegge og utnytte Telemarks mineralressurser og vi vil være positive til utvikling av kjernekraft i Telemark.
2. I Telemark er det viktig å sikre fortsatt verdiskaping og vekst utenfor byene, blant annet gjennom et åpent og inkluderende hyttemarked. Det klarer vi fint å gjøre samtidig som vi tar vare på naturen. Et eksempel er Tinn kommune som hensyntar og holder utbyggingen unna villreinen på Hardangervidda ved å bygge ut rundt alpinanlegget. De aller fleste hyttekommuner tar andre hensyn i dag enn de gjorde for et par tiår siden. Ikke bare fordi det er økonomisk gunstig å samle hyttene, men fordi fortetting er bedre for naturen i kommunen. For mange av hyttekommunene er det jo nettopp det de selger – den fantastiske norske naturen. Det er typisk norsk å ta vare på naturen – og det er typisk norsk å være på hytta. Vi tror disse to norske verdiene kan forenes også i fremtiden.
3. Dette er noen av de viktigste lokale klimatiltakene for Telemark Høyre. Kommunene skal ha en forpliktende klimaplan og et klimabudsjett, med mål, rapportering og oppfølging. Kommuner og fylket må bruke sin innkjøpsmakt i offentlige anskaffelser å stille krav om null- og lavutslippsløsninger.   Omstille tungtransporten ved å sette av areal til ladeinfrastruktur og fyllestasjoner, stille krav til utslippsfri varelevering og dedikere laste- og losselommer til utslippsfrie kjøretøy innen varetransport og tungtransport. Fase ut kommunens og fylkets fossile kjøretøy, stille krav om nullutslipp for buss og taxi og vurdere bompengefritak for tunge kjøretøy på biogass i bomringen. Peke ut områder i kommunen som egner seg for ny fornybar kraft, for eksempel der det allerede er gjort naturinngrep, som avfallsdeponier og parkeringsplasser, der det kan bygges sol- og vindenergi. Sikre bedre ordninger for sortering av matavfall fra husholdninger, offentlige virksomheter og privat næringsliv, og ha et mål om 50 % mindre matsvinn i kommunens og fylkets egne virksomheter innen 2030.