FNFene og flere av våre tilsluttede organisasjoner på Østlandet deltok på regionalt innspillsmøte om stortingsmeldinger for klima og naturmangfold for Østlandet 11. januar kl.09.00-12.00.
Møtet ble avholdt i Klima- og miljødepartementets lokaler i Kongens gate 20 i Oslo.
Åpning ved ordfører i Oslo, Anne Lindboe (H)
Klima- og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Behov for systematisering av naturpolitikken, for å unngå å bygge ned naturen – bit-for-bit.
Krever to ting:
- En systematisering av natur- og klimapolitikken. Etablert «Grønn bok» som styringsverktøy.
- Et fellesskapsprosjekt. Det er alle som i fellesskap må gjennomføre de tiltakene som må til.
Byråd for miljø og samferdsel, Marit Kristine Vea (V)
Fem strategiske grep:
- Klimamålene må legges til grunn for alle offentlige prosesser.
- Staten må fjerne barrierene for ambisiøse kommuner. Eks. endre på PBL slik at det blir lettere å ivareta natur.
- Endre avgiftssystemet for bruk av fossilt energi.
- Nye incentiver for negative utslipp.
- Vi trenger et kvalitetsløft for klimaregnskapet.
La naturen være i fred- det enkleste klimatiltaket.
Innspill v/ Nina Frydenlund, Forum for natur og friluftsliv Østfold.
På vegne av frivillige organisasjoner har Forum for natur og friluftsliv rundt Oslofjorden gått gjennom over 450 relevante høringssaker og levert rundt 70 uttalelser i løpet av 2023. Dette er utgangspunktet for hva vi mener Stortingsmeldingene om naturmangfold og klima må inneholde. Her er noen punkter, og vi vil levere et lengre skriftlig høringsinnspill innen fristen.
NATURENS VERDI
Naturen har en egenverdi som ikke måles i kroner og øre. Denne verdien må tas med i betraktning når man vurderer samfunnsnytten av diverse tiltak. Det må LØNNE seg å RESTAURERE OG TA VARE PÅ natur.
KUNNSKAP
Vi må vite hva vi har for å kunne ta vare på det. Natur på land OG i vann må kartlegges systematisk i alle kommuner. Kartlegging og utredninger må gjøres av uavhengige konsulenter som følger nasjonale veiledere og anerkjent metodikk. Det må settes av nok midler til at dette kan skje på en tilfredsstillende måte. Naturkartlegginger og kunnskap må brukes til å lage konkrete kommuneplanbestemmelser med kvalitets- og funksjonskrav som sikrer naturmangfoldet. Politikerne må ta mer hensyn til forskere og forskningsrapporter i beslutninger. Planer for naturmangfold må kreves i alle kommuner.
PLANLEGGING:
Kommuner og fylker må samarbeide mer og planlegge PÅ TVERS AV GRENSER på kartet. Natur- og klimatiltak må være helhetlige og bærekraftige på LANG sikt. Oslofjorden er et eksempel på et område som må sees på helhetlig og restaureres. Arealnøytralitet må praktiseres og brukes AKTIVT for å hindre forbruk av mer arealer. Planer for naturmangfold må gjøres juridisk bindende.
Strengere dispensasjonspraksis må på plass. NRK-artikkelen «Norge i rødt, hvitt og grått» er et godt eksempel på at vi ikke klarer å se helhetlig på arealinngrep.
DELTAGELSE:
Medvirkningen på kommunalt nivå må bli bedre. Det er for utfordrende for frivillige organisasjoner å delta i høringsprosesser, men de sitter på veldig mye lokal fagkunnskap. Kommuner og fylker må derfor sørge for bedre åpne demokratisk prosesser som faktisk resulterer i aktiv deltagelse. Krav til enkel informasjonstilgang.
Innspillsrunde –
Flere organisasjoner, forskere, næringsaktører m.m. holdt innlegg på tre minutter for ministeren. Alle vil sende inn skriftlige innspill til høringen i etterkant. Høringsfrist: 5. februar 2024.
Her er en kort oppsummering av noen av innleggene:
Akershus fylkeskommune: Viktig med tydelige føringer fra nasjonalt hold.
Plankompetanse og naturkompetanse må styrkes i kommunene.
Fylkeskommunens rolle for å iverksette tiltak må styrkes.
Behov for systematisk restaurering av natur.
Støtte tiltaksplanen for Oslofjorden.
Birdlife Norge avd. Oslo og Akershus, Jan Olav Nybo.
- Vindkraft – en trussel mot fuglelivet.
- Natur må få en verdi, slik at den er dyr å forbruke, lønnsom å restaurere.
- Frihet for kommunene må bli mindre.
- Totalforbud mot nedbygging av myr.
Foto: Kaja Høgås.
Fjellgrensenettverket i Valdres, Ole Morten Fossli (FNF Innlandet).
Utbyggingspress på hyttebygging. Sette langsiktige grenser for nye hyttefelt. Mye natur har allerede gått tapt. Nebygging av natur i området er negativt for beitelandskap, og norsk kulturarv.
Forventning til mer ansvarlig kommunalforvaltning.
Kommunene må forpliktes til å innføre utbyggingsgrenser.
La naturen få førstegangsprioritet. Nok er nok.
Kommunenettverket for klimaomstilling v/ Ragnhild Elisabeth Waagaard.
Et nettverk bestående av 26 kommuner i Buskerud, Innlandet og Akershus.
- Alle klimagassutslipp må være fjernet innen 2050.
- All politikk og alle beslutninger må ta hensyn til at ressursene er knappe.
- Å bli et lavutslippssamfunn, samtidig som tap av natur begrenset, krever en strammere naturpolitikk.
- Kommunenes selvråderett ivaretas, samtidig som rammene fra staten blir tydeligere.
- Et nasjonalt arealregnskap.
- En nasjonal handlingsplan for naturavtalen.
Naturvernforbundet i Buskerud, Martin Lindal.
- Hyttebygging
En halv million hytter, 7000 nye hytter i året. Hyttenorges «olje».
En myte at kommunenorge er i stand til å ivareta naturen. Små forhold – mange roller.
Manglende evne til å tenke arealforvaltning.
Vi må ha større kommuner.
Statsforvalteren må styrkes.
Mer sentral styring.
- Skog
Uavhenging kartlegging.
Naturskogen må kartlegges.
Klima og miljødepartementet må inn i skogforvaltningen.
Prioritere natur.
Maja Aarønæs, Naturforvalter Sabima
Mål om naturpositivitet:
- Arealnøytralitet
- Lovfestede mål : byggeforbud på myr, samt styrke vern om kantsoner langs vassdrag, ålegrasenger.
- Naturregnskap
Maja Aarønæs,Naturforvalter Sabima.
Foto: Kaja Høgås
Til slutt, ved klima- og miljøministeren,
Det er mange ulike interesser som må forankres i felles mål og retning. Bredere mål: En forankring av klima- og miljøpolitikken som folk føler eierskap til.
Opplever en bred enighet om at klima og natur skal sette en ramme for all politikk i Norge, og at Norge skal følge sine internasjonale forpliktelser vi har forpliktet oss til.
1/4 nordmenn er klimaskeptikere. Det betyr at 3/4 ikke er det. Det gjelder nå for oss å få med andelen klimaskeptikere på å nå målene, gjennom strengere rammer og tiltak.
Kan ikke love at klima- og naturmeldingen vil løse alle problemene, men ministeren tror at meldingen vil hjelpe for: Metodikk og kunnskap. Få på plass f.eks. naturregnskap så fort som mulig.
Hvilke tiltak skal vi gjennomføre for å redusere norsk klimafotavtrykk.
Alle må gi og ta litt.
Takk for i dag!