Frivillige foreninger forsøker etter beste evne å gi innspill i enkeltsaker men rår ikke med alt. Ved å sende inn arealinnspill får vi en bedre måte å ta vare på arvesølvet i en kommune og være i forkant av arealprosessene.

Forum for natur og friluftsliv i Akershus og Form for natur og friluftsliv i Vestfold arrangerte kurs om hvordan sikre naturområder for fremtiden, torsdag 17. november. Kurset tok opp hvordan verdifulle naturområder kan sikres i kommuneplanens arealdel gjennom å komme med arealinnspill.

Arealplanprosessen er Arealtoget

Powerpoint fra FNF fra kurset

Frivillige foreninger forsøker etter beste evne å gi innspill i enkeltsaker men rår ikke med alt. Det er derfor viktig å være tidlig ute i planprosessene. Men det kan være vanskelig for den som ikke er utdannet i faget å vite forskjell på alle begrepene og stadiene i arealplanprosessen og vi har derfor forenklet dette til å snakke om arealtoget. For toget går i arealsakene ,på ulike nivå til ulik tid, og det kan sammenlignes med en toglinje med ulike stasjoner på veien.  Så for å være tidligere ute i en sak som handler om utbygging av våre kjære naturområder, må vi følge med allerede når toget er på de første stasjonene. Og de første stasjonene har navn som «Planprogram», «Kommuneplanens arealdel» og «Varsel om oppstart» mm. Her i dette kapittelet skal vi konsentrere oss om stasjonen som heter «Arealinnspill», hvor vi har muligheten for å komme med innspill om områder vi mener er av så stor verdi enten på bakgrunn av naturverdier eller friluftsliv og rekreasjon, at det bør inngå i kommunens arealplan, dvs planen for områdene i fremtidens kommune.

Planprosessen v/ Tine Larsen DSA

Powerpoint fra kurset

Plantyper og forholdet mellom planer og byggesak

Kommuneplanen og dens arealformål er en helhetlig vurdering av hele kommunens areal og skal også vise planlagt utvikling av arealene. Kommunestyret vedtar arealdelen. Kan ikke påklages.

Reguleringsplaner er for et avgrenset område som konkretiserer arealbruk og utbygging kan fremmes av privat forslagsstiller. Reguleringsplan vedtas også av kommunestyret og kan påklages.

Arealdel vs. reguleringsplan. Reguleringsplanene skal i hovedsak følge føringene i arealdelen.

Men kommunen kan omregulerer til reguleringsplan! Det betyr at en detaljregulering kan overkjøre arealdelen om det en er vedtatt sist. Det er siste vedtatt plan gjelder.

Byggesak. Byggesak er den byråkratiske saksbehandlingen for å få godkjenning av kommunen til å bygge. Behandlingen er ingen ny vurdering OM det skal bygges. Det er kun en kontroll om tiltaket følger lover og bestemmelser. Det er mulig å få dispensasjon fra gjeldende regler, men dette er et eget løp. Dispensasjoner er et unntak, og det er ikke rettskrav på den.

Nødbrems
Uansett hvor langt toget har kommet kan kommunen angre seg om det f.eks. er en gammel plan. Kommunen kan benytte seg av midlertidig forbud mot tiltak jf. plan- og bygningsloven (Bygge- og deleforbud). Bygge- og deleforbud benyttes for å gi planmyndighetene nødvendig pusterom til å utarbeide og vedta nye reguleringsplaner eller foreta revisjon av gjeldende planer, herunder arealdelen av kommuneplan. I de tilfeller kommunen/staten savner hjemmel til å kunne fatte «riktig» vedtak vil Bygge- og deleforbud således kunne benyttes for å sikre gjennomføring av planprosess som gir nødvendig hjemmel. Når byggetillatelse er gitt fra kommunen har imidlertid utbygger rett til på å få bygge og kommunen vil få erstatningsplikt dersom nødbremsen og omregulering benyttes etter denne stasjonen.

Kommuneplanen

Kommuneplanen består av to deler:

• Samfunnsdel og handlingsdel
  Ikke juridisk bindende, mye ord som ikke er bindende. Ofte kalt 17. mai-talen, men den er også en plattform for kommende styringsperiode hos kommunen.
• Arealdelen
  Juridisk bindende, for hele kommunen VIKTIGST – prioriter denne

Plankartet og bestemmelsene viser: sånn skal det bli!

Kommunens planmyndighet

AREALFORVALTNING ER POLITIKK!
Alle planer må helt opp til kommunestyret – kan ikke delegeres til utvalg.

Kommuneplaner kan ikke påklages, men det kan reguleringsplanene.
Statsforvalteren vurderer bare jussen ( saksbehandlingsfeil som f.eks. kan være mangelfull konsekvensutredning), ikke politikken. Det er derfor ikke vits i å klage på innholdet i planen.
Men du kan bl.a. klage på:

• At planen er for dårlig utredet, tema som mangler
• At det ikke er gjort vurdering av naturmangfoldlovens prinsipper § 7
• At det ikke har vært høring (sjelden)

Staten kan også styre gjennom overordnede føringer

• Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
• Statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser og statlig arealplan
• Fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning.
  Innsigelse må fremmes så tidlig som mulig i planprosessen og senest innen den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget.

Kommuner kan endre syn og omregulere!
Reguleringsplaner planer går ikke ut på dato

• Mange kommunepolitikere tror de er «bundet» av reguleringsplaner de har vedtatt.
• Ofte skremmer/truer utbyggingsinteresser med erstatningskrav ved omregulering.
• Kommunen kan nesten alltid omregulere et område helt erstatningsfritt.
• Vise til Sigbjørn Gjelsvik når man får erstatningstrusselen!

• Tenk LNF til utbygging, det skjer jo hele tida. Det går også andre vei! Ingen utbygging, tilbake til LNF.

Arealformål  og hensynssoner

• Arealformål – Standard fargekoder, arealformål SKAL fastsettes
• Hensynssoner – skravering, hensynssoner KAN fastsettes (unntak skred og annet farlig MÅ)
• Fastsettes i kommuneplan
• Bygges inn i reguleringsplan og/eller i reguleringsplanens bestemmelser

Arealformål
GODE AREALFORMÅL ER DET VIKTIGSTE!
Det er 3 stk. viktige arealformål natur- og friluftslivsorganisasjonene bør fokusere på.
(Arealformål, jf. pbl . § 11 7 (kommuneplan) og § 12 5 (reguleringsplan))

1. Grønnstruktur
Skal være grønne områder i tilknytning til by eller tettsted, ikke friluftsområder lenger vekk fra bebyggelsen. Kommunen kan gi bindende planbestemmelser for grønnstruktur i kommuneplanen og reguleringsplaner, men de må ha hjemmel i plan- og bygningsloven.

2. LNFR – Lanbruk, natur og friluftsliv (reindrift)
Friluftsområder utenfor tettbygde strøk og store utmarksområder. Store utmarksarealer i fjellet, skogområder og kystområder med mindre bosetninger skal normalt være LNFR.

OBS: Landbruk inkl. skogsdrift, skogsbilveier og hogst.

Underformål a og b
a)Landbruk – (f.eks. bygninger), kan altså bygge i LNFR
b)Landbruk og spredt bygging – Spredt bolig fritids næringsbebyggelse (må ha bestemmelser for dette), kan bygges. I tillegg til landbruk. Eks. Oslo, Sørkedalen.

Kommunen kan gi bindende bestemmelser til LNFR formål i kommuneplanen.
VIKTIG Å FØLGE MED PÅ

3. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone
Ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon. Bestemmelser her kan sikre friluftsområder.

Hva kan det gi planbestemmelser om?

• Må ha hjemmel i pbl
• Kan gis planbestemmelser til
  • Plankrav: før noe skjer, gjør dette (f.eks. må ha reguleringsplan)
  • Tillate i strandsonen: f.eks. kajakkstativ
  • 100m-beltet gjelder bare sjø. Men kommunen kan bestemme at tilsvarende skal gjelde i vassdrag! Få inn planbestemmelser om det. VIKTIG
  • Kantsoner
  • Restriktiv ferdsel i områder med spesielle vernehensyn
  • Sikre verneverdier

Hensynssoner
(Hensynssoner, jf. pbl . § 11 8 (kommuneplan) og § 12 6 (reguleringsplan))

1. Sikrings-, støy og faresoner
2. Sone med særlige krav til infrastruktur
3. Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø
4. Sone for båndlegging i påvente av vedtak (f. eks. midlertidig bygge og deleforbud)
5. Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer
6. Sone hvor gjeldende reguleringsplan skal gjelde uendret

Hensynssoner som gjelder trygghet og sikring (skred o.l.) SKAL være med i arealdelen

• VIKTIGST c) sone særlig hensyn landbruk osv
• Friluftsliv skal være viktigere enn landbruk, bruk hensynssone friluftsliv i LNF-område!!
• Randsone nasjonalparker og landskapsvernområder – KAN SETTE BESTEMMELSER! Ellers bare retningslinjer.

Planprosess og påvirkning

Kunngjøring og planprogram VIKTIG Å VÆRE HER!
Bl.a. aktuelle og reelle alternativer (f.eks. næring) – viktig med alternativer! De må inn her

Høring/offentlig ettersyn – nå våkner folk! Kom på før!

Man kan aldri starte for tidlig!!
Men veldig ofte for sent.

Konsekvenser for grunneier ved et «grønt arealinnspill»?
Det kom inn et spørsmål «grønne innspill» fra organisasjoner kan få konsekvenser for grunneier. Det har ingenting å si økonomisk, grunneier har ingen krav på erstatning. Grunneier må forholder seg til det grøntarealet som er.
Friområder er det derimot annerledes.

Markaloven vs. arealdel
Det kom et spørsmål om hvordan Markaloven og kommuneplanens arealdel agerer. Arealdelen gjelder også i Marka, men føringene ligger i loven. Men randsonen til Marka kan settes som hensynssone friluftsliv.

Eksempel på arealinnspill

v/ Kristin Fredheim, FNF Vestfold

FNF Vestfold utarbeidet et arealinnspill fra organisasjonene til Tønsberg kommune. De ønsket å ta vare på kyststien og mye brukte stier,  naturområder som brukes av barn og unge og grønne lunger/ grønne tilfluktsrom spesielt i pressområder.

FNF koordinerte et samarbeid mellom organisasjonene der de satt sammen, skrev ned begrunnelser for hvorfor område skulle få hensynssone friluftsliv eller bli grønnstruktur, og de tegnet innspillene inn på kart. Innspillene ble sendt inn til kommunen og også presentert for politikerne. De hadde også møte med administrasjonen. Det var positive tilbakemeldinger fra politikerne, bl.a. at de kunne bruke innspillet som argument for å ikke bruke området til utbygging. Administrasjonen var også positive, men usikre på hvordan slike innspill skal angripes.

Heat map Strava viser bruk (stier osv.)

FNF Vestfolds arealinnspill

Oppgave – få oversikt og lag arealinnspill

Hvor er din kommune i kommuneplanprosessen? Hvilken stasjon er arealtoget på vei til?
Dette skal være mulig å finne ved å lete på kommunens nettsider.
For Akershus, se oversikt her.

Hvem kan du snakke med angående kommuneplanprosessen? I administrasjonen og politisk?
Dette skal også være mulig å finne på kommunes nettsider. Det kan imidlertid ofte være litt detektivarbeid. Det er alltid en i administrasjonen som har ansvar for kommuneplanprosessene, og ofte er det ordfører som er leder av kommuneplanutvalgene (ofte bestående av formannskapet og gruppelederne)

Hvordan kan du lage et arealinnspill?
Kommunen ønsker ofte at forslag til arealinnspill skal sendes inn på et bestemt skjema utformet av kommunen. Disse er ofte rettet mot utbyggere. Vi anbefaler derfor å lage et eget skjema. Beskrivelse av dagens bruk, beskrivelse av ønsket bruk, målgrupper og hvordan tiltaket bidrar til utvikling av lokalsamfunnet kan være lurt å ha med.
Se mal og eksempel utformet av FNF her.

Hvordan lager du kart over området du ønsker spille inn?
Hver kommune skal ha en kartdatabase over kommunen. Du finner ofte denne på kommunens nettsider. Kartet pleier inneholde flere kartlag som inkl. arealplankartet og reguleringsplaner. Du kan bruke kommunekart.com på alle kommuner, men om kommunen ikke bruker denne kartløsningen som standard får du ikke med kommuneplankart og reguleringsplaner som kartlag.

Men tegne inn arealer kan du uansett!
Hvordan tegne i kommunekart.com:
Meny – tegn i kart – polygon – velg gjerne fargen grønn på arealet du skal tegne – tegn prikker i terrenget.

Hva skjer videre i kommunen etter arealinnspillene er sendt inn?

v/ Else Marie Moltzau Stuenæs, kommuneplanlegger fra Aurskog-Høland kommune og
Markus Forsberg, kommuneplanlegger fra Eidsvoll kommune

I forkant av kurset var FNF i kontakt med to arealplanlegger fra Aurskog-Høland og Eidsvoll kommuner. De fikk spørsmål som vi ønsket svar på og opptak av møte med disse ble vist på kurset. Oppsummeringen under er basert på opptaket og erfaringer fra organisasjonene.

Hvordan fungerer arealinnspill i kommunene
Kommunene har stor frihet i kommuneplanprosessen etter i plan- og bygningsloven. Kommuneplanprosessen, deriblant hvordan arealinnspill samles inn kan derfor være noe ulik i kommunene.

Arealinnspill sendes stort sett inn fra utbyggere, men det er fullt mulig å sende arealinnspill fra natur- og friluftslivsorganisasjoner også!
Kommunen ber om arealinnspill, men kan gi noen kriterier for hva innspillene ønskes, f.eks. at kommunen har nok boliger, så de ønsker ikke innspill til nye utbyggingsområder for bolig. Andre ganger åpne de for alt. Politikerne gjør derimot hva de vil og ikke alltid som kommuneadministrasjonen legger opp til. TIPS: send inn de områdene du vil uansett! Det kan hende de kommer med allikevel selv om administrasjonen ikke ønsket innspill om akkurat dette.

Når sende inn arealinnspill
I utgangspunktet kan arealinnspill sende inn når som helst. Kommunene samler opp og sparer på dem til rulleringen av arealdelen.

Det er imidlertid smartest å komme med arealinnspill ved varsling om oppstart av arbeidet med kommuneplanen – ofte sammen med offentlig ettersyn av planprogram eller ved varsling av oppstart ved rullering av arealdelen. Ved sistnevnte varsling kan det også i noen kommuner være en egen frist for arealinnspill. MEDVIRKNINGSMULIGHET

Hva skjer videre etter at arealinnspill er sendt inn?

Siling av arealinnspill av kommuneadministrasjonen. Når arealinnspillene har kommet inn (og det ikke lenger er mulig å komme med nye i denne runden) sorterer kommuneadministrasjonen arealinnspillene og gjennomfører en grovsiling av disse. Ofte brukes «trafikklys-metoden» der arealinnspillene som gjennomgås får fargene grønn, gul og rød. Røde innspill er uaktuelle innspill, gule er nedprioriterte innspill og grønne er innspill kommuneadministrasjonen ønsker å gå videre med.

MEDVIRKNINGSMULIGHET (MØTER)

Politisk behandling der politikere kan endre. Revidert forslag med arealinnspill fra kommuneadministrasjonen sendes så til politisk behandling i formannskapet. Politikerne sier sin mening og gjør kanskje litt om på forslaget.

Konsekvensutredning av arealinnspill. Administrasjonen får tilbake forslaget fra politikerne og gjennomfører en konsekvensutredning av arealinnspillene (ofte ved hjelp av en ekstern konsulenttjeneste). Det gule og grønne arealinnspillene utredes. 

Forslaget til komplett arealdel går til politisk behandling. Arealinnspill med utredning + teksten til arealdel behandles politisk og vedtas sendt på høring i formannskapet.

Høring av kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel sendes så på høring med minimum 6 uker til høringsfristen. Noen ganger er høringsperioden på 2-3 måneder for å sikre god tid til med virkning. MEDVIRKNINGSMULIGHET

Høringssvar behandles i administrasjonen. Kommuneadministrasjonen får inn alle høringssvar, gjennomgår disse og utarbeider et revidert forslag til kommuneplanens arealdel.

Revidert forslag til politisk behandling. Det reviderte forslaget går så til politisk behandling. I sakspapirene til politikerne ligger en oppsummering av høringssvarene og alle uttalelser er vedlagt. Mest sannsynlig leser politikerne kun sammendraget. Arealdelen behandles til slutt i kommunestyret og vedtas. Det er vanskelig med endringer etter dette, og kommuneplanens arealdel kan heller ikke påklages.

Medvirkning og kontakt

Vi spurte kommuneplanleggerne om når og hvor organisasjonene kan medvirke i den prosessen som skjer videre etter at arealinnspillene er sendt inn. Det legges ofte ikke opp til løp med invitasjoner til møte med kommuneadministrasjonen, men de tar kontakt om det er behov for mer informasjon. Adminmøte vurderes om det er hensiktsmessig. Vanligvis ikke, stor etterspørsel og lite kapasitet. Alle står derimot fritt til å ta kontakt med kommunepolitikerne til enhver tid. Noen kommuner har også åpne høringer der du kan legge fram innspillene for politikerne. En kan også snakke med politikere før den politiske behandlingen i politiske utvalg og  i kommunestyret. Det er lurt å ta kontakt med politikerne i god tid før den politiske behandlingen. OBS: En god investering er å bygge opp en god relasjon til politikerne i kommunen avhengig av sak.

Andre mulige medvirkningsmetoder etter avgitt arealinnspill:

• Høringslister, alle relevante høringer blir sendt ut til de som står på lista – meld dere på her.
• Følg med på Høringsradaren.no – her legges de fleste saker som angår natur og friluftsliv ut av FNF
• Gjestebud – organisasjonene har regien, og inviterer de som de selv ønsker å snakke med. En oppsummering av møtet sendes i etterkant til kommunen, og oppsummeringen blir med i det videre arbeidet.
• Ungdomsråd som kanal inn – det er lovpålagt å involvere ungdomsrådet i hver kommune i kommuneplanprosessen. Ved å ta kontakt med ungdomsrådet og legge fram innspillene, kan dette også være en vei inn.
• Arealdel og andre planer kan påvirke hverandre – følg med på andre planer også, f.eks. en næringsstrategi der nye næringsområder foreslås. Ved å spille inn naturområdene som ikke må røres her og i kommuneplanens arealdel kan innspillet få større tyngde.

Selv om kommuneadministrasjonen ikke inviterer til møter eller legger opp til at organisasjoner kan legge fram sitt innspill, så ta fortsatt kontakt! Kommuneadministrasjonene har veiledningsplikt. Lurer du på noe (hvor i kommuneplanprosessen er kommunen, hvem har ansvaret i administrasjonen o.l.), ta kontakt!