Foto: Ole Lilleås
FnfNasjonaltAktuelt › Valgkomiteer i fylkene

Valgkomiteer i fylkene

Standardvedtektene for FNF i fylkene sier at årsmøtet i fylket skal «velge valgkomité». FNF i de fleste fylkene har oppdatert egne vedtekter tilsvarende på sine årsmøter nå i 2024. Hvordan skal dette håndteres? Her er noen innspill til tolkning fra daglig leder nasjonalt.

Framdrift

Jeg forstår det slik at med nye vedtekter skal det i utgangspunktet velges valgkomité første gang på årsmøtet i 2025. Det er dermed ikke et krav at det finnes en valgkomité som fungerer og som lager forslag til årsmøtet i 2025. Det vil det være krav til først fra 2026. Noen fylker har ordning med valgkomité allerede og da skal selvsagt komiteen gjøre jobben sin også i forkant av årsmøtet 2025.

Funksjon

Overordnet vil jeg si at valgkomiteen i FNF bør bringe inn et helhetlig perspektiv og ikke frata medlemsforeningene ansvar, men tvert imot tydeliggjøre og plassere ansvaret hos medlemsorganisasjonene.

En valgkomité i FNF bør kartlegge hvordan styret fungerer og er sammensatt  med tanke på udekkede kompetansebehov, demografi, geografi i fylket, samarbeid/konflikt, aktivitet/inaktivitet, brobygging/portvokting og andre faktorer som oppfattes som relevante av organisasjoner og koordinator.

Basert på tilbakemeldinger og egen analyse kan valgkomiteen ha kontakt med organisasjonene i fylket og fortelle om behovene. For eksempel velger Naturvernforbundet i mange fylker FNF-representant på sine fylkesårsmøter. Da vil jeg anbefale dialog mellom FNFs valgkomité og Naturvernforbundets valgkomité, slik at forbundets valgkomité kan gjøre et bedre informert valg. Andre foreninger kan ha et mindre låst system enn det Naturvernforbundet ofte har, men også der vil dialog med aktuelle foreninger være avgjørende for god forankring. Det er både klokt og nødvendig at FNFs valgkomité foreslår kandidater som er ønsket av foreningene de kommer fra. Det er en oppgave for valgkomiteen å argumentere for å velge f.eks. en kvinne fra sørfylket som er god på påvirkning, fordi en helhetlig tanke om styrets sammensetning tilsier dette. Her må dialogen nødvendigvis gå en del fram og tilbake mellom de involverte.

Noen foreninger kan uansett trenge en god påminning fra valgkomiteen om at FNF trenger en dugende kandidat.

Dertil kommer at styreleder skal velges i FNF. Valgkomiteen i FNF vil uansett ha en selvstendig rolle i å foreslå leder.

Valgkomiteen skal fri koordinator fra rollen til å «utpeke» egen oppdragsgiver. Samtidig bør koordinators observasjoner og synspunkt være svært viktig informasjon for valgkomiteen.

Vi har tidligere hatt eksempler på styrer med høyt konfliktnivå, hvor valgkomiteen har tatt tak og fått nytt fungerende styre på plass etter å ha involvert de mest aktive medlemsorganisasjonene. Slik sett er valgkomiteen en sikkerhetsventil for de sjeldne, dårlige dagene.

Hvem skal vi velge?

Tenk på funksjonene. Valgkomiteen skal bidra til å løfte perspektivet og spørre om styret fungerer som det skal. Og de få anledningene hvor svaret er nei, bidra til å løfte toget tilbake på sporet.

Det tyder på at folk med organisasjonserfaring / organisasjonsforståelse, evne til både å lytte og å si fra og som har forståelse og hjerte for FNF vil være godt egnet.

Arbeid videre

Jeg tenker i utgangspunktet at FNF i fylkene ikke trenger ytterligere standardisering av hvordan dette skal løses praktisk og formelt. Derfor tar jeg ikke nå initiativ til noe standard oppdragsbeskrivelse til valgkomiteene utover det jeg har skrevet her. Sannsynligvis finner man gode løsninger i hvert fylke, men om FNF i fylkene er tydelig på et behov for å lage noe felles ser jeg gjerne nærmere på det.

Alle ansatte og tillitsvalgte som har synspunkter, spørsmål eller ønsker en god diskusjon er hjertelig velkommen til å ta kontakt!