Tillitsvalgte i FNF i fylkene, nasjonalt styre og ansatte i FNF og de nasjonale organisasjonene var samlet på Gran 29/11- 1/12 2023 for å ta status for arbeidet og stake ut kursen videre. Se program her. Til sammen 6o medlemmer av FNF-familien deltok. Full deltakerliste her.

De nasjonale organisasjonene fikk ordet etter tur og understreket betydningen av FNF-samarbeidet på fylkesnivå. FNF representer en sakkunnskap og en koordinerende kraft av stor betydning for DNT, NJFF, Naturvernforbundet, Norsk Friluftsliv og FLs arbeid med natur- og friliftslivsarealene i landets fylker og kommuner.

FNF-arbeidet i fylkene – hvordan går det og hvordan utvikle det videre?

Tillitsvalgte diskuterte ulike aspekter av hvordan arbeidet i fylkene går, med representanter fra FNF nasjonalt, og meldte tilbake blant annet følgende:

Hvordan fungerer samarbeidet mellom organisasjonene?
Alt i alt fungerer samarbeidet bra, men kanskje aller best i styrene. Det kan være utfordrende å få alle tilsluttede til å bidra. Det er naturligvis uenigheter om en del saker mellom organisasjonene. FNF i de fleste fylkene bruker tid på å jobbe med saker som man er enige om og de fleste leverer høringssvar uten at alle organisasjoner signerer. Styremøtene er viktige møteplasser for diskusjon og deling av informasjon om hva de enkelte organisasjonene er opptatt av.

Involvering av organisasjonene i fylket? 
Engasjementet og involveringen varierer litt fra sak til sak. Noen organisasjoner er mer aktive, mens andre ikke er så opptatt av hva som skjer i FNF. Organisasjonene har også ganske ulik kapasitet. Det gjøres tiltak for å få alle til å delta, som for eksempel egne møter og målrettet informasjon om arbeidet som gjøres i FNF. Noen organisasjoner har også FNF som punkt på agendaen i sine egne styremøter eller andre møteplasser.

Hva gjør vi med dem som er små eller inaktive?

Noen fylker opplever manglende respons fra flere organisasjoner, og man stiller seg spørsmålet om hvor mye fokus man skal legge på alle medlemmer i forumet. Kanskje skal man rydde opp litt i tilslutta organisasjoner og få svar på om de som er inaktive faktisk ønsker å være medlemmer i forumet. Det er en oppfatning om tilslutning til FNF forplikter til et minimum av aktivitet. Det er ikke sikkert alle organisasjoner har et tilstrekkelig klart bilde av FNF og hva FNF kan bidra med for dem. Økt kontaktvirksomhet fra koordinator kan bidra til økt kunnskap og engasjement hos de tilsluttede organisasjonene.

Hvordan går saksarbeidet? Suksesser, interne og eksterne utfordringer  
At man har en ansatt koordinator anses som svært viktig for arbeidet i fylket. Styret har ansvar for og må hjelpe til med å prioritere saker i fylker med stort press. Saker hvor FNF kommer tidlig inn bør prioriteres, og en viktig oppgave er å balansere utbyggingsinteressene og ansvarliggjøre utbyggere. Det er vanskelig å kontrollere måloppnåelse, men i svært mange tilfeller handler det mest om å dra i riktig retning, ikke nødvendigvis få fulle og hele seire. Det kan også være utfordrende å sette av tid til å følge opp avgitte uttalelser; hva skal man bruke tiden og oppmerksomheten på – gå dypere i færre saker eller forsøke å dekke mange saker?

Hvordan fungerer arbeidsgiverfunksjonene og samarbeidet mellom nasjonalt og FNF i fylkene?

Hva fungerer bra: 
Det er positivt at det er en felles funksjon som har arbeidsgiveransvaret. Det skaper kontinuitet og frigir tid som styrene i fylkene kan bruke på saksarbeid. Bra at noen har ansvaret i tilfelle det blir konflikt i fylket eller oppstår andre vanskeligheter.

Områder der vi kan møte utfordringer: 

Det kan være uklart hvem som bestemmer, og det kan bli en utfordring dersom det er stort avvik mellom strategiske satsningsområder nasjonalt og i fylkene. Det er en «ensom» stilling med høy arbeidsbelastning, hvor man blir sårbar. Koordinatorene ønsker mer konkurransedyktige betingelser.
Koordinator saksbehandler på vegne av andre enn seg selv, og det er derfor viktig at man har tydelige forventningsavklaringer og at organisasjonene verdsetter koordinator og innsatsen som gjøres.

Hva er viktige premisser for at det skal fungere godt: 

Viktig at det må være en balanse mellom hvor mye det nasjonale leddet setter rammer og det er nok rom igjen til at de faglige prioriteringene skjer i fylkene.  Det nasjonale leddet har særlig et teknisk arbeidsgiveransvar. Koordinatorene må ha nettverk og faste møteplasser hvor de kan dele kunnskap mellom seg og med medlemsorganisasjonene. Regionale styrer medvirker ved ansettelser. Det kan være en utfordring med vikar i stillingen, men det er også muligheter for at det kan fungere bra. Det er en fordel med vikarer som har kjennskap til stillingen og jobben fra før, så kanskje det er mulig at alle koordinatorer er en felles ressurs som kan være med å ta av for økt belastning i et fylke eller at det kan etableres en ambulerende vikarordning eller liknende?

Friluftslivets År 2025

Prosjektleder Marte Bøhm Nordahl og kommunikasjonsansvarlig Bjørnar Eidsmo fortalte om rammer og planer for Friluftslivets år 2025. Visjonen for året er at “Alle skal finne sin friluftsglede”. Det er et mål å synliggjøre friluftslivets verdi for enkeltmennesket og samfunn, å øke oppmerksomheten rundt friluftsliv og bidra til økt deltakelse i friluftslivsaktiviteter i hele befolkningen. 

Friluftslivets år skal løfte frem:  

• Friluftsliv i nærmiljøet 
• Friluftsliv for alle 
• Bærekraftig friluftsliv 
• Ivaretagelse av natur  
• Friluftslivets helsefordeler  
• Frivillighet 

Prosjektet søker å bygge brede allianser med mange aktører og å nå ut i alle fylker.  

Innspill fra salen: 

• Uansett aktivitet skal alle kunne finne sin friluftsglede, så lenge det går på naturens premisser
• FNF skal ikke finne på noe nytt, men kan bidra til å synliggjøre det som allerede skjer 
• FNF oppfordres til å støtte FÅ og bidra til å få friluftsliv, areal- og naturverdier på dagsorden. For eksempel kan FNF arrangere fagdager/seminarer om disse temaene.
• Selve friluftsaktivitetene ligger hos friluftslivsorganisasjonene, men det kreves ressurser.
• Gjerne kombinere aktivitet og budskap i et tverrfaglig samarbeid. 

FNFs styreleder, Eldar Berli, gjorde rede for diskusjon og vedtak i nasjonalt styre. FNF nasjonalt har som grunnholdning å heie på FÅ25 som en mulighet til å få fram alt det gode som skjer i friluftslivet og at friluftslivet får med flere. Det nasjonale styret mener samtidig at FNF-koordinatoren ikke skal være koordinator for FÅ fordi koordinatoren er en knapp ressurs som særlig skal prioritere arealsaker.

Trusler mot natur- og friluftslivsinteressene

Christian Steel fra Sabima innledet om arealtap, naturkrise og naturregnskap, Siren Juliussen fra DNT om energi, og de nasjonale organisasjonene om sine hjertesaker og hovedbekymringer i arealforvaltningen og -poltikken for de kommende årene.

Truslene mot arealer for natur og friluftsliv ble diskutert grundig i regionale grupper. Dette vil være med å styrke grunnlaget for samarbeid på tvers mellom FNF i de ulike fylkene. Deltakerne framhevet særlig disse kildene til tap av naturarealer som kommende hovedutfordringer: 

• energiutbygging og kraftlinjer
• oppdrett
• gruvedrift
• uthuling av vern
• veiutbygging
• turisme (i form av fritidsboliger med veier, løyper, alpinbakker, gondoler mm).

Meninger om veien videre

Hovedtemaene for diskusjon var

• FNFs plass i samarbeidet mellom natur- og friluftslivsorganisasjoner
• hvordan FNF kan bli et skarpere instrument i arealsaker
• hva FNF nasjonalt og de nasjonale organisasjonene kan bidra med for å gjøre FNF til et slikt skarpere instrument

FNFs rolle i samarbeidet

Gruppene diskuterte FNFs rolle i samarbeidet mellom organisasjonene på nasjonalt og fylkesnivå. Det var litt ulike oppfatninger om hvor tydelig FNFs rolle og mandat er, spesielt når det gjelder å framføre budskap utad på fylkesnivået. Gruppene delte tanker om hvordan FNFs synlighet og rolle regionalt skal være. Diskusjonen ga inntrykk av at mange vil kunne samle seg om at:

• Det er et ønske at organisasjonenes engasjement kommer fram i offentligheten i størst mulig grad.
• Det er mye bedre at koordinator framfører organisasjonenes synspunkter på møter og i offentligheten, enn at ingen gjør det. Møter på dagtid, og manglende kapasitet hos organisasjonene gjør at koordinator en del ganger kan bli den eneste tilgjengelige med god sakkunnskap.
• FNF og koordinatoren bør bygge nettverk med og være godt kjent for saksbehandlere og andre fagpersoner på kommune- og fylkesnivå.
• Vi bør jobbe for en kultur for eierskap til det organisasjonene har skapt sammen i FNF. Organisasjonene som deltar i samarbeidet, kan mer enn gjerne omtale uttalelser fra FNF som de har sluttet seg til, som sine egne i samarbeid sin navngitte FNF-partnere. Samarbeidsarrangementer innen FNF kan gjerne omtales på samme måte. FNF er et samarbeid som alle deltakere eier. Resultatene er samskapt.

Skarpere instrument i arealsaker

Diskusjonene dreide seg om hvordan FNF kan påvirke mer effektivt i arealsaker. Dette inkluderte ideer som å være tidligere inne i planprosesser, lage kommunikasjonsplaner og øke synlighet for og engasjementet fra medlemsorganisasjonene. Viktigheten av å være synlig, ha tydelige standpunkter og gode nettverk ble trukket fram.

Naturkartlegging, planvask, arealnøytralitet, arealregnskap, klager på vedtak og reguleringsplaner, deltakelse i regionalt planforum, verdisetting av natur, livsgrunnlag uten nye hytter og bygging av brede allianser, som f.eks. fjellgrensenettverk var blant foreslåtte virkemidler og tema som ble spilt inn.

Bidrag fra FNF nasjonalt og nasjonale organisasjoner

Gruppene kom med forslag til hva FNF nasjonalt og de nasjonale organisasjonene kan bidra med. Dette inkluderte kompetanseheving, bedre faglig utveksling, styrket engasjement i organisasjonene og kultur for eierskap, og tydeligere kommunikasjon om standpunkter og prioriteringer. Eksempler som ble trukket fram er formidling av vedtak, uttalelser, arrangementer og kunnskapsressurser fra de nasjonale organisasjonene. Det inkluderer også utvikling av de regelmessige kontaktmøtene mellom koordinatorene og nasjonale organisasjoner, og direkte uformell kommunikasjon 1:1 for gjensidig kvalitetssikring og oppdatering eller drahjelp i konkrete saker. De nasjonale organisasjonene kan jobbe for økt kunnskap om FNF i egne organisasjoner, fremme en kultur for eierskap til FNF-saker ut i egen organisasjon og arbeide for at fylkesleddene etablerer effektive kanaler for FNF-samarbeidet, for eksempel ved å oppnevne FNF-kontakter.

Oppsummeringspunkter til oppfølging

• Tydeliggjøre roller og mandater: Styringsdokument; arbeidsgiver og oppdragsgiver
• Ivareta ansatte og søke bedre vikarløsninger
• Styrke kultur for eierskap til det som er samskapt i FNF i hvert fylke.
• Prioritering av og tidlig involvering i arealsaker.
• Økt faglig støtte og utveksling mellom FNF i fylkene og nasjonale organisasjoner.
• FNF  som møteplasser for bedre samarbeid.

På landssamlingen hadde vi grundige, gode og ærlige diskusjoner om FNFs rolle, effektivitet i arealsaker, og samarbeidet innen FNF-familien. Disse diskusjonene danner et godt grunnlag for det videre samarbeidet og strategisk planlegging for Forum for natur og friluftsliv.

Tusen takk til alle deltakere!